Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-19 Smakebiter fra artiklene I 1901-1904 fikk strekningen Kristiania-Lillestrøm dobbeltspor. Nye bruer ble da bygd over Sagdalsveien, Sagelva og den nyanlagte Strømsveien (ferdig gjennom Strømmen 1910-11). Strømmen Blad omtalte hendelsen som "Hærverk på jernbanebru". Sabotasjeaksjonen mot jernbanebrua i Sagdalen, Strømmen, ble gjennomført natt til 10. april 1940. Målet var å sprenge jernbanebrua, slik at de evakuerende medlemmene av kongefamilien, regjeringen og Stortinget fikk et forsprang på tyskerne. Denne første sivile sabotasjeaksjonen i Norge har vært lite omtalt, antagelig fordi den ble regnet for å være en tilfeldig, sivil aksjon. Kongetoget Tirsdag 9. april 1940 kl. 07.23 reiste kongefamilien med et hurtig oppsatt ekstratog fra Østbanestasjonen med Hamar som mål. Med på toget var stortingspresident Carl Joachim Hambro og de fleste av Stortingets og regjeringens medlemmer. Like før innkjøringen på Lillestrøm stasjon fikk toget stoppsignal på grunn av flyalarm. Angrepet på Kjeller flyplass skal ha startet omtrent klokka 7.50. Etter kort tid kom klarsignalet for innkjøring til stasjonen. Der ble alle passasjerene beordret ut av toget og ned i jernbaneundergangen for å gi dem dekning. Etter omtrent tre kvarters opphold i stasjonsundergangen dro følget, på kongens befaling, videre, og ankom Hamar kl. 11.15. Sprenging av jernbanebrua i Sagdalen iverksettes Kongen med følge oppholdt seg på Hamar til dagen etter før de reiste videre mot Elverum. Men de fryktet at tyske tropper skulle forfølge dem med tog, og det ble gitt ordre om å sprenge jernbanebrua i Sagdalen. Natt til 10. april ble forberedelsene til aksjonen iverksatt. Det ble to unge sivilister fra Lillestrøm som ble bedt om å utføre sabotasjen: 19 år gamle Odd Meidell Berntsen og den litt yngre Stener Halvorsen. Da «sabotørene» kom fram til brua, var det allerede møtt fram noen jernbaneansatte fra Lillestrøm som ville hindre dem i å sprenge den. Om disse var tyskvennlige eller om de var redd for tyske represalier, er uklart. For å skremme bort jernbanefolkene dyttet «sabotørene» filler inn i en flaske (uten sprengstoff) og tente på. Flaska ble kastet mot de frammøtte, som da trakk seg unna. Amatører som ble motstandsmenn Guttene hadde aldri håndtert dynamitt før, men de klarte å få plassert sprengladningen og tente lunta. Resultatet ble ikke helt som de ønsket, men deler av skinnegangen ble revet opp. Skadene var ikke verre enn at NSB-personale etter drøye fire timer hadde klart å ordne brua, slik at toget med tyske styrker, som hadde måttet vente på Strømmen stasjon, kunne kjøre videre. Dermed var hensikten oppnådd. Dette var den første sivile sabotasjeaksjonen på norsk jord under krigen. Odd Meidell Berntsen kom senere aktivt med i Hjemmefronten, både med arbeid i den illegale pressen og som flyktningelos. Etter hvert måtte han komme seg over til Sverige, og 12. februar 1943 ble han tatt opp i de norske polititroppene der. «Den Glömda Armén, Norge-Sverige 1939-1945». Av Anders Johansson. Mindre enn fem måneder tidligere skjedde denne ulykken samme sted. Kong Haakon med følge ankommer Hamar stasjon 9. april 1940 kl 11.15. Beretning Sønnen til Odd, Yngve Berntsen, forteller hvordan faren opplevde sin første innsats som motstandsmann: "Sprengningen var spektakulær å se på, sa far. Brua løfta seg høyt, men falt ned omtrent i samme posisjon den lå opprinnelig. Skinnegangen ble revet over og brua lå skjevt, men bæreevnen ble vurdert som tilfredsstillende. Etter en halv dags arbeid kunne tog sluses sakte over skadestedet, men det gikk ikke trafikk der i noen stor utstrekning før etter flere dager. Mens reparasjonen foregikk, måtte et tysk troppetog stå i ro på Strømmen stasjon. Far har fortalt at det var planen deres at dette toget, som de visste var underveis, skulle spore av og ramle ned i Sagelva. Dette var blodig alvor. De var veldig klar over at alt måtte gjøres for at ikke tyskerne skulle kunne forfølge kongefamilien med tog. Alt arbeid med dette ble gjort sivilt." Se også Artikkelen om Sverre Ruud fra Strømmen, som deltok i Finnmark fra februar til oktober 1945. Kongefamilien på Lillestrøm stasjon under krigsutbruddet 1940 Kilder Første versjon av artikkelen er skrevet av Thor Sørheim og Frank Solli og basert på følgende kilder: Sørheim, Thor: Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred 1940-1945. Skedsmo kommune 1995. 50 s. Ill. Digital versjon på Nettbiblioteket. Johansson, Anders. Den glemte armé. Utg. Damm. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket. Historien om sabotasjeaksjonen er basert på den svenske utgaven av boka (Den Glömda Armén, Norge-Sverige 1939-1945), som Thor Sørheim bidro med opplysninger til. Muntlig kilde: Yngve Berntsen, Odd Meidell Berntsens sønn. Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.   Les mer … Deltagermedaljen Foto: Ina Halle-Knutzen (2016) Deltagermedaljen er en utmerkelse som tildeles nordmenn og allierte som deltok i militær kamp for Norge under andre verdenskrig, det vil si mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945. Den ble innstifta 19. september 1945. Medaljen er i bronse. På adversen finner man riksvåpenet med omskriften «9 APRIL 1940 * 8 MAI 1945 *». På reversen er den prega med kongeflagget, handelsflagget og orlogsflagget og over disse en smal sirkel med innskriften «DELTAGER I KAMPEN». Mottakere som både deltok i kampene i Norge våren 1940 og i Utefronten eller Hjemmefrontens styrker senere under krigen fikk en rosett på båndet. Den er rangert som nummer seks av norske militære utmerkelser for innsats under andre verdenskrig, og som nummer 23 i lista over norske sivile og militære utmerkelser.   Les mer … Minnesmerke over falne fra Berg i Brunlanes under andre verdenskrig. Ved Berg nye kirke i Brunlanes er det reist en stein til minne om de falne fra Berg under andre verdenskrig. Disse var: Hans Haldor Andreassen fra Helgeroa Lars Gusland Larsen fra Søndersrød Hjalmar Andreas Hansen fra Nevlungen Kristian Martinius Hansen fra Helgeroa Nils Alf Hansen fra Nevlungen Josef Holhjem fra Holhjem John Karsten Jensen fra Nevlunghavn Alf Johan Johansen fra Arøya Hans Nilsen fra Helgeroa Morten Simonsen fra Helgeroa Navnene på de falne fra Berg. Foto: Kristian Hunskaar   Les mer … Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941. Foto: Bang Frontkjemperkontoret lå i Skovsgaarden i Stortingsgata 12 i Oslo og disponerte hele bygningen. Foto: Chris Nyborg (2013) En frontkjemper var en nordmann som under andre verdenskrig lot seg verve til tysk krigstjeneste i Waffen-SS. Vervingen begynte i januar 1941, og de første som meldte seg med deltok i Divisjon Wiking under angrepet på Sovjetunionen samme år. Nordmenn deltok senere i kamper ved Leningrad, i Finland, på Narva-fronten, i Polen under tilbaketrekkingen, i Kroatia og til sist deltok omkring 150 nordmenn under de siste kampene i Berlin i mai 1945. Det var i løpet av krigen ca. 15 500 nordmenn som ønsket å verve seg. Omkring 6000 av disse oppfylte kravene, og av disse ble noe i overkant av 5000 frontkjempere. Mellom 700 og 900 falt i løpet av krigen. 