 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
 Det eldste bildet man kjenner til fra Andenes, tatt østover fra fyret. ligger helt på nordspissen av Andøya og er det største tettstedet i Andøy kommune i Nordland, samt kommunens administrasjonssenter. Tettstedet har 2615 innbyggere (pr. 2019), og er kjent som et gammelt fiskevær, som fremdeles har stor betydning for kommunen. Andøya med Andenes var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason. Les mer …
 Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …
Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’). Les mer …
 Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes. Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer …
 Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920. Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen.
Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961).
På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv. Les mer …
 Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor. Les mer … | 
