Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(51 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">


====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
{{Månedens_dugnad_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTMONTH}}}}<br clear="all"/>
</div>
</div>


<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
 
{| style="border-spacing: 6px"
| style="vertical-align: top" |
====Bli med på wikidugnad!====
 
Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]!
 
Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:
* [[Hjelp:NLIs_webinarer|Wikiwebinarene]] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. '''Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.'''
* [[Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.     


====Sjekk ut på Lokalhistoriewiki====
Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god på å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.     
{{Bildespørsmål_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}} <br />
| style="vertical-align: top" |


* [[lokalhistoriewiki.no-diskusjon:Månedens dugnad 2018|Kommende månedsdugnader]]
|}
* [[Forside:Wikidugnad|Andre dugnadsoppgaver]]. Her finner du blant annet:
<br clear="all" />
** [[lokalhistoriewiki.no:Uidentifiserte bilder|Bilder som mangler informasjon]]. Kan du hjelpe oss med å finne ut av '''[[Uidentifiserte_bilder#Ukjent_sted|hvor]]''', '''[[Uidentifiserte_bilder#Ukjent_person|hvem]]''' eller '''[[Uidentifiserte_bilder#Ukjent_gjenstand_eller_annet|hva]]''' bildene viser?
** [[:Kategori:Spirer|Artikkelspirer]] som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke
** [[Spesial:Ubrukte_filer|Bilder som ikke er brukt]] i artikler ennå
** Artikler som andre brukere [[Spesial:Lenker_hit/Mal:Trenger_hjelp|ønsker hjelp]] med
* [[lokalhistoriewiki.no:Ønskeliste|Artikler vi ønsker oss]]
* [[lokalhistoriewiki.no:Bildeønskeliste|Bilder vi ønsker oss]]
* [[Delprosjekter_i_Lokalhistoriewiki|Delprosjekter i Lokalhistoriewiki]]
<br clear="all"/>
</div>
</div>


<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
====Smakebiter fra artiklene====
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=3|category=F2}}
{{Forside randomteaser ny|count=8|category=F2}}
</div>
</div>
</td>
</td>


<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">
<td style="width:auto;vertical-align:top;padding-left:15px;">
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
====Om {{SITENAME}}====
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} <br>
''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer om hvordan du kan bidra]].''
[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]]
</div>


<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
<div id="front-main-right-ukens_bilde" class="front-post">
Linje 40: Linje 53:
</div>
</div>


<div id="front-main-right-aktuelt" class="front-post">
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
====[[Project:Utvalgte bilder {{CURRENTYEAR}}|Ukas bilde]]====
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
</div>
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste sider på Lokalhistoriewiki'''
<DPL>
  namespace= ¦ Bibliografi ¦ Kjeldearkiv
  ordermethod=firstedit
  order=descending
  addeditdate=true
  adduser=true
  count=10
  format  = ,\n* [[%PAGE%|%TITLE%]] av [[Bruker:%USER%|%USER%]]
</DPL>
</div>
</div>


<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
====Om {{SITENAME}}====
'''Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki'''
{{:Project:Hovedside/Om forsiden}}
{{Special:Newfiles/4}}
 
''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Les mer...]]''
 
</div>
</div>
</td>
</td>

Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 08:51

Månedens dugnad

Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie?
Foto: K. Mittet

Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre.

Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.»

Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler.

For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taketGjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker.

Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Et lite spor av Norge: Fiskekroker fra Mustad fabrikker i en butikk i Mombasa.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2016)
Kenya er en republikk i Øst-Afrika. Landet var en britisk koloni fram til det fikk indre selvstyre i 1963 og uavhengighet i 1964. Det neste halve århundret var landet prega av politisk uro, og det gryende demokratiet ble erstatta av et ettpartisystem og brutal undertrykkelse av opposisjonen. På 2000-tallet har landet igjen gått i demokratisk retning, og på tross av flere tilbakeslag har det ført til bedringer både sosialt og økonomisk.

Det har vært en del norsk misjonsvirksomhet i Kenya, men få nordmenn har bosatt seg der som nybyggere. Blant disse er Jacob Matheson, som etablerte en kaffefarm der i 1939, og som deltok i kampene under Mau Mau-opprøret. Han ble belønnet med en britisk utmerkelse for dette.

Fram til 1990 hadde Norge omfattende bistandsprosjekter i Kenya. Det året ble det et diplomatisk brudd, og aktiviteten ble sterkt begrensa. I 1980-åra levde opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere i eksil i Norge, og da han ble kidnappa under et besøk i Uganda og ført til Kenya, reagerte norske myndigheter skarpt. De diplomatiske forbindelsene på ambassadørnivå ble gjenoppretta i 1997, og bistanden økte noe, men ikke opp til nivået den var på før 1990.   Les mer …

Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.

Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.

Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi.   Les mer …

Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet.

Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.

Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen.

Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord.   Les mer …

Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.
Harstadutstillingen 1911 ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da.. Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!   Les mer …

Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.
Foto: Dag Brøther (2018)

Lars Kinsarvik (1846–1925) vaks opp på garden Hus i Kinsarvik i Hardanger, i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på Sunnmøre. I 1905 flytte Kinsarvik med familien til Ørsta. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn.

Det var Andreas Austlid som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar.   Les mer …

Plassen Glitre (Glitterud) ved Glitredammen var en husmannsplass under Løken. Eineåsen i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig.
Foto: Pål Giørtz (2016)

Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.

Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog.   Les mer …

Skulen min er eit kartleggings- og formidlingsprosjekt om skulehistorie. Målet er å samle kjelder og informasjon om skulehistoria i ein digital portal. Prosjektet starta i Sogn og Fjordane fylke i 2015. Sogn og Fjordane og Hordaland utgjer frå 2020 Vestland fylke. På sikt ønskjer vi å dekke skulehistorie i heile Vestland fylke. Det er mange ulike kjelder som fortel om skulehistoria, mellom anna katalogar, foto, gjenstandar, brev, dokument og forteljingar. Desse verdifulle materielle og immaterielle kulturminna finn ein hjå musea, arkiva, lokale organisasjonar eller andre, men ikkje alltid lett tilgjengeleg. Det er viktige kjelder til kunnskap som ikkje når ut til folk på ein god nok måte.

Fleire kulturaktørar i Noreg jobbar med å opne opp og tilgjengeleggjere kulturdata. Dette vil vi både bygge vidare på og dra nytte av i dette prosjektet. Målet er å digitalisere og tilgjengeleggjere meir materiale i dei opne nasjonale kulturdatabasane samtidig som vi i vår portal hentar ut skulestoff på tvers av fagområde.

Prosjektet vil prioritere perioden frå den første skulelova kom i 1739 til kommunesamanslåingsperioden på midten av 1960-talet. Både tilgang til kjeldemateriale og personvernsomsyn vil legge føringar for kva som vert digitalisert og formidla.   Les mer …

Det eldste bildet man kjenner til fra Andenes, tatt østover fra fyret.
Andenes ligger helt på nordspissen av Andøya og er det største tettstedet i Andøy kommune i Nordland, samt kommunens administrasjonssenter. Tettstedet har 2615 innbyggere (pr. 2019), og er kjent som et gammelt fiskevær, som fremdeles har stor betydning for kommunen. Andøya med Andenes var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 277 artikler og 217 708 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.
Foto: Familien (1945)
Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.

Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer...

Ukas bilde

Fevreiso? - Tana - no-nb digifoto 20160401 00063 bldsa NGU0201.jpg
På tur med lang elvebåt i Tanaelva.
Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki