Forside:Heimar og folk i Bykle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Bjørnarå Der heime 24.1.2006. Attanfor den gamle stoga skimtar ein det nye huset til Torgeir og Magnhild Bjørnarå frå 1980.
Foto: Aanund Olsnes

Bjørnarågardane ligg der elva frå Bjørnarådalen renn ut i Otra. Her utvidar elva seg til ein stor hyl, og svingar beint søretter. Gardane ligg på nordsida av hylen. Avstanden frå Bykle kyrkje langsetter riksvegen er omlag 10 km. Bjørnarå er den sørlegaste garden i Bykle, så granneeigedomane mot sør ligg i Valle.

Gardsnamnet er greitt nok: Bjørn er 'bjørn', å er 'å', og endinga -ar er ein gamalnorsk genitiv, så tydinga er altså 'elva åt bjørnen'.

Når det gjeld alderen på garden, har me ingen registrerte oldfunn å stø oss til, og gardsnamnet fortel berre at garden iallfall er eldre enn 1350. Om han i røynda er endå mykje eldre, som han godt kan vera, er då vanskeleg å ha noko avgjort meining om.

Fyrste venda ein finn staden nemnd er i bygningsskattelista for Akershus frå 1595, som fortel at Bjørnarå er ein «øydegard» i Bykle, men ikkje gjev opp namn på nokon som bur der. Den fyrste oppsitjaren me får vita namnet på dukkar opp i ei skatteliste frå 1610. Han kjem me attende til om litt.

Garden vart rekna som «øydegard» i skattelistene inntil 1627, då han rykte opp til «halvgard». Skylda på garden sto i 1624 i 2 1/2 hud, men vart i 1647 redusert til 1 1/2 hud (= 6 geiteskinn = 18 kalveskinn = 36 nottungar).   Les mer …

Systog 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Systog er eitt av bruka på Trydal i Bykle kommune, og truleg det opphavlege hovudbølet. I avsnittet om det udela Trydal kom me til at brørne Tarald og Svenke Torgrimssøner truleg dela garden ikkje lenge etter at dei hadde overteke han i 1578, og at Svenke var den fyrste kjende oppsitjaren på det austlegare av dei to bruka, altså i Systog.

Om familiane til Tarald og Svenke vantar det ein del opplysningar, men etter det Alfred Ryningen har funne ut, var dei søner åt Torgrim Ulvsson på Brottveit (jfr. Valle III, 315 f). Når det gjeld Svenke, veit me ikkje kven han var gift med, men me kjenner til at han hadde iallfall ein son, og eit brev frå 1597 tyder på at denne sonen har vore oppsitjar på eit bruk i Trydal alt ved det leitet. Om dette er rett, har han nok overteke bruket åt faren fyre dette året, og då vil me tru at Svenke har vore død.

  • Svenke Torgrimsson Brottveit, til stades 1578, d fyre 1597(?)
g m ukj. Born, iallfall:

Haugen 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Haugen i Hoslemo i Bykle kommune ligg vestom Nordigard med tunet i omlag same høgde som Nordigardstunet. I utgangspunktet var det plass under det udela Uppigard, det vart busett i 1874 eller 1875, og matrikulert til eit sjølveigande småbruk 15-16 år seinare.

Dei fyrste som budde her var Ånund Sigbjørnsson og familien hans. Han var frå Vatnedalen Der hite, og son åt Sigbjørn Knutsson på det bruket og kona Gunvor Hallvardsdotter, fødd Tveiten.Då Gro Hallvardsdotter gifte seg, var ho tenestejente einkvarstad i Trydal. Her fører me henne opp med etternamn Oddeskar avdi foreldra hennes budde på den plassen, gnr 27, bnr 8. Dei heitte Hallvard Olavsson Mule og Tone Olavsdotter, og kom frå Skafså til Valle ca 1843 (jfr Valle VI, 65). Olav, bror åt Gro, budde i Sollid, gnr 13, bnr 38, og er omtala der.

Ånund og Gro døypte dei to eldste borna i Vatnedalen, Ånund vert då kalla bruksmann, og har vel vore medbrukar hjå faren. I 1870 tykkjest dei ha vore busetar i Hoslemo, men i 1872 og 1874 var dei attende i Vatnedalen, og Ånund vert då kalla «husmann». Me trur helst at han då hadde fått feste på Haugen, men at plassen endå ikkje var klar til innflytjing. Men det vart han nok like etter, for i folketeljinga frå 1875 finn me familien som husmannsfolk i Haugen, og sidan vart dei verande her.

