 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer …
Østmarkas Venner er en forening som har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for kommende generasjoner. Den ble stiftet 8. november 1966 og har 3368 medlemmer ( 2008). Foreningen arbeider for å beskytte Østmarka mot ytterligere boligbygging, uvettig skogsdrift og bygging av kraftlinjer, avfallsdeponier, skytebaner og veier. Gjennom medlemsbladet «Nytt fra Østmarka», foreningens nettsted og foredrag arbeider foreningen for å spre kunnskap om Østmarkas naturverdier og kulturhistorie. Les mer …
Lørenskog Kommunale Forening ble stiftet 10. juni 1926, først under navnet Lørenskog kommunale funksjonærforening, men på anmodning fra Norsk Kommuneforbund, som foreningen sluttet seg til, ble navnet endret bare tre dager etter stiftelsen. Foreningen skulle samle alle kommunale lønnstakere i Lørenskog, både kvinner og menn, for å verne om og fremme deres økonomiske og sosiale interesser. Videre skulle de kommunale lønnstakernes lønns- og arbeidsforhold gjøres best mulig. Lønns- og tariffspørsmål har alltid stått sentralt. Pensjonsordning (innført i 1943 og senere endret) og bedriftslegeordning (innført i 1972) har vært blant foreningens merkesaker. Da foreningen ble stiftet, var det relativt få kommunalt ansatte i Lørenskog. På stiftelsesmøtet var det derfor ikke flere enn 12 til stede. Mellom oktober 1940 og mai 1945 var foreningens virksomhet nedlagt. I de påfølgende åra begynte antallet kommunalt ansatte å øke kraftig, og det var først da at foreningens medlemstall virkelig begynte å stige. 50 medlemmer ble passert i 1952, 100 i 1964, 200 i 1969 og 500 i 1979. Pr. 2008 organiserer Lørenskog Kommunale Forening 835 av kommunens omkring 2000 ansatte. Dertil inkluderer medlemslistene 340 pensjonister og uføretrygdede. Les mer …
1. Lørenskog 3 speidergruppe ble stiftet 3. juni 1985 ved sammenslutning av 1. Lørenskog, som var ei gruppe for gutter, stiftet 1965, og Lørenskog 3, som var ei gruppe for jenter, stiftet 1945. Speidergruppa tar imot barn fra 8 år og oppover og har ca. 40 medlemmer ( 2008). Den har ikke noe eget forsamlingslokale, men disponerer et stabbur og en bålplass på Lysås, der de fleste av gruppas samlinger foregår. Aktivitetene er i henhold til Norges Speiderforbunds program med deltakelse på leirer og i mesterskap. Les mer …
| 
