| Om Bodø kommune
|
| Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB.
Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004.[1] For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 .[2]
I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol.
Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø.
Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra
1983. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Hans Misvær. Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984. (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket. Les mer …
Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Bø på Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Det fikk navn etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda. Les mer …
 Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931. Foto: Nasjonalbiblioteket. (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1980: Utsnitt av nekrolog over Ola Abrahamsson. (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening. Les mer …
Hildur Rørdam (født 10. januar 1854 i Kristiansand, død 1914) var lærer og politiker, og ble i 1901 valgt inn i Bodø kommunestyre for Venstre. I folketellingen fra 1865 for Kristiansand bor hun hos sin mor, Marie Rørdam, som da var en 39 år gammel tollbetjentenke som forsørget seg som syerske. Hildur hadde fire søsken som også bodde hjemme. Hildur Rørdam tilbragte mange år i Mellom- og Sør-Amerika før hun til sist slo seg ned i Bodø. Hun utdannet seg til lærer, og i 1880 begynte hun å arbeide ved Bodø kommunale middelsskole. I 1898 flyttet hun over til Bodø folkeskole. Les mer …
 Blikkenslager Andreassens foretaksmerke. var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bodø kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
