 Foto: Jensens (Wikimedia Commons) 2008 (SAH) er en regional institusjon innen Arkivverket med ansvarsområde som omfatter Innlandet fylke. Det ble opprettet i 1917 under navnet Stiftsarkivet i Hamar, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAH skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen de to fylkene, men tar også i mot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivet har i dag ca. 10 000 hyllemeter arkivmateriale, derav 600-700 hyllemeter privatarkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner (ca. 300 enkeltarkiver). Av større privatarkiver kan nevnes brenneriene Løiten, Atlungstad og Strand, bankarkiver og arkivet til Rena Kartonfabrik A/S. Materialet strekker seg fra 1600-tallet til 1990-årene. Les mer …
 Motiv fra Fred. Olsens gate omkring 1935, kort tid etter at gata skifta navn. Foto: Ragnvald Væring. er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Fred. Olsens gate, men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata. Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er Dronningens gate. Gatene Skippergata, Fred. Olsens gate og Strandgata fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren Willem Coucheron utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate. Les mer …
 Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten. Foto: fra Griniboka, bind II, side 599 var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart. Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.
Les mer …
 Edvard Drabløs les Ivar Aasens brev og dagbøker. Foto: Leif Ørnelund (fødd 1. april 1883 i Sykkylven, død 27. april 1976 i Oslo) var skodespelar, fødd og oppvaksen på Dravlaus i Velledalen, Sykkylven kommune. Foreldra var Jens Helgesen Drabløs (1856–1925) og Olave Velle (1852–1917). Edvard Drabløs vart i 1920 gift med Astrid Peersen (1895–1979). Edvard Drabløs var i nesten heile sin karriere ein av hovudkreftene ved Det Norske Teatret, som han hadde vore med å grunnlegge. Drabløs var æresmedlem i Norsk skuespillerforbund, fekk Statens kunstnarløn frå 1959 og vart riddar av St. Olavs Orden i 1953. Les mer …
 Lauritz Bergendahl ca. 1910. Foto: Gabrielsen/Oslo Museum. (født 15. januar 1887 på Skansebakken i Sørkedalen i Aker, død 15. april 1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt, aktiv i en relativt kort tidsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, fram til rundt 1915. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp, og var Norgesmester og Holmenkollvinner flere ganger. Lauritz Bergendahl var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-1997). Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstid som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913. Les mer …
 Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien. er et boligfelt på Bekkelagshøgda i Oslo, i Bydel Nordstrand. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Erlandstuveien, Høgdefaret, Fredveien, Samvirkeveien, Smedstusvingen og Sandstuveien, og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt Jacob Christie Kielland. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av Gunnar Bjerke. Les mer …
 Per Vigstad, truleg ved hytta til A.I. Odden i Skjåk. Fotograf ukjent. (fødd i Skjåk 9. oktober 1867, død i Oslo 6. januar 1959) var skulemann, jurist og embetsmann. Han var tilsett i Kyrkje- og undervisningsdepartementet frå 1902 til han vart pensjonist i 1938. Som ekspedisjonssjef ved departementets avdeling for folkeskulevesenet frå 1919 stod han sentralt i arbeidet med å realisere einskapsskulen.
Vigstad var oppvaksen i yttarste fattigdom. Som elleveåring flytta han heimefrå for å vere gjetargut på Vestlandet. Såleis visste han godt frå eiga livserfaring kor viktig det var å skape utvegar til fullverdig utdanning for alle og einkvar med evner og vilje til det.Foreldra var Anne Persdotter frå Larskvea under Nord i Lund i Skjåk (1830-1927) og Sylfest Syversen frå Blikka under Bakke i same bygda (1830-1887). Per var den femte av i alt sju sysken (eit av borna døydde som spebarn). Dei tre fyrste var fødde før foreldra gifta seg. Da den fjerde vart døypt 23. juni 1861, var foreldra nyleg blitt gift og budde på plassen Kvernroa under Holmork. Les mer …
 Dette kartet fra 1887 viser grensene for de to store byutvidelsene på 1800-tallet. er en serie justeringer av Oslos grenser for å innlemme nye byområder i byens administrative område. Gjennom disse utvidelsene har Oslo gått fra å være en liten flekk inn i Aker fogderi og senere Aker herred, til å bli det storbyområdet vi kjenner i dag. Grensejusteringene har i stor grad vært svar på en ikke planlagt utvikling, der forsteder sprang opp og den urbane bebyggelsen spredte seg utover. Det hele kulminerte i 1948, da alt som var igjen av Aker herred ble slått sammen med Oslo, og byen dermed mangedoblet sitt areal. Sammenslåingen mellom Oslo og Aker trådte i kraft 1. januar 1948, og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere. Les mer … | 
.jpg)