Nøsle (Stange gnr. 116/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nøsle
Nødsle i Sbb.JPG
Alt. navn: Nødsle, Nytil
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 116
Bnr: 1
Type: Gård

Koordinater: 60.687028° N 11.189991° Ø


Nøsle er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger vest for Tangenvegen litt nord for tidligere Sørholte skole. Nabogårder er bl.a. Søndre Røne, Austby og Holte.

På gården sto i middelalderen en sognekirke, trolig enten på det nordre eller søndre bruket. Trolig var denne etablert av en stormannsætt som ei høgendeskirke, skriver Svein Erik Ødegård[1]. En åker kalles kirke­åkeren. Graver med likrester er funnet syd for den nåværende låve.

Gården var fullgård og tilhørte Stange prestebord med 4 huder og ½ pd var prostigods.

Navnet

I 1363 ble navnet skrevet "a Nytli". Ca. 1400 Nitiuls sokn. 1506 Nytle. Nytli er dativ av Nytil. Muligens har navnet fra først av tilhørt det tjernet på gården, som var rikt på fisk. En gammel båt, uthult av et tre, er funnet på gården og eksisterer enda.

Arkeologiske funn

Gjestgiveriet

Nøsle ble, ifølge Svein Erik Ødegård, gjestgiveri i 1661. Om Nøsle het det i 1774 at "Nøsle har alltid bevertet de reisende således, så vel innen huset som med skyssens befordring, at de alltid har befunnet seg vel i alt som amuserer og gleder den reisende".[2]

Eiere og brukere

Tidligere eiere og oppsittere av Nøsle-brukene
År Eiere Detaljer Oppsittere
før 1346 (Svartedauden) Nøsle var i høymiddelalderen delt i tre bruk: nordre, søndre og sønste Nøsle. Det var sannsynligvis inndelt i Nordre og Søndre først, dernest var Søndre delt i Søndre og Sønste. Gamle Nordre Nøsle var trolig hovedbruket, kanskje opprinnelig på 6 markebol[1].
før 1363 Cecilia Håkonsdatter Bolt
1363- Mariakirken i Oslo Ved testamente 28/8 1363 skjenket fru Cecilia Håkonsdatter Bolt til Maria­kirken i Oslo flere gårder. Den eneste gård på Hedemarken som nevnes her, er søndre Nytle, hvor hun eide 3 markabol.
1528 Kirsten og Ingeborg Nøttle
1612-
1540 I jordebok over Hammer Communes jordegods 1540 er ført: Synste Nyttle 1 øres gillenn.
1612-1644 Børge Nøttle og Haldun Huseby Børger Nøttle og Haldun Huseby
1647-1653 Herr Maldte
1653-1654 Knud Andersen (han var foged på Hedemarken til 1652. Hans enke, Maren Hals, hadde bygselen på Pinnerud i Furnes 1661-66). Knud Andersen
1656-1697 Ole Christofersen (ca. 1616-) var oppsitter fra 1656. Ole Kristoffersen
1688 Stange prestebord Jordeboka for 1688. Skylda var 2 huder og 6 pd. smør. Nøtle engeslett 3 fjerd. tg. er nå oppsitterens. Jens Engebretsen
  • Ved testamente 28/8 1363 skjenket fru Cecilia Håkonsdtr. Bolt til Mariakirken i Oslo flere gårder. Den eneste gård på Hedemarken som nevnes her, er søndre Nytle, hvor hun eide 3 markabol. Gården var fullgård og tilhørte Stange prestebord med 4 huder og ½ pd var prostigods.
  • I jordebok over Hammer Communes jordegods 1540 er ført: Synste Nyttle 1 øres gillenn.
  • I 1528 var Kirsten og Ingeborg Nøttle oppsittere.
  • 1612-44 Børger Nøttle.
  • I sakefallslisten 1623-24 er Børge Nøttle og Haldun Huseby dømt i en bot av 1 dlr, fordi de ikke møtte til tinget.
  • 1647-53 Hr. Maldte
  • 1653 -54 Knud Andersen (han var foged på Hedemarken ti11652. Hans enke, Maren Hals, hadde bygselen på Pinnerud i Furnes 1661-66).

Ole Kristoffersen[3] (ca. 1616-1697) fra Kjemstad. Fra 1656 er Ole Kristoffersen oppsitter, han bodde på Nøsle og drev den - men eide den ikke. Ved matrikuleringen 1669 ser vi at gården har ei skyld (skatt eller leie) på 2 huder og 6 pund smør, og dette går til er Stange prestebord - som eier gården. Søndre Nødte engeslett er i 1669 "Martini Tanchis canoni", som borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Den brukes av Ole Nødtle.

I 1678/79 ga Ole Nødtle i tiende (skatt) følgende produkter fra gården; 1 kvarter rug, 5 tønner 6 setting bygg, 1 og en halv tønne blandkorn og 2 setting erter. Ole var da «gastgiver», det vil si han drev vertshus eller innkvarting.

I 1695 betalte Ole Eriksen odelsskatt av 3 fjerdinger tunge og var fritatt for odelsskatt av 2 huder 6 bismerpund smør - Stange prestebords. Barn vi kjenner:

  1. Kristoffer Olsen (ca. 1662-)

Den 18. mars 1697 var det skifte etter Ole Eriksen Nødtle, brutto 1868 riksdaler, netto 1637 riksdaler, her tatt med jord i Nødsle 3/4 tunge, takst 120 riksdaler, i Rustad, Løten 1/2 pund, takst 50 riksdaler og i Tønsaker for 133 riksdaler.

Jens Engebretsen var oppsitter i 1688. Han var gift med Randi Tjøstelsdatter Bredsvoll og hadde barna:

  1. Tjøstel Jensen Løken, Romedal, gift med Eli Andersdatter Busvold. Skifte etter Tjø­stel på Løken vestre 15/10 1739 (6 barn).
  2. Engebret Jensen, eier av Oustad, Stange, 4/4 1709 selger han Oustad til Erik Simensen. Senere er Engebret eier av Ronneby, Toten.

Enken Randi Tjøstelsdatter, gift med 2. Ole Eriksen Bredsvold. Barn:

  1. Jens Olsen, neste oppsitter,
  2. Gjertrud, død før 8/8 1707.

Det er skifte etter Ole Erik­sen 18/3 1697. For barna møter deres farbror Halvor Bredsvold og far­søsters mann Anders Busvold.

Enken Randi Tjøstelsdatter ble gift igjen med Kjeld Tjøstelsen. 13/5 1700 selger Marte Tjøstelsdatter (Bredsvold på Kraby, Toten) og Kjeld Tjø­stelsen på Nødsle 1 skpd rugmel i Kjelds Rustad til kaptein Wiborg på Omang for 120 rdr. De hadde i dette ekteskap en sønn:

  1. Ole, f. o. 1700, antagelig den Ole Kjeldsen som i 1719 ble gift med enken Anne Iversdatter Lille Ree (1697-1739).

Skifte etter Randi Tjøstelsdatter 8/8 1707 og etter Kjeld 15.-16/4 1710. Ved skiftet etter Kjeld 1710 er til­stede Kjeld Jonsen SynstRå, gift med hans søster Live Tjøstelsdatter og Ole Sollien, gift med hans søster Goro Tjøstelsdatter.

Den 21/5 1707 kvitterer Ole Eriksens sønn, Jens Olsen, for mottatt arv etter sin mor, Randi Tjøstelsdatter, og etter sin søster, Gjertrud, fra hver av dem 46 rdr 3 ort 12 skill. Det er skifte etter Randi Tjøstelsdatter 8/8 1707, brt. 1744, netto 686 rdr, og etter Kjeld Tjøstelsen 15.-16/4 1710, brutto 855, netto 701 rdr. 16/7 1708 kvitterer Tjøstel Jensen Løken, Romedal og Engebret Jensen Nødsle og Jens Olsen Nødsle for arv etter mor Randi Tjøstels­datter og etter søster Gjertrud Olsdatter, betalt av stedfaren Kjeld Tjøstelsen. Jens Olsen Nødsle overtar gården.

Jens Olsen (1689-) 2/7 1710 gift med Berte Torkildsdatter ( datter av Torkel Olsen Majer, Toten (1644-1732) og Marte Olsdatter (1661-1755). Barn:

  1. Ole Jensen, f. o, 1712, begr. 18/4 1783, 17/4 1738 gift med Lisbet Dyresdatter StorRee (1717-1801).
  2. Kjeld Jensen, f. 1715, ug., skifte 9/4 1740, brt. 161, netto 157 rdr.

Det er skifte etter Jens 8/1 1717, brt. 506, netto 316 rdr. Ved skifte 1717 etter Jens er for barna tilstede deres farbror Tjøstel Jensen Løken, Rome­dal og Jens' søskenbarn Erik Olsen Bryni, Romedal. Hans enke Berte Torkildsdatter blir 16/2 1718 gift igjen med Ole Olsen Lalum (1692-1776).

Ole Olsen[4] (ca. 1692-1776) og Berte Torkildsdatter hadde barna:

  1. Jens Olsen (1719-1719)
  2. Marte Olsdatter (1720-), 15/6 1746 gift med Knud Olsen Hemstad (Ven), (1718-69).
  3. Magn­hild, dp. 15/2 1722, begr. 15/10 1761, 25/4 1752 gift med Tjøstel Mikkelsen Stør, dp. 4/2 1725,
  4. Jens Olsen (1724-1725)
  5. Johanne, dp. 12/10 1727, d. ung.

Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen oppsitter. Nødsle er fremdeles Stange prestebords med skyld 2 huder 6 bism.pd. smør. Nødsle engeslett (skyld 15 lispd) eier oppsitteren. Gården har da 2 husmenn og seter. Nødsle ødegård blir ved auksjon 14/1 1737 solgt av Kristiania commu­nitet til Ole Olsen Nødsle. Nødsle ødegård og Nødte ødegård blir 15/3 1752 overdradd av Ole Jensen Stor Ree til Ole Olsen Nødsle.

30/3 1753 får Ole Olsen avkall for arv fra sine svigersønner Knud Olsen Hemstad og Tjøstel Mikkelsen Stør.

4/4 1753 selger Knud Olsen Hemstad odelsretten til Tjøstel Mikkelsen. Ved skjøte 4/4 1753 selger Ole Olsen gården til svigersønn Tjøstel Mikkelsen, gift med Magnhild Olsdatter.

Kjøstel Mikkelsen[5] (1725-1786) og Magnhild Olsdatter hadde disse barna:

  1. Ole Kjøstelsen (1752-1766)

Det er skifte etter Magnhild Olsdatter 1/4 1762. Kjøstel ble 3/10 1764 gift med 2. Magnhild Evensdatter Fokhol (1740-1819). Barn:

  1. Mikkel, dp. 28/7 1765, begr. 22/2 1792, oppsitter fra 1788.
  2. Magnhild, dp. 26/12 1766, gift med Ole Olsen Stør på Atlungstad (1763-1815).
  3. Even, dp. 1/10 1769, d. 23/4 1826 på Bredsvold, 25/7 1795 gift med Eli Jørgensdtr . Huseby, dp. 1/2 1778, en tid eier av Åsterud, Stor Hverven og Bredsvold. 4) Ole (1774-79).

Ved skifte etter Magnhild Evensdatter 14/8 1819 ble Nødsle ødegård taksert for 290 rdr og Nødte ødegård for 200 rdr.

Ved skjøte 13/12 1788 selger Ole Olsens enke, Magnhild Evensdatter, til sønn Mikkel Tjøstelsen, og kone Marte Olsdatter (Stor Ree) Nødsle øde­gård for 2700 rdr, og 14/4 1788 får Mikkel Tjøstelsen og kone bygsel fra Stange prestebord (Winsnes) på 2 huder 6 bism.pd. smør.