308 frontkjempere er fortsatt formelt sett regnet som savnet. Vervingen var i først fremstilt som deltagelse i bistand til Finland i landets kamp mot Sovjetunionen. Finland hadde fått dårlige betingelser i våpenhvileavtalen etter Vinterkrigen, og mange hadde sympati for Finlands sak. Kampen mot den sovjetiske bolsjevismen var også en viktig faktor for mange av de som meldte seg. I begynnelsen skulle de settes opp som en norsk hæravdeling, Den norske legion, under norsk flagg og kommmando. Dette løftet gikk tyskerne tilbake på, og nordmennene ble fordelt i andre avdelinger i Waffen-SS og satt under tysk kommando. Mange av frontkjemperne vendte seg på grunn av denne mot Vidkun Quisling, som de mente hadde sviktet dem. Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen SS-Junkerschule Tölz og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München. Denne var både en militær og politisk skole, med blant annet raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse på programmet. De nordmenn som oppnådde høyest grad i SS, var de to mottok graden SS-Obersturmbannführer, Egil Reidar Hoel og Arthur Qvist, som begge mottok graden i 1945. Graden tilsvarer oberstløytnant. Ellers fikk Jonas Lie, Frode Halle, Finn Gunnar Finson, Jørgen Bakke, Felix Hartmann, Felix Andersen, samt Arthur Qvist og Egil Reidar Hoel graden SS-Sturmbannführer tilsvarende major, under krigen. Den høyest dekorerte frontkjemperen var Fredrik Jensen, som mottok det tyske kors i gull. Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor, Germanische Leitstelle in Norwegen, lå i Drammensveien i Oslo. Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske NS-myndighetene med Vidkun Quisling og Rolf Jørgen Fuglesang i spissen, Frontkjemperkontoret i mai 1942 i Stortingsgata 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene. Frontkjemperkontoret ga i 1945 ut boka De falt for Norge, med navn og data om falne frontkjempere, og bilde av de fleste av dem. Aktivitet i Norge Mange av frontkjemperne som kom tilbake til Norge under krigen ble satt i tjeneste for tyskerne eller hos Statspolitiet. Blant annet deltok flere tidligere frontkjempere i Haglebuslaget. Flere tjenstegjorde også i Rinnanbanden, både før og etter fronttjenesten. Minnesmerker Frontkjemperne Per Kolberg og Ove Houth (ikke «Houf») fra Vardal ved Gjøvik fikk hver sin veg oppkalt etter seg etter at de falt. I 1946 vedtok lokalpolitikerne i Vardal å gi disse vegene andre navn. Faksimile fra avisa Velgeren 17. juni 1946. Under krigen ble det reist flere minnesmerker over falne frontkjempere. Også en del gater ble oppkalt etter nordmenn som døde i tysk krigstjeneste. I Vardal fikk Kolbergs gate og Ove Houths gate navn etter to frontkjempere fra bygda, mens Pål Sindings vei på Heggeli/Smestad i Oslo ble oppkalt etter frontkjemper Paal Fredrik Sinding. Disse gatene fikk nye navn rett etter krigen. Rettsoppgjøret Mange av de som overlevde krigen måtte først gjennom en periode som krigsfanger. Blant de som havnet i sovjetisk fangenskap var det mange som omkom, og de siste kom ikke hjem før midten av 1950-årene. Under landsvikoppgjøret ble 4816 personer dømt for fronttjeneste. Reaksjonene var inndragning av borgerlige rettigheter, fengsel eller straffarbeid. En del av frontkjemperne har senere forsøkt å få gjenopptatt sakene, fordi de mente seg urettferdig behandlet blant annet ved at lover ble gitt tilbakevirkende kraft. En av de fremste talsmennene i denne prosessen har vært Bjørn Østring. Hvorvidt norske SS-soldater deltok i massakrer på sivile på Østfronten er usikkert. Egil Ulateig har hevdet at det er slik, men det er ikke funnet beviser for det. HL-senteret driver pr. 2008 forskning på dette spørsmålet. Se også Frontsøster Artkler om frontkjempere på lokalhistoriewiki Litteratur Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket Frontkjemper på Wikipedia på bokmål og riksmål   Les mer …

Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 306 artikler og 217 761 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...