Lørenskog kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
(bilde, kommuengrensa)
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel)
 
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
| bildetekst            =  
| bildetekst            =  
| historisknavn        =
| historisknavn        =
| kommunenummer        =0230
| kommunenummer        =3222
| fylke                =[[Akershus]]
| fylke                =[[Akershus]]
| administrasjonssenter =[[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]]
| administrasjonssenter =[[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]]
Linje 17: Linje 17:
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
{{thumb høyre|Lørenskog rådhus 2012.jpg|Lørenskog rådhus.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb|Lørenskog rådhus 2012.jpg|Lørenskog rådhus.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Høybråtenveien kommunegrense 2014.jpg|Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær [[Lørenskog stasjon]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{Thumb| Høybråtenveien kommunegrense 2014.jpg|Motiv fra kommunegrensa mellom Oslo og Lørenskog, nær [[Lørenskog stasjon]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0230 Lorenskog komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Lørenskog kommune]]''' er en av [[Romerike|romerikskommunene]] i [[Akershus]]. Den grenser mot [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Rælingen kommune|Rælingen]], [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Oslo kommune|Oslo]]. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog. </onlyinclude>  
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0230 Lorenskog komm.png|thumb|80px]]</includeonly>
'''[[Lørenskog kommune]]''' er en av [[Romerike|romerikskommunene]] i [[Akershus|Akershus fylke]]. Den grenser mot [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune|Rælingen]], [[Enebakk kommune|Enebakk]] og [[Oslo kommune|Oslo]]. En betydelig andel av den sørlige delen av kommunen tilhører [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]], som er vernet mot utbygging. Befolkningen er derfor i stor grad konsentrert i den nordlige delen av Lørenskog.  
 
[[1. januar]] [[1838]] ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i [[1908]].
 
</onlyinclude>  


== Historikk ==
== Historikk ==
<onlyinclude>Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog|Svenskefurua]]». </onlyinclude>
[[Bilde:Losbylinja 1956 luftfoto Lørenskog Historielag.jpg|thumb|400px|Losbylinja, Losbyelva, Gamle Strømsvei og Lørenskog kirke, sett mot øst.]]
[[Bilde:Østmorksaga 2014.JPG|thumb|400px|Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.]]
[[Bilde:Østmorksaga i drift til 1953.png|thumb|400px|Østmorksaga var i drift til 1953.]]
Lørenskog har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden.
 
Fra [[jernalderen]] (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt [[Lørenskog kirke]], og gården [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle [[Kongeveien (Lørenskog)|kongeveien]] passerte Hammer og fortsatte forbi [[Hovelsrud (Lørenskog)|Hovelsrud]] til [[Rælingen]].
 
Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).
 
=== Omfattende tømmer- og sagdrift ===
 
Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift, saging og mølledrift sentrale virkeområder. [[Ellingsrudelva]], [[Losbyelva]] og [[Vittenbergbekken]] var alle viktige vassdrag, alle med tilløp til [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelvavassdraget]], som igjen inngikk i [[Glommavassdraget]].
 
Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig (når?) definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]].
 
Under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716, under [[den store nordiske krigen]], marsjerte den svenske hæren gjennom Lørenskog for å nå [[Christiania]]. Den 13. mars skal noen av svenskene ha rastet ved ei furu ved [[Langvannet (Lørenskog)]], som sia har fått navnet «[[Svenskefurua i Lørenskog|Svenskefurua]]».  


<onlyinclude>Fram til [[1980-åra]] var Lørenskog primært en landbrukskommune, men siden den gang har kommunen fått et stadig mer urbant preg. [[Lørenskog Storsenter]], tidligere Triaden, og [[Metro-senteret]] har betydd mye for dette, ettersom de trekker kunder både fra Oslo og andre deler av Romerike. Man finner også en rekke industribedrifter på Lørenskog, samt [[Akershus Universitetssykehus]] som er sentralsykehus for fylket.</onlyinclude>
=== Nyere historie ===