Mikkel Kjøstelsen[6] (1765-1792), 15/11 1787 gift med Marte Olsdatter Stor Ree, dp. 2/7 1756, begr. 21/6 1802.

  1. Kjøstel, dp. 14/6 1789, d. 24/10 1839 - oppsitter fra 1814.

Den 14/3 1792 er det skifte etter Mikkel Tjøstelsen, brt. 3204, rdr, netto 494 rdr - Nødsle ødegård 1½ hud, Nødte ødegård 3 fjerd. rugmel, tilsammen 1500 rdr, og s. Spitalen 2 skinn, takst 300 rdr og endel sølv m. v. Ved skiftet etter Mikkel Tjøstelsen 14/3 1792 finnes på gården: 1 sølv lommeur, takst 24 rdr, 1 krus med sølvlokk mrk. M.K.S.N., M.O.D.N. års­tall 1789, takst 12 rdr.

Se også seddelboken til Michel Nødsle (Anno Domkirkeodden)

Ved skifte etter Marte 25/10 1802: 1 sølvstøp mrk. Marte sal. magister Peder Holm 1714, 1 sølv punsjøse med drevet arbeide mrk. A.H.S., M.N.D. 1755, 12 sølv spiseskjeer mrk. A. N. (31½ lodd, takst 19 rdr) m. v. 1 kaffekanne (51 lodd 32 rdr).

Enken Marte Olsdatter blir gift igjen med Anders Nilsen Busvold, som 9/1 1793 får bygsel på Nødsle fra Stange prestebord.

22/10 1840 får Tjøstel Mikkelsen kgl. skjøte på den benifiserte del for 3000 spd, 14/11 1840 er det skifte etter Tjøstel Mikkelsen, hvor hele gården ble taksert for 4500 spd.

Anders Nilsen[7] (1762-1823) giftet seg 1793 med enken Marte Olsdatter. De fikk barna:

  1. Magnhild Andersdatter, dp. 2/4 1794, d. 31/1 1825, 9/4 1818 gift med Lars Hågensen Ørn, Sørholte (1780-1847).
  2. Nils Andersen, dp. 21/10 1795, skifte 15/2 1850, 13/12 1826 gift med enken Mari Persdatter Nøkleby v. (1799-1878). 20/4 1878 skifte etter Mari på Bredsvold.
  3. Mikkel Andersen, dp. 21/5 1797.
  4. Lisbeth Andersdatter, dp. 7/6 1801, 20/2 1823 gift med Peder Pedersen Morstue.

1/10 1802 eier oppsitteren Anders Nilsen Nødsle engeslett 15 lispd, takst 4620 rdr. Stange prestebord eier Nødsle 2 huder 6 bism.pd. smør. 1816, det meste benifisert, takst for oppsitterens del 2333 spd, løsørets 1167 spd, gjeld 525 spd, Anders Nilsen betaler i sølvskatt 60 spd 1½ skill. 1818/19 er skylden for Nødsle 3 skpd 17 lispd tg. og for Grøtholm ødegård 15 lispd. Sammenligningstall 58.

25/10 1802 er det skifte etter Marte Olsdtr, brutto 3533 rdr, netto 1912 rdr - her tatt med Nødsle ødegård (1½ hud) og engeslett (3 fjerd. tg.), takst 2025 rdr.

Ved takst på Nødsle 22/7 1805 er det 25 hus på gården bl. a.: 1. Hoved­bygning, takst 350 rdr, 2. Bygning, takst 120 rdr. 3. Den rødmalte vestre bygning, takst 450 rdr o.s.v.

Anders Nilsen ble 5/6 1806 gift igjen med Sidsel Hansdatter Mostue (dat­ter av Hans Larsen (Lalum) (1777-1822). Barn:

  1. Hans Andersen (1807-)
  2. Hans Andersen (1809-)
  3. Marte Andersdatter, f. 10/6 1812, 20/11 1838 gift med Anders Halvorsen Nøkleby ø., f. 1808.
  4. Dortea Andersdatter, f. 12/10 1814.

13/6 1814 ble sluttet forlik mellom Anders Nilsen og hans stedsønn Tjøstel Mikkelsen om overdragelse av Nødsle for 5000 rdr d.c. og føderåd, og 5/7 1814 får Tjøstel Mikkelsen bygsel av sognepresten (Leganger) på den benifiserte del. Det er skifte etter Anders Nilsen 17/5 1823, brt. 1307, netto 1166 rdr.

Det var skifte etter Sidsel 9/7 1822, brutto 1319, netto 1106 spd - en del sølv. Ved skifte etter Sidsel møter hennes søskenbarn Even Veflingstad og Jens Bjørnstad.

Kjøstel Mikkelsen[8] (1789-1839). Han fikk bygsel i 1814. Ble 13/7 1820 gift med Magnhild Larsdatter (1798-1836) fra Bus­vold . De hadde barna:

  1. Marthe (1821-)
  2. Martinus Kjøstelsen (1822-)
  3. Lars Kjøstelsen (1824-1912), 29/6 1860 gift med Anne Simensdatter (1826-1911) fra Holte.
  4. Anders Kjøstelsen (1826-1901), ugift
  5. Marthe Kjøstelsdatter (1829-1881)
  6. Mikkel Kjøstelsen (1831-), 10/10 1860 gift med Lisa Rasmusdatter Bæverstad, f. 26/1 1837, eier av Remmen, Stange, senere Hoel, Vang. Barn: a) Marte, f. 27/6 1860, b) Teodor, f. 27/2 1864. Se foto av Mikkel og foto av Lisa i Digitalt museum.

1838 skyld 22 daler 4 ort 15 skill (Tjøstel Mikkelsen).

Martinus Kjøstelsen[9] (1822-) overtok som bruker etter sin far i 1841. Han pantset­ter den 5/5 1847 til Anders Jørgensen Stor Ree for 1500 spd. I 1900[10] var Martinus Tjøstelsen (1822-) gaardbruker og selveier. På gården bodde da også to av Martinus' brødre. Lars Tjøstelsen (1824-) og Anders Tjøstelsen (1826-1901). Han hadde 60-års jubileum som gårdbruker 14. april 1901 og var aktiv til 14. april 1907. Martinus forble ugift.

1886 er Martinus Tjøstelsen eier, skyld mk 41,31. Skylden 1939 mk 39,09.

Lars Tjøstelsen[11] (1824-1912) og Anne Simensdatter hadde barna:

  1. Magnhild Larsdatter (1860-1894), 8/8 1886 gift med Kristofer Oustad, f. 27/1 1857, d. 1942, ingeniør i U.S.A.
  2. Anne Larsdatter (1861-1928)
  3. Simen Larsdatter (1863-)

Etter Martinus død ble gården overtatt av Magnus Oustad, sønn av Kristofer Oustad, gift med Martinus' brordatter Magnhild Larsdatter Nødsle, og senere av Kristofers datter, Olga, gift med Didrik Hverven, og etter Olgas død i 1916 av deres barn.

Kristofer Olsen Oustad[12] (1857-1942) og Magnhild Larsdatter. Han var ingeniør i USA. De hadde barna:

  1. Olga, f. 1886 i USA, d. 1916, gift med Didrik Hverven,
  2. Magnus, f. 30/1 1888 USA
  3. Olaf, f. 30/6 1892.

Didrik Hverven[13], f. 24/12 1882 og Olga Oustad hadde barna:

  1. Peter, f. 27/5 1911, agronom, gbr. Ihle.
  2. Kristofer, f. 15/6 1912, d. 22/7 1937.
  3. Magnhild, f. 1/2 1916, eier av Næsten fra 14/4 1945, 1944 gift med ing. Lars Ahlaug, Furnes.

