Forside:Røros kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:19 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Røros kommune
1640 Roros komm.png
Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet.

Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning.

Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota.   Les mer …

Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.
Foto: Chris Nyborg
(2014)
Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer …

Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.
Foto: Digitalt fargelagt

Kristofer Hansteen (født 29. november 1865Røros, død 2. mars 1906 i Kristiania) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den anarkistiske lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på sjølproletarisering. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og København i slutten av 1880-åra.

Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi Ole O. Lian, senere formann i Landsorganisasjonen og skribenten Lorentz Nybø. 1. mai 1892 stilte de opp på Ankertorget med en rød fane med teksten «Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør Ove Mossin (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet.   Les mer …

Poul Holst Irgens, blyanttegning av ukjent opphavsperson.
Poul Holst Irgens (fødd ca. 1724, død 1784) kom til Lesja jernverk som «Directeur» og gifta seg i 1757 med Birgitte Marie Reinholdtsdtr. Ziegler, enkje etter førre verkseigaren Hans Jensen Holmboe. I Irgens si tid gjekk drifta ved verket godt, og han kjøpte opp fleire gardar i bygda og Romsdalen. Irgens var òg ved Røros gruver og frå 1756 direktør ved Folldal kopparverk. I 1767 kosta Irgens nytt tårn og tre nye kyrkjeklokker på Lesjaskog kyrkje, som den gongen stod ved verket. Han ble utnevnt til bergråd.   Les mer …

Joachim Irgens' våpenskjold.
Joachim Irgens (eller Jochum) var fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein og døydde i 1675. Far hans var Heinrich Jürgens. Joachim var altså kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros Kobberverk.Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.   Les mer …

Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.
Foto: Hogne

Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977.

Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune.

I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Kuråsfossen kraftverk fra 1896 og Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.

Røros historie

1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma

1644    16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren.

1645    Driften blir flytta til Storwartz utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt,

1646 Smelthytta blir tatt i bruk. Røros Kobberverk får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket

enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

1647    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk

1651    Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk

1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen

1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros

Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året.

Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem. 

1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».

1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,

malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.        

1977    Kobberverket innstilte driften.

Kilder og litteratur

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.
  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Røros kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler