Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2024
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
JanuarMånedens dugnad Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter. Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget en liste over «opprør» som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen under storstreiken i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i 1813 – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.). Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 eller de årlige 1. mai-opptøyene på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra. |
FebruarMånedens dugnad750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov er i gang. 1. februar 2024 åpna Nasjonalbiblioteket en ny utstilling med Landslova som tema. Men markeringa handler om mer enn en lovtekst. Med landslova var ikke Norge lenger delt i forskjellige landskap med hver sin lov. Og kimen til en rettsstat var lagt - samme lov skulle gjelde over hele landet (unntatt byene da, de fikk sine lover litt senere). Og loven ble skrevet på norrønt, så alle skulle kunne forstå den. Dette er ikke den første middelalderdugnaden på Lokalhistoriewiki, men vinklingen er ikke den samme som før. Denne gangen inviterer vi særlig til å skrive om menneskene i middelalderen, og om forskjellige sider ved deres samfunn. Gjerne biografier, for det er spennende når vi får middelalderens mennesker til å tre fram fra kildene. Men også artikler om lover og regler, skikker og tradisjoner, handel og vandel, litteratur og kunst - alle de tingene som gir et samfunn sitt særpreg. På sida for arbeidsoppgaver for middelalderen har vi starta opp ei ønskeliste der du kan finne tips til hva du kan skrive om. Og som du vil se - vi har ikke noe imot det om du heller vil skrive om bygninger, tingsteder eller noe helt annet som vi har hatt som tema i en tidligere dugnad, for alt henger jo sammen med alt. Vi har også en egen bibliografi for middelalderhistorie, der du kan finne litteratur og komme i gang med å skrive. Og de geografiske bibliografiene er fulle av bygdebøker som gjerne har et kapittel eller mer om middelalderen. Det er også lettere enn mange tror å kaste seg ut i arbeid med middelalderkilder, for mange av dem er skrevet av slik at vi ikke trenger å lese originaldiplomene. Du finner en oversikt over trykte kilder i bibliografien kilder fra tida før 1537. |
MarsMånedens dugnad Hamar under storflommen i 1860. Fra Hamar bys historie, utgitt 1899. Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var Gauldalskredet i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut. Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier. Vi har allerede en del stoff om skred, flom, skogbranner og andre naturskader. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om Storofsen i 1789, og en enda kortere om Verdalsraset. Andre tips er Langhammarenraset i 1934, stormen ved Gjæslingan 1906 og ekstremværet Hans i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om Daveplassen som ble tatt av et snøskred i 1849. Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i Kjeldearkivet. |
AprilMånedens dugnad I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler:
Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. |
Mai |
Juni |
Juli |
August |
September |
Oktober |
November |
Desember |