Lørenskog ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i [[1908]]. En mindre del av kommunen ble i [[1980]] overført til Skedsmo, og samtidig ble en del av Skedsmo overført til Lørenskog. De to områdene hadde ved endringen henholdsvis tre og 36 innbyggere.
Lørenskog ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i [[1908]]. En mindre del av kommunen ble i [[1980]] overført til Skedsmo, og samtidig ble en del av Skedsmo overført til Lørenskog. De to områdene hadde ved endringen henholdsvis tre og 36 innbyggere.
Fram til [[1980-åra]] var Lørenskog primært en landbrukskommune, men siden den gang har kommunen fått et stadig mer urbant preg. [[Lørenskog Storsenter]], tidligere Triaden, og [[Metro-senteret]] har betydd mye for dette, ettersom de trekker kunder både fra Oslo og andre deler av Romerike. Man finner også en rekke industribedrifter på Lørenskog, samt [[Akershus Universitetssykehus]] som er sentralsykehus for fylket.


==Lørenskogs vennskapskommuner==
==Lørenskogs vennskapskommuner==
Linje 36: Linje 58:


== Infrastruktur ==
== Infrastruktur ==
Lørenskog har god infrastruktur, med både Hovedbanen, Europavei 6 og flere andre bilveier. Det har også vært diskutert om T-banen skal [[Baneforbindelse med Oslo fra Lørenskog|bygges ut til Lørenskog]].
 
Kort etter kommuneopprettelsen i 1908 ble navnet på stasjonen endret fra [[Robsrud stasjon|Robsrud]] til [[Lørenskog stasjon]]. Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen, men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med [[Roverud stasjon|Roverud]] stasjon på [[Solørbanen]].
Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].
 
Lørenskog har pr. 2020 god infrastruktur, med både Hovedbanen, Europavei 6 og flere andre bilveier. Det har også vært diskutert om T-banen skal [[Baneforbindelse med Oslo fra Lørenskog|bygges ut til Lørenskog]].


[[Johansens rutebiler]] drev ruter fra Lørenskog til Lillestrøm på 1920-tallet.
[[Johansens rutebiler]] drev ruter fra Lørenskog til Lillestrøm på 1920-tallet.
Linje 52: Linje 79:
*[[Garder i Lørenskog]]
*[[Garder i Lørenskog]]
*[[Innvandrere i Lørenskog]]
*[[Innvandrere i Lørenskog]]
*[[Litt om Lørenskogs historie før 1908]]
*[[Lørenskog sett fra toget]]
*[[Sanger om Lørenskog]]
*[[Skoler i Lørenskog]]
*[[Skoler i Lørenskog]]
*[[Tiltak og sosiale tjenester i Lørenskog]]
*[[Tiltak og sosiale tjenester i Lørenskog]]
*[[Veier i Lørenskog]]
*[[Veier i Lørenskog]]
*[[Sanger om Lørenskog]]


==Litteratur==
==Litteratur==
*Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.
*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. s. 204
* {{Juvkam 1999}}
* {{Juvkam 1999}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Lørenskog|Lørenskog|nb}}
*Lørenskog kulturminnevernplan.  Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lørenskog «Lørenskog»], Wikipedia


<br clear="all"/>
<br clear="all"/>
Linje 65: Linje 97:
|align="left" |[[Bilde:0230 Lorenskog komm.png|30px]]
|align="left" |[[Bilde:0230 Lorenskog komm.png|30px]]
| align="center" | Underkapitlene ''Lørenskogs vennskapskommuner'' og ''Sang til Lørenskog'' er basert på artikler publisert i [[Lørenskog leksikon]] og lagt ut under lisensen [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ cc-by-sa].<br />Flere artikler finnes fra [[:Kategori:Lørenskog leksikon|denne alfabetiske oversikten]].
| align="center" | Underkapitlene ''Lørenskogs vennskapskommuner'' og ''Sang til Lørenskog'' er basert på artikler publisert i [[Lørenskog leksikon]] og lagt ut under lisensen [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ cc-by-sa].<br />Flere artikler finnes fra [[:Kategori:Lørenskog leksikon|denne alfabetiske oversikten]].
|}[[Kategori:Lørenskog leksikon]]
|}
 
{{bm}}


[[Kategori:Lørenskog leksikon]]
[[Kategori:Lørenskog kommune|  ]]
[[Kategori:Lørenskog kommune|  ]]
[[Kategori:Romerike]]
[[Kategori:Romerike]]