Nøsle (Stange gnr. 116/1)

Nøsle
Alt. navn:	Nødsle, Nytil
Sted:	Stange
Sokn:	Stange
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	116
Bnr:	1
Type:	Gård

Nøsle er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...

Navnet

I 1363 ble navnet skrevet "a Nytli". Ca. 1400 Nitiuls sokn. 1506 Nytle. Nytli er dativ av Nytil. Muligens har navnet fra først av tilhørt det tjernet på gården, som var rikt på fisk. En gammel båt, uthult av et tre, er funnet på gården og eksisterer enda.

Navneforsker Oluf Rygh ....

Eiere og brukere

På gården sto i middelalderen en sognekirke. En aker kalles kirke­akeren. Graver med likrester er funnet syd for den nåværende låve.

Ved testamente 28/8 1363 skjenket fru Cecilia Håkonsdatter Bolt til Maria­kirken i Oslo flere gårder. Den eneste gård på Hedemarken som nevnes her, er søndre Nytle, hvor hun eide 3 markabol. Gården var fullgård og tilhørte Stange prestebord med 4 huder og ½ pd var prostigods. I jordebok over Hammer Communes jordegods 1540 er ført: Synste Nyttle 1 øres gillenn.

I 1528 var Kirsten og Ingeborg Nøttle oppsittere. 1612-44 Børger Nøttle. I sakefallslisten 1623-24 er Børge Nøttle og Haldun Huseby dømt i en bot av 1 dlr, fordi de ikke møtte til tinge. 1647-53 Hr. Maldte, 1653 -54 Knud Andersen (han var foged på Hedemarken ti11652. Hans enke, Maren Hals, hadde bygselen på Pinnerud i Furnes 1661-66).

Fra 1656 er Ole Christofersen oppsitter (f. o.1616). Ved matrikuleringen 1669 er Ole oppsitter - skyld 2 huder 6 pd smør, og den er Stange preste­bords. Søndre Nødte engeslett er i 1669 Martini Tanchis canoni, som bor­germester Nils Lauritsen har kjøpt. Det brukes av Ole Nødtle. 1678/79 gir Ole Nødtle i tiende: 1 kvarter rug, 5 t. 6 settg. bygg, 1½ t. blandkorn og 2 settg. erter. Ole er da «gastgiver».

I jordeboken 1688 er Jens Engebretsen oppsitter - skyld 2 huder 6 pd. smør, Stange prestebords. Nøtle engeslett 3 fjerd. tg. er nå oppsitterens. 1695 betaler Ole Eriksen odelsskatt av 3 fjerd. tg. og er fritatt for odelsskatt av 2 huder 6 bism.pd. smør - Stange prestebords. 18/3 1697 er det skifte etter Ole Eriksen Nødtle, brt. 1868 rdr, netto 1637 rdr, her tatt med jord i Nødsle ¾ tg, takst 120 rdr, i Rustad, Løten ½ pd, takst 50 rdr og i Tønsaker for 133 rdr.

Enken Randi Tjøstelsdatter ble gift igjen med Kjeld Tjøstelsen. 13/5 1700 selger Marte Tjøstelsdatter (Bredsvold på Kraby, Toten) og Kjeld Tjø­stelsen på Nødsle 1 skpd rugmel i Kjelds Rustad til kaptein Wiborg på Omang for 120 rdr.

21/5 1707 kvitterer Ole Eriksens sønn, Jens Olsen, for mottatt arv etter sin mor, Randi Tjøstelsdatter, og etter sin søster, Gjertrud, fra hver av dem 46 rdr 3 ort 12 skill. Det er skifte etter Randi Tjøstelsdatter 8/8 1707, brt. 1744, netto 686 rdr, og etter Kjeld Tjøstelsen 15.-16/4 1710, brutto 855, netto 701 rdr. 16/7 1708 kvitterer Tjøstel Jensen Løken, Romedal og Engebret Jensen Nødsle og Jens Olsen Nødsle for arv etter mor Randi Tjøstels­datter og etter søster Gjertrud Olsdatter, betalt av stedfaren Kjeld Tjøstelsen. Jens Olsen Nødsle overtar gården. Det er skifte etter Jens 8/1 1717, brt. 506, netto 316 rdr. Hans enke Berte Torkildsdatter blir 16/2 1718 gift igjen med Ole Olsen Lalum (1692-1776).

Ved matrikuleringen 1723 er Ole Olsen oppsitter. Nødsle er fremdeles Stange prestebords med skyld 2 huder 6 bism.pd. smør. Nødsle engeslett (skyld 15 lispd) eier oppsitteren. Gården har da 2 husmenn og seter. Nødsle ødegård blir ved auksjon 14/1 1737 solgt av Kristiania commu­nitet til Ole Olsen Nødsle. Nødsle ødegård og Nødte ødegård blir 15/3 1752 overdradd av Ole Jensen Stor Ree til Ole Olsen Nødsle.

30/3 1753 får Ole Olsen avkall for arv fra sine svigersønner Knud Olsen Hemstad og Tjøstel Mikkelsen Stør.

4/4 1753 selger Knud Olsen Hemstad odelsretten til Tjøstel Mikkelsen, og ved skjøte 4/4 1573 selger Ole Olsen gården til svigersønn Tjøstel Mikkelsen, gift med Magnhild Olsdatter Det er skifte etter Magnhild Olsdatter 1/4 1762, og Tjøstel blir gift igjen med Magnhild Evensdatter Fokhol. Ved skifte etter Magnhild Evensdatter 14/8 1819 ble Nødsle ødegård taksert for 290 rdr og Nødte ødegård for 200 rdr.

