Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens dugnad Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie? Foto: K. Mittet Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre. Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.» Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler. For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taket på Gjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll. Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Oslos hovedgate, Karl Johans gate. Foto: Chris Nyborg (2005) Gater og veier i Oslo kommune er en oversikt over gater og veier i Oslo kommune. Den er gjort sorterbar, slik at det er mulig å samle gater i forskjellige bydeler og strøk.Gjeldende instruks for navnsetting av gater, veier, plasser m.v. i Oslo, ble vedtatt av Bystyret i 2000. Gate- og veinavn i Oslo bestemmes pr. 2013 av bydelsutvalgene. Byrådet vedtar gate- og veinavn i Oslo sentrum. Dette har ført til noe forskjellig praksis, spesielt med tanke på om det heter -gata/-gaten. Bystyret bestemte tidligere gate- og veinavn for hele byen. Navneformene i lista følger Oslo byleksikon, som har henta sine skriveformer fra kommunens navnevedtak. Der det er uklarheter rundt navnet brukes Statens kartverk og Postens adresseinformasjon. Der det er kjent er det oppgitt årstall for navnevedtak. I noen tilfeller er det angitt et mer omtrentlig tidsrom, der navnet var i bruk før det ble fatta et formelt vedtak.   Les mer … Villabebyggelse på Greverud. Foto: Leif-Harald Ruud (2021) Greverud er et boligstrøk i Nordre Follo, avgrenset av Myrvoll i nord, Sørmarka og golfbanen på Østre Greverud i øst, Oppegård i sør og Flåtestadåsen i vest. Rundt 1920 ble deler av jordveien til Vestre Greverud gård utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppested på Østfoldbanen først i 1939.   Les mer … Vatning på Breili i Nordlia. Nedafor ser vi Mjøsa. Foto: Olaf Nøkleby (2015) Jordbruksvatninga på Østre Toten tok så smått til i mellomkrigsåra, då grønsaksdyrkarane i Totenvika la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå Mjøsa. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i kommunen og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster.   Les mer … Bygningen i Oscars gate 90, oppført 1953. Foto: Karl Teigen/Nasjonalmuseet (1955) Kong Oscars Minde er en offentlig stiftelse som ble opprettet under navnet Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer i 1854 med formål om tilby bolig til eldre, ugifte kvinner. Dette skjedde på initiativ fra tolv fornemme kvinner i Christiania. I 1858 ble vedtektene offentlig bekrefta av Kronprins Carl. Eiendommen har alltid hatt navnet Kong Oscars Minde, mens stiftelsen først endret navn til dette i 1997, og deretter igjen i 2011 til Stiftelsen Kong Oscars Minde.Stiftelsen har i dag en bolig med 25 leiligheter i en femetasjes blokk i Oscars gate 90 i Oslo, oppført 1953 på en eiendom som ble makeskiftet med staten med stiftelsens tidligere eiendom i Drammensveien 18, i dag Henrik Ibsens gate 48, for oppføring av USAs ambassade på denne tomten, ferdigstilt i 1959. Alle leiligheter har stue, kjøkken, bad og veranda, og alle beboere har tilgang til en opparbeidet hage på litt over tre dekar og vaskeri med tørkerom og tørkeloft. Det er venteliste for å kunne få tildelt leilighet.   Les mer … Wergelandsveien i Åbøbyen, Sauda. Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit (2014) Åbøbyen er ein bydel i Sauda kommune, bygd ut hovudsakleg i første del av 1900-talet av dei amerikanske fabrikkeigarane. Åbøbyen vart planlagt som ein hageby med flotte parkanlegg, storslåtte allear, velregulerte gater, tennisbanar, idrettsbane, bibliotek og butikk, skule og sjukehus. Sjølv om dei arkitektteikna husa hadde god standard etter den tids forhold, var det skilnad på folk: Gatene fortalde kven du var. Haakonsgaten er «paradegata» mellom direktørbustaden og fabrikkporten. Nedst i gata, nærast støy og støv frå fabrikken, budde arbeidarane med lågast status og minst ansiennitet. Vidare oppover i gata, med stadig finare hus og betre leiglegheiter, budde i rekkjefølgje formenn, lågare funksjonærar og høgare funksjonærar – i same gate som direktøren. Liknande bustadområde kan ein finna på andre industristader, slik som Odda, Tyssedal, Jørpeland, Flørli, Glomfjord, Rjukan og Eydehavn.   Les mer … Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer … Gunnar Sønsteby 2008. Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons. Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.   Les mer … Vikinghallen i Øvre Dreggsallmenningen. Foto: Reinhardheydt (2010) Turn- og idrettsforeningen Viking (TIF Viking) er et idrettslag fra Bergen, stiftet den 17. mai 1892. De første årene drev foreningen med turn, skyting med salongrifle, roing, løp, fjellturer og sosiale sammenkomster, men utvidet snart aktiviteten med skisport, kappgang, fotball, orientering, friidrett og mosjon. I 1895 fikk foreningen medlemskap i Norsk Idrettsforbund. Fra 1935 har foreningen hatt fast tilholdssted i Vikinghallen i Øvre Dreggsallmenningen 7. I dag har Turn- og Idrettsforeningen Viking et moderne idrettskonsept med trening for alle slags brukergrupper. Foruten de tradisjonelle avdelingene som friidrett, håndball, kappgang, langrenn, orientering, turn og volleyball, har foreningen en skigruppe, en barnegruppe og en hytte- og fjellgruppe. I 1995 startet foreningen idrettsskole for barn og unge. Vikinghytten på Vareggen er åpen for besøkende de fleste søndager i året, og på Mjølfjell har foreningen har vinterhytten «Sagatun».   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 326 artikler og 217 775 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer om hvordan du kan bidra. Ukas artikkel Litografi som viser utstillingsområdene: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902). Litografi: C.B./Oslo Museum(1883) Den norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer... Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Jon Erik Isachsen (1968–2022) av Eva Rogneflåten (EvaRogneflåten) Matrikkel av Chris Nyborg (Cnyborg) Smellopp av Trond Nygård (Kallrustad) Ludvig Daae (1792–1879) av Vidar Iversen (Vidariv) Rystad av Trond Nygård (Kallrustad) Landsinnsamlingen av Steinar Bunæs Bø (tettstad i Midt-Telemark) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Gjøvik Finaservice av Trond Nygård (Kallrustad) Tjernsmo av Trond Nygård (Kallrustad) Rånekultur av Leif-Harald Ruud (Leharu) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Gjøvik Finaservice 1994.png Trond Nygård (Kallrustad) 7. mai 2024 kl. 08:55 875 × 790; 725 KB No-nb digibok 2014111924003 0197 3.jpg Vidar Iversen (Vidariv) 7. mai 2024 kl. 08:20 523 × 729; 88 KB No-nb digibok 2011022205226 0383 1.jpg Vidar Iversen (Vidariv) 7. mai 2024 kl. 07:27 1 283 × 1 610; 587 KB Hjelp sett inn mal VR3.JPG Chris Nyborg (Cnyborg) 7. mai 2024 kl. 06:52 916 × 545; 43 KB