 Hans Jensen. Foto: Faksimile fra Drammens tekniske forenings jubileumsskrift (1930) (født 18. mars 1881 i Drammen, død 11. september 1963 i Skoger) var ingeniør og fabrikkbestyrer, samt lokalpolitiker og en kjent friluftsmann, skribent og lokalhistoriker. Han bodde en tid på gården Lillemoen på Gulskogen, men bosatte seg seinere på Konnerud. Les mer …
Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra Ytterkollen på Nedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.
Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.
Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i « De Sandvigske samlinger» på Maihaugen. Les mer …
 Steinberg hengsle. Foto: Eiker Arkiv Steinberg hengsle var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i Nedre Eiker. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk ved hengslet, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.
Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet 1746, som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen. Les mer …
 Solberghytta i Nedre Eiker. , eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter « Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. Les mer …
 Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912. Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.
Les mer …
| 
.jpg)
