Forside:Bodø kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt om til automatisk mal)
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Bødo}}
{{Kommunemal
 
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal underside|Om forsiden|tittel=Om forsiden|bilde=1804 Bodo komm.png}}
|Distrikt              = Salten
<!-- Høyre kolonne -->
}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside kategoritre|Bodø kommune}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for Bodø}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside liste|Liste over artikler om Bodø}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Bodø}}}}
{{Forside sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for Bodø}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Nåværende revisjon fra 21. okt. 2010 kl. 23:31

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Bodø kommune
1804 Bodo komm.png
Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB.

Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004.[1] For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 .[2]

I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol.

Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.

Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.
Bodin prestegård var prestegård for Bodin prestegjeld, et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av Salten. Gården lå like ved Bodin kirke og Bodøgård. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra Hangåsbukta ved Bodøsjøen i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte Rønvikjordene, men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest . På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som Nordland kultursenter. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.   Les mer …

Oversiktsbilde fra Harstadhamn og Hamnneset. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i 1956.
Historien om Norull er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i Svolvær i 1898 vedtok å bygge ut Bertnes ullvarefabrik ved Bodø, og Gausvik ullvarefabrikk i Gausvik ved Harstad ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. I september 1958 var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og Sør-Norge for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd.   Les mer …

Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931.
Foto: Nasjonalbiblioteket.
Gustav Gottfried Kielland (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1980: Utsnitt av nekrolog over Ola Abrahamsson.
Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening.   Les mer …

Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …

Straumbåt i Saltstraumen Museum.
Foto: Olve Utne
Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og KvælRøkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bodø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler