Forside:Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = er }}»)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Navigasjonsfeltgenerering|Eiker|nivå=distrikt}}
{{Distriktsmal
 
|Flertall(er/ar)      = er
 
}}
{{Forside underside|Om forsiden|bilde=egers prestegield2.jpg|tittel=Om forsiden}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 25%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Øvre Eiker kommune}}
{{Portal kategoritre|Nedre Eiker kommune}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Øvre Eiker}}}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Nedre Eiker}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 60%; float: left;">
{{Portal liste|Liste over sider om Øvre Eiker kommune}}
{{Portal liste|Liste over sider om Nedre Eiker kommune}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|category=Øvre Eiker kommune}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|category=Nedre Eiker kommune}}
{{Portal sisteteaser|count=3|F1|category=Øvre Eiker kommune}}
{{Portal sisteteaser|count=3|F1|category=Nedre Eiker kommune}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2013 kl. 11:25

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Mortenssaga i 1927.
Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv
Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.
Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern). Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.   Les mer …

Eiker Janitsjar
Eiker Janitsjar ble stiftet som Veterankorpset 17. mai -94 den 17. mai 1994 og fikk sitt nåværende navn 15. mai 2009. Bakgrunnen for stiftelsen var at tidligere medlemmer av skolekorpset i Mjøndalen var tilskuere til 1. mai-toget i 1994. De savnet å spille i gatene og være medlem av et korps, og dermed fikk de idéen om å starte et eget korps for tidligere medlemmer. Prosjektet "Veterankorpset 17. mai -94" ble startet med Ernst Kristensen som dirigent. Tiltaket ble så vellykket at korpset allerede 17. mai samme år kunne stille med 4 marsjer og 31 musikanter i gatene.   Les mer …

Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.
Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved SteinbergNedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595.   Les mer …

Smedbrua krysser Fiskumelva.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Smedbrua, en av landets eldste steinhvelvsbruer, ligger langs Gamle Kongsbergvei, en del av Sølvveien (den gamle kongeveien), i Øvre Eiker kommune. Den krysser Fiskumelva med et spenn på 8,3 meter.

Brua ble bygget i 1767 av steinmurere fra Kongsberg Sølvverk. Den erstattet da en eldre bru av tre.   Les mer …

Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherreEiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området. Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens.   Les mer …

Elever fotografert på gården Fossesholm
Den første amtsskolen i Buskerud ble opprettet i januar 1876 med Eiker som vertskommune, og skolen ble holdt i Storstua ("Riddersalen") på gården Fossesholm (gbnr.39/2). Da det året etter ble opprettet en amtsskole også i Sigdal, fikk skolen på Fossesholm navnet Buskerud Nedre Amtsskole. Seinere var det i perioder også egne amtsskoler i Numedal og i Lier.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler