Forside:Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = er }}»)
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Øvre Eiker}}
{{Distriktsmal
 
|Flertall(er/ar)      = er
 
}}
{{Forside underside|Om forsiden|bilde=egers prestegield2.jpg|tittel=Om forsiden}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 25%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Øvre Eiker kommune}}
{{Portal kategoritre|Nedre Eiker kommune}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Øvre Eiker}}}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Nedre Eiker}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 60%; float: left;">
{{Portal liste|Liste over artikler om Øvre Eiker}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Øvre Eiker}}}}
{{Portal liste|Liste over artikler om Nedre Eiker}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Øvre Eiker}}}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2013 kl. 11:25

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.
Hokksund meieri var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S.   Les mer …

Den 120 meter lange dekningsgraven.
Foto: Brastad/Eiker Arkiv

Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke i Drammen kommune. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.

I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud.   Les mer …

Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer …

Tingstua i 1913.
Tingstua er en bygning som ligger i Storgata i Hokksund, med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten 1838. Eiendommen fikk betegnelsen Hus no.32 i Haugsund, og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten 1840 og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for herredsretten i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede Egers sparebank seg i bygningen.   Les mer …

Muggerud skole
Foto: Jan M. Keus

Muggerud skole er en tidligere skole på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Skolekretsen ble dannet ved innføringen av fastskole i 1860 og omfattet den sørvestre delen av det som hadde vært de gamle omgangsskolekretsene Vestre Eikernstrand, Åssiden og Lurdalen. Til skolen sognet gårdene Stablum, Løvstad, Kårtvet, Krekling, Pinsle, Nordli, Vego, Spissholt, Basserud, Jørandrud, Foterud, Rustand og Muggerud. Det var Muggerud som ga navn til skolen.

Skolen var todelt, med de tre yngste kullene i småskolen, de fire eldste i storskolen.

I perioden fra 1860 til 1881 skal det ha blitt holdt fastskole i bryggerhuset på gården Rustand (gnr.150/1). Muggerud skole ble bygd i 1881, på bygslet tomt under gården Foterud (gnr.149/1). Fram til begynnelsen av 1900-tallet skal det i perioder ha vært felles lærer med Bollerud skole. Stillingen som organist i Fiskum kirke var knyttet til posten som lærer ved Muggerud.   Les mer …

Fiskum gamle kirke og prestegården.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1965)
Fiskum gamle kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler