Kolbjørnrud (Østre Toten gnr. 123/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 48: Linje 48:
*Johannes (1763)  
*Johannes (1763)  
*Anne (1765)
*Anne (1765)
*Johanne (1767)
*Johanne (1767–1785)
*Kristian (1769)
*Kristian (1769)
*Ole (1771)
*Ole (1771)

Sideversjonen fra 5. jan. 2024 kl. 15:18

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kolbjørnrud
Kolbjørnrud Østre Toten Widerøe.jpg
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 123
Bnr: 1

Kolbjørnrud er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 123). Husa på Kolbjørnrud ligger høgt og fritt på en bakketopp på vestsida av Nordlivegen. Garden har ca. 200 mål dyrka jord og 550 mål skau (SJEKK). XX del av skauen (Fjellsenga) ble kjøpt innåt fra nabogarden Øver-Fjell i 1913. Fra ca. 1930 til 1960 brukte Karine og Arthur Bratlien garden sammen med Sør-Steinsli. Sia 1960-tallet har mesteparten av jorda blitt brukt til kornproduksjon. Garden har leid naboeiendommen Amundrustad sia ca. 2007.

Fra garden er det unnasolgt jord til blant annet gamle Nordli skole og til småbruket Mekket. Disse to eiendommene er nå (2009) helt utparsellert og framstår som et sammenhengende byggefelt, som regnes med til tettbebyggelsen i Nordlia. Bebyggelsen på gamle Nordli skole er i dag grendehus og barnehage.

Garden er også kjent for hoppbakken Kolbjørnrudbakken. Denne ble anlagt på 1920-tallet og var i bruk til i 2010-åra, av Østre Toten Skilag. I mellomkrigsåra var det en populær danseplass på Kolbjørnruds grunn, Kolbjørnrudtrampen. Omtrent på samme tid, eller litt før, var Fjellssletta en samlingsplass i Nordlia. Fjellssletta lå øverst i skauen som Kolbjørnrud kjøpte fra Øver-Fjell i 1913. Sletta var lenge åpen, men ble tilplanta med gran på 1990-tallet.

Om det nye boligfeltet/barnehagen, frasolgt skau.

Gardsnavnet

Navnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt Kolbjarnarruð, altså Kolbjørns rud (rydning). Samme gardsnavn finnes flere steder på Østlandet. Kolbjørnrud ligger i ei grend der det er flere garder med endingene rud og rustad, nemlig Åsmundrud, Kallrustad og Amundrustad. (SJEKK OGSÅ MARGIT HARSSON).

Folk på Kolbjørnrud

Engebret Jensen var bruker på Kolbjørnrud først på 1700-tallet. Han kom opprinnelig fra NøsleStange. Han solgte garden i 1735.

Peder Pedersen (ca. 1690–1754)[1] fikk skjøte på Kolbjørnrud 31. oktober 1735. Han var gift med Anne Olsdatter (ca. 1692–1777). De hadde tidligere eid en part av Østre Kavlum (Kaulum) på Nes på Hedmarken, men denne solgte de til Annes søster og svoger.[2] På Nes hadde de fått minst fem barn, og etter at de kom til Toten, fikk de en sønn til. De barna som vokste opp, var:[3]

  • Gunhild (1725-1795), gift 1750 med Gabriel Olsen Stenslie 1722-1792
  • Ingeborg (1727-1816), gardkone på Bonderud i Kolbu, gift 1. 1757 med Jon Olsen Svartaas, gift 2. 1762 med Jacob Nielsen Vestby, Vardal (1737-1816)
  • Ole (1729-1796), overtok Kolbjørnrud.
  • Johanne (1733-1759), gift 1757 med Ole Nilsen Åmot
  • Peder (1736-1805), gardbruker på Åsjordet, gift 1767 med Berte Guttormsdatter Steffensrud (1744-1814)

Ole Pedersen[4] gifta seg i 1758 med Kari Kristiansdatter fra garden Igelsrud. De fikk disse ungene:

  • Marte (1758–1821), overtok Kolbjørnrud.
  • Pernille (1759)
  • Peder (1761)
  • Johannes (1763)
  • Anne (1765)
  • Johanne (1767–1785)
  • Kristian (1769)
  • Ole (1771)
  • Elena (1775)
  • Elena (1776)

Marte Olsdatter, gift med Johannes Jonassen (død 1823) fra Vestby, https://histreg.no/index.php/person/pg00000000478032. De fikk disse barna:

Ole (født ca. 1788), gift 1815 med Helene Svendsdatter Overn, datter av Svend Didriksen Overn. https://histreg.no/index.php/person/pv00000001586519

Husmannsplasser

Mal:Thumb høyre

Referanser

Kilder og litteratur

Kolbjørnrud i september 2009. Blå himmel, svart skau og gyllent kønn. Åkeren er snart skjær.