  Les mer …

Nordigard ca 1890. Rekonstruksjonsteikning av Arne Berg 1962. På teikninga er Nordigard kalla «Oppiga, Der nord», ser ein. Denne nemninga var i bruk til tunflytjinga i 1912.

Nordigard er eitt av gardsbruka i Hoslemo i Bykle kommune. Dette bruket, som til å byrje med hadde tun jamsides Uppigardstunet, har i dag husestaden sin lenger nede og litt lenger vest. Det har opphavet sitt i delinga av Uppigard mellom Tor og Kolbein Hadlessøner. Kva tid ein vil seia at[ dette var, vert vel nærast ei smakssak, men iallfall var det slik at Kolbein i 1874 fekk bygsla halve garden hjå faren, Hadle Torsteinsson Stråpa. I 1881 fekk Tor og Kolbein skøyte på kvar sin ideelle halvpart av garden, og i 1883 vart det halde offentleg delingsforretning, der deildene vart fastsette, og kvart av dei to bruka vart tildela ei landskyld på 1,07 skyldmark.

Fyrste oppsitjaren her var altså ovannemnde Kolbein.

  • Kolbein Hadlesson Hoslemo, f 1852, utflytt til Mo ca 1896, vidare til Aurdal, Vats i Ryfylke 1907, d 1935
g 1874 m Kirsti Jonsdtr. Fiskjetjønn, f 1849, d 1922.   Les mer …

Tunet på Berdalen Der nede, sett nedanfrå bygdevegen 5.8.2005.
Foto: Aanund Olsnes

Som namnet Der nede tyder på har dette bruket tunet og jordet beint nedanfor Der uppe, og som det vil ha gått fram, er me samde med den gamle gards- og ættesoga i at Der uppe må vera det gamle hovudbølet, som alle dei andre bruka i garden i si tid har gått ut ifrå. At Der nede likevel har fått bnr 1, vil me oppfatte som tilfeldig.

Når det gjeld tida for den fyrste garddelinga, påsto den dåverande oppsitjaren her i rettssaka 1728, som me fortalde om i bolken om Der uppe, at Der nede var ein gamal øydegard, som heitte Skjerstøyl, og at denne verestaden «alltid» hadde vore eit bruk for seg. Men ettersom retten ikkje fann at dette var noko å leggje vekt på, torer ikkje me heller tru for sikkert på påstanden. Likevel finn me han interessant nok til å nemne, for kanskje bygde han på røynlege tilhøve. I så fall er det ein indikasjon på at Berdalen helst var dela i to bruk alt i mellomalderen.

Men den fyrste kjende oppsitjaren her var iallfall Såve Olavsson, son åt Olav Knutsson.   Les mer …

Våningshus og lopt i Midbø Breive 18.8.2005.
Foto: Aanund Olsnes
(2005)
Midbø eller Der sø er bruksnummer 7 på matrikkelgarden Breive i Bykle kommune. I artikkelen om matrikkelgarden har me peika på at den fyrste delinga av Breive var ei todeling, og at dei to einingane som kom fram ved denne delinga vart kalla Der nor (eller Nor i stoga) og Der sø (eller Su i stoga). Sidan vart båe desse dela på nytt, og dei gamle namna svara ikkje lenger til det lægjet bruka hadde i tunet. Då vart Der nor av uti Der inne (og seinare Haugen), medan Su i stoga eller Der sø vart til Midbø. Me har kome til at bruket her er det nest eldste, eller, om ein vil, det som vart fyrst utkløyvd frå den udela garden. Den fyrste kjende oppsitjaren på denne eininga var ein mann som heitte Salmund. Johannes Skar har ei forteljing etter Svein Hovden om ein med det namnet, og Olav Bø har kome til at dette må vera den same Salmund-en som er den fyrste me kjenner frå skriftlege kjelder. I kommentaren sin til denne soga (Gamalt or Sætesdal III, 340) peikar Bø på at «forteljinga er mykje blanda med andre forteljngar om storskyttarar, m.a. Dyre Vaa frå Telemark og Per Gynt frå Gudbrandsdalen» og at «alle desse er historiske personar frå omlag same tida». Vidare er også «mykje folketru om jakt og veiding blanda inn i segnene om Salmund», seier han.   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Andre artikler