Ved skjøte 13/12 1788 selger Ole Olsens enke, Magnhild Evensdatter, til sønn Mikkel Tjøstelsen, og kone Marte Olsdatter (Stor Ree) Nødsle øde­gård for 2700 rdr, og 14/4 1788 får Mikkel Tjøstelsen og kone bygsel fra Stange prestebord (Winsnes) på 2 huder 6 bism.pd. smør. 14/3 1792 er det skifte etter Mikkel Tjøstelsen, brt. 3204, rdr, netto 494 rdr - Nødsle ødegård 1½ hud, Nødte ødegård 3 fjerd. rugmel, tilsammen 1500 rdr, og s. Spitalen 2 skinn, takst 300 rdr og endel sølv m. v.

Enken Marte Olsdatter blir gift igjen med Anders Nilsen Busvold, som 9/1 1793 får bygsel på Nødsle fra Stange prestebord. 25/10 1802 er det skifte etter Marte Olsdtr, brutto 3533 rdr, netto 1912 rdr - her tatt med Nødsle ødegård (1½ hud) og engeslett (3 fjerd. tg.), takst 2025 rdr.

Ved takst på Nødsle 22/7 1805 er det 25 hus på gården bl. a.: 1. Hoved­bygning, takst 350 rdr, 2. Bygning, takst 120 rdr. 3. Den rødmalte vestre bygning, takst 450 rdr o.s.v.

13/6 1814 ble sluttet forlik mellom Anders Nilsen og hans stedsønn Tjøstel Mikkelsen om overdragelse av Nødsle for 5000 rdr d.c. og føderåd, og 5/7 1814 får Tjøstel Mikkelsen bygsel av sognepresten (Leganger) på den benifiserte del. Det er skifte etter Anders Nilsen 17/5 1823, brt. 1307, netto 1166 rdr.

22/10 1840 får Tjøstel Mikkelsen kgl. skjøte på den benifiserte del for 3000 spd, 14/11 1840 er det skifte etter Tjøstel Mikkelsen, hvor hele gården ble taksert for 4500 spd.

Hans eldste sønn, Martinus Tjøstelsen, overtar og pantset­ter den 5/5 1847 til Anders Jørgensen Stor Ree for 1500 spd. Martinus hadde 60 års ju­bileum som gårdbruker 14/4 1901 og brukte gården ti114/4 1907.

Gården ble da overtatt av Magnus Oustad - sønn av Kristofer Oustad, gift med Martinus' brordatter Magnhild Larsdatter Nødsle, og senere av Kristofers datter, Olga, gift med Vidrik Hverven, og etter Olgas død i 1916 av deres barn.

I 1925 ble Nødsle solgt til Arne Martinsen Svenskerud, som fremdeles er eier.

Gården har eid seter i Trysil (Kjølberget), men den ble solgt i 1907. Har tidligere hatt seter på almenningen.

På gården er brenntorv- og torvstrømyr som i 1916 er bortforpaktet til Stange kommune, som der har anlagt brenntorvfabrikk.

1/10 1802 eier oppsitteren Anders Nilsen Nødsle engeslett 15 lispd, takst 4620 rdr. Stange prestebord eier Nødsle 2 huder 6 bism.pd. smør. 1816, det meste benifisert, takst for oppsitterens del 2333 spd, løsørets 1167 spd, gjeld 525 spd, Anders Nilsen betaler i sølvskatt 60 spd 1½ skill. 1818/19 er skylden for Nødsle 3 skpd 17 lispd tg. og for Grøtholm ødegård 15 lispd. Sammenligningstall 58. 1838 skyld 22 daler 4 ort 15 skill (Tjøstel Mikkelsen). 1886 er Martinus Tjøstelsen eier, skyld mk 41,31. Skylden 1939 mk 39,09. Fraskilt Rønningen til s. Røne, Nødslevangen, Sørholte skoletomt, Pluggerud og Snekkersveen øvre.

I 1777 var det 3 husmannsplasser, i 1875 var det disse husmannsplasser: Kokstuen, Nødslestuen, Sveen og Snekkersveen samt inderstplassene Ny­stuen og Pluggerud, og disse hadde ialt 8 kuer og 8 sauer, og sådde 9 5/8 t. korn og satt 7½ t. poteter. Nå er det som nevnt 3 husmannsplasser og 1 inderstbolig.

Borger Nøtle eier 1615 5¼ skinn odel i Løvbakke. Halvor Huseby eier samtidig ¼ skinn odel i Løvbakke. I 1624 eier Borger Nøtle og Halvor Huseby odel 11 skinn i Løvbakke og Halvor Veflingstad 3½ skinn. Disse 3 er antagelig av samme slekt. Borger Nødsle og Halvor Huseby muligens brødre, og det er sannsynlig at de stammer fra Torgard (Torger) Vefling­stad som er «god» lagrettemann 2/11 1523 (Dipl. Norv. I nr. 1064). Halvor Husebys sønn er Torger Halvorsen Væstad.

Ole Christofersen, f. o. 1616 (bror av Rasmus Christofersen Kjemstad) hadde en sønn, Christofer, f. o. 1662.

Jens Engebretsen, gift med Randi