Arne Martinsen Svenskerud[14] (1888-1960), 1917 gift med Alis Andersdatter Dillerud (1893-1958). Kjøpte Nødsle i 1925. De fikk barna:

  1. Olaug Svenskerud (1918-1997), gift med Jens Erik Bergseng, Tønsaker,
  2. Martin Svenskerud (1919-2010), neste bruker
  3. Marit Svenskerud (1920-2014)
  4. Anders Svenskerud (1922-2013)
  5. Astrid Svenskerud (1925-) gift med Rolv Oddgeir Dillerud (1924-)
  6. Kari Svenskerud (1927-) gift med Hans Glestad i Veldre

Arne Svenskerud var formann i direksjonen i Stange Sparebank og har deltatt i det kommunale styre.

Martin Svenskerud overtok som eier og bruker av Nøsle etter sin far. Han ble gift med Signe Elisabeth Svenskerud (1926-2010) født i Danmark.

Gården har eid seter i Trysil (Kjølberget), men den ble solgt i 1907. Har tidligere hatt seter på almenningen.

På gården er brenntorv- og torvstrømyr som i 1916 er bortforpaktet til Stange kommune, som der har anlagt brenntorvfabrikk.

Bildegalleri

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Anne Knutsdatter Nøsle, nevnes som største kreditor i skiftet etter Mari Monsdatter på Vassåsen i 1735.
  • Jens Jensen (35 i 1801), national soldat og tjenestefolk på Nødsle i 1801.
  • Gunder Værnsen (16 i 1801) tjenestefolk på Nødsle i 1801.
  • Anne Christine Thomesdatter (22 i 1801) tjenestefolk på Nødsle i 1801.
  • Sedsel Simensdatter (21 i 1801) tjenestefolk på Nødsle i 1801.
  • Berthe Olsdatter (41 i 1801) tjenestefolk på Nødsle i 1801.
  • Kari Eriksdatter (15 i 1801) tjenestefolk på Nødsle i 1801.
  • Berthe Olsdatter (84 i 1801), ugift og nøt legd på Nødsle i 1801.
  • Maria Johansdatter (40 i 1801), losjerende i husstand 4 og nærte seg med håndarbeid i 1801.
  • Sophia Larsdatter (4 i 1801), uektefødt barn av forrige, losjerende i husstand 4 i 1801.
  • Elise Eriksdatter (1878-) overbudeie i 1900.
  • Elise Martinusdatter (1884-) underbudeie i 1900
  • Mathea Andersdatter (1878-) kokkepike i 1900
  • Anne Simensdatter (1826-) husholder i 1900
  • Anne Larsdatter (1861-) privat understøttet i 1900
  • Ved ft. 1900 var også et følge med omreisende på 11 personer til stede. Det ble imidlertid ikke oppgitt navn og alder for noen av disse.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Det har vært 7 husmannsplasser, nå (1950) er det 3, samt 1 inderstbolig, de andre er enten solgt eller utlagt til havn. I 1777 var det 3 husmannsplasser, i 1875 var det disse husmannsplasser: Kokstuen, Nødslestuen, Sveen og Snekkersveen samt inderstplassene Ny­stuen og Pluggerud.

Fraskilt Rønningen til s. Røne, Nødslevangen, Sørholte skoletomt, Pluggerud og Snekkersveen øvre.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[15][16] hovedkilde.

  1. ↑ 1,0 1,1 Ødegaard, Svein-Erik. Under konge og kirke. Utg. Stange historielag. no. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Fra prestegjeld til kommune. Utg. Stange historielag. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Ole Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Ole Olsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Kjøstel Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Mikkel Kjøstelsen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Anders Nilsen i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Kjøstel Mikkelsen i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Martinus Kjøstelsen i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Nødsle i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. ↑ Lars Tjøstelsen i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Kristoffer Olsen i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Didrik Hverven i Historisk befolkningsregister
  14. ↑ Arne Martinsen Svenskerud i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nøsle (Stange gnr. 116/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nøsle_(Stange_gnr._116/1)&oldid=2095007»