Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie? Foto: K. Mittet Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Judith Becker, fra Våre falne. Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne. I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.   Les mer … Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland. Foto: Lars Ripsrud (1942) Andre verdenskrig i Stange og Romedal beskriver hendelser under okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens Stange kommune på Hedmarken, det vil si det som under andre verdenskrig var Stange og Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs Mjøsa, med veien til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.   Les mer … Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27.mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi. «Aksjon Raufoss» var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning.   Les mer … Waisenhuset i Trondheim Foto: Jensens (2007) Waisenhuset i Trondheim, opprinnelig Det Trondhjemske Waisenhus, er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av Barnehuset og Blåskolen. Økonomien ble styrket da Thomas Albertsen Angell, som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra Thomas Angells Stiftelser. På Blåskolens tidligere tomt like ved Nidarosdomens vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av Heinrich Kühnemann.   Les mer … Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten Jarle Knut Geelmuyden, f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.   Les mer … St. Olave's Church Hart Street. I forgrunnen ses kirkegården, som fortsatt har noen eldre bevarte gravminner. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) St. Olave's Church Hart Street er en anglikansk kirke i London som på flere måter er tilknytta Norge. Først og fremst er den viet til den norske helgenkongen Olav den hellige. Den ble derfor et viktig symbol på det frie Norge under andre verdenskrig. Kirken ble ødelagt av tyske bomber, og da den ble gjenoppbygd i 1954, la kong Haakon VII ned en grunnstein som var henta fra Nidarosdomen. Kirken ligger i City of London, på hjørnet av Hart Street og Seething Lane ikke så langt fra Fenchurch Street jernbanestasjon. Den er en av de minste kirkene i City, Londons historiske sentrum, og en av de få kirkene fra middelalderen som overlevde den store bybrannen i 1666.   Les mer … Plassen Glitre (Glitterud) ved Glitredammen var en husmannsplass under Løken. Eineåsen i bakgrunnen. Plassen brukes i dag som bolig. Foto: Pål Giørtz (2016) Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere. Utdypende artikkel: Artikler om husmannsplasser i Bærum Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog.   Les mer … Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble sannsynligvis stiftet i 1949. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller. Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som (Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 322 artikler og 217 774 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer om hvordan du kan bidra. Ukas artikkel Litografi som viser utstillingsområdene: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902). Litografi: C.B./Oslo Museum(1883) Den norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer... Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Rystad av Trond Nygård (Kallrustad) Landsinnsamlingen av Steinar Bunæs Bø (tettstad i Midt-Telemark) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Gjøvik Finaservice av Trond Nygård (Kallrustad) Tjernsmo av Trond Nygård (Kallrustad) Rånekultur av Leif-Harald Ruud (Leharu) Kåre Arvid Hesvik (1962–2022) av Eva Rogneflåten (EvaRogneflåten) Zaniar Matapour (f. 1979) av Eva Rogneflåten (EvaRogneflåten) Terrorangrepet 25. juni 2022 av Eva Rogneflåten (EvaRogneflåten) Per Borten av Kenneth Kiplesund (Kiplesund) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Hjelp sett inn mal VR3.JPG Chris Nyborg (Cnyborg) 7. mai 2024 kl. 06:52 916 × 545; 43 KB Hjelp sett inn mal VR2.JPG Chris Nyborg (Cnyborg) 7. mai 2024 kl. 06:49 657 × 401; 29 KB Brønnveien Oslo 2014.jpg Stig Rune Pedersen (Stigrp) 6. mai 2024 kl. 20:01 3 710 × 2 754; 1,79 MB Doktor Rustads vei Oslo 2015.jpg Stig Rune Pedersen (Stigrp) 6. mai 2024 kl. 19:59 4 310 × 3 189; 3,61 MB