Forside:Bodø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Bodø kommune Bodø kommune er en bykommune som ligger i Nordland fylke, nærmere bestemt i Salten. Tettstedene Løding, Løpsmarka og Misvær er de andre som nevnes av SSB. Stedsnavnet Bodø er på lulesamisk Bådåddjo og pitesamisk Buvvda. For byen Bodø/Bådåddjo er det norske og lulesamiske navnet sidestilt ved navnevedtak i kommunen med virkning fra 9. desember 2004. For kommunen som sådan har Kongen i statsråd vedtatt den norske varianten som offisiell navneform med virkning fra 1. januar 2005 . I øst grenser kommunen mot Fauske, i nordøst mot Sørfold og i syd mot Beiarn og Gildeskål. 24. juli 1959 fikk Bodø nytt kommunevåpen ifølge kongelig resolusjon, og dette har en gyllen sol med tolv spisser på rød bunn. Solen symboliserer midnattssolen, og viser til at Bodø er den sørligste byen i landet som har midnattssol, og den byen som ligger nærmest polarsirkelens nordside. Nyholmen som består av Nyholms Skandse (1810–35), Nyholmen fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–) er kommunens tusenårssted. Bodø har eget vinmonopol. Kommunegrensene har to ganger blitt regulert etter 1951, 1. januar 1959 resulterte dette i 1303 personer ble overført fra 1843 Bodin til 1804 Bodø, og 1. januar 1984 ble 22 personer overført fra 1845 Sørfold til Bodø. Videre ble Bodin slått sammen med Bodø 1. januar 1968, og 1. januar 2005 ble Skjerstad og Bodø slått sammen under navnet Bodø. Kommunens administrasjon holder til i byen Bodø. Kommunen har i 2010 åtte kirker, Bodin kirke fra ca 1240, Bodø domkirke fra 1956, Kjerringøy kirke fra 1883, Misvær kirke fra 1912, Rønvik kirke fra 1997, Saltstraumen kirke fra 1886, Skjerstad kirke fra 1959 og Tverlandet kirke fra 1983.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Oversiktsbilde fra Harstadhamn og Hamnneset. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i 1956. Foto: Widerøes Flyveselskap / Sør-Troms museum Historien om Norull er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i Svolvær i 1898 vedtok å bygge ut Bertnes ullvarefabrik ved Bodø, og Gausvik ullvarefabrikk i Gausvik ved Harstad ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. I september 1958 var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og Sør-Norge for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd.   Les mer … Det Norske Totalavholdsselskap sitt merke ved inngangen til 1900-åra Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap oppsto som en følge av at Nordland krets av D.N.T. ble delt i to etter kretsmøtet i 1895 der delingsforslaget ble fremmet som en følge av reint geografiske forhold. Det Norske Totalavholdsselskap sitt landsstyre godkjente uten videre det delingsforslaget som var blitt fremmet under avviklingen av kretsmøtet i Kabelvåg. Men delingen viste seg snart å ha vært for «snever», i den forstand at distriktene fortsatt var vanskelige å administrere fordi de var så store i utstrekning.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 18. juli 1980: Utsnitt av nekrolog over Ola Abrahamsson. Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne. Han var bosatt i Åsgårdstrand i en årrekke. Abrahamsson utsmykket tre Hurtigruteskip, og han malte altertavlene i Vangsåsen kirke og i Misvær kirke. Han drev også malerskole i Horten og i Tønsberg, og var med på å stifte Bodø Kunstforening.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Petter og Sophie Engen, 1870-åra. Foto: Ukjent. Nordlandsmuseets bildesamling. Peter Johannessen Engen (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet. Han var også politiker.Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gårdbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år.   Les mer … Blikkenslager Andreassens foretaksmerke. Andreassen var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Bodø kommune Bibliografi: Bodø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bodø kommune Bodø kommune Kjerringøy ingen underkategorier Nordlandsmuseet Bilder fra Nordlandsmuseet Saltstraumen ingen underkategorier Skjerstad ingen underkategorier Støver ingen underkategorier Valosen ingen underkategorier   Andre artikler Ordførere i Bodø Hanna Mustaparta (1906–1993) Karl N. Hanssen Peter Johannessen Engen Ternholmen fyrstasjon Bodøsang Hålogaland krets av Det Norske Totalavholdsselskap Carl Helge Mortensen Faxsen (skandferkutter, 1916) Eivind Nilsen Ole Peder Rolandsen Nicolai Marcelius Helgesen Guttorm Narum Helene Othelie Alfheim Frank Øvrewall Jan Roald Johansen Bodø havn John Johansen (fotograf) Ivar Øiesvold Johnson & Sotberg Kristian Skar (f. 1895) Hanna Johnsen Tverlandet avholdslag Bjarne Eugen Hexeberg Thorstein Brændmo (f. 1886) Sissel Solbjørg Bjugn Henrik Helliesen (1791–1861) Jesper Andersen Kolderup (d. 1724) Aksel Austdal Espen Jørgensen (1994–2011)