Forside:Modum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:21 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Modum kommune
Haugfossen i Simoa, Modum
Foto: Sindre Skrede
(13. juli 2005)
Modum kommune ligger i Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. Helleristningsfeltene i Geithus er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga heimr (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet Moðheimr som etter hvert er blitt til Modum. Drammenselva kalles lokalt fortsatt for Storelva. Modum ble kommune i 1837 (innført med formannskapslovene). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som den gang besto av sognene Heggen, Snarum og Nykirke og som nå er slått sammen til Modum sogn. Før reformasjonen (cirka 1536) var Nykirke under Sigdal prestegjeld, men hørte til Modum fra senest 1575. Modum prestegjeld hørte til Tverrdalene prosti i Hammer biskopdømme (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til Bragernes prosti. Modum prestegjeld er nå i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.
Foto: Privat.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».   Les mer …
Jacob Aamland
Foto: Norske skolefolk (1952)
Jacob Georg Beck Aamdal (født 25. juni 1891 på Lista, død 28. februar 1971) var lærer og skolestyrer. Lengst var han på Modum. Aamdal, som ble tildelt Kongens fortjenstmedalje, var også kordirigent og ga ut en del korsanger. Han stifta dessuten Strand Småbrukarlag. Aamdal var gift med Bertha f. Vathne, datter av bonde og skipper T. G. Andreassen Vathne og Renze f. Midthassel.   Les mer …
Svarvestolen.
Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv

Svarvestolen (433 meter over havet) er en nedlagt gard i Finnemarka i Modum kommune, som i dag brukes som turisthytte.

Den ble bygget opp av Peder Olsen (født i Värmland i 1625), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra 1648. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie husgeråd i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra Finland til Sverige i siste halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom Drammenselva og Lierdalen. Nordvest for Glitre fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe.   Les mer …
Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen.
(2004)
Krøderen stasjon, bygget i 1872, ark. Georg Andreas Bull. Freda 1981.
Foto: Mahlum
(2007)

Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.   Les mer …
Heggen kirke var hovedkirke i prestegjeldet.
Foto: Dag Bertelsen (2001)
Modum prestegjeld var et prestegjeld i Eiker prosti under Tunsberg bispedømme. Prestegjeldet hadde før 1. januar 2002 tre sogn, Heggen, Nykirke og Snarum, men disse ble slått sammen til Modum sogn. Betegnelsen prestegjeld er nå ikke lenger i bruk, og Modum sogn sorterer direkte under Eiker prosti gjennom Modum kirkelige fellesråd. I henhold til et dokument over «Norges civile, geistlige og judicielle inddeling» utgitt av Statistisk sentralbyrå 1917 var Modum prestegjeld den gangen i Drammen prosti og besto av Heggen sogn med Heggen kirke og kapellene Vestre Spone, Vikersund, Åmot, Gulsrud og Rud, Nykirke sogn hadde Nykirke kirke og Snarum sogn hadde Snarum kirke. Få år senere tilhørte trolig Åmot kapell/Åmot øst til Nykirke sokn. Åmot kapell (fra 1906) ble satt fyr på i 1994 og påført så store skader at kapellet ble revet. På samme sted ble Åmot kirke reist. Denne ble innviet 16. mai 1996.   Les mer …
Åmot bru over Akerselva.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Åmot bru (tidligere Aamodt bro eller Åmodt bro) er ei gangbru over Akerselva på Grünerløkka i Oslo. Brua ble satt opp i 1957 ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt Teknisk Museum. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i 1985.

Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står:

100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH.   Les mer …
  
Se også


 
Kategorier for Modum kommune
Modum kommune
Bingen (Buskerud)
ingen underkategorier
Blaafarveværket
ingen underkategorier
Drammenselva
ingen underkategorier
Hallingdalsvassdraget
ingen underkategorier
Tyrifjorden
ingen underkategorier
 
Andre artikler


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Modum_kommune&oldid=134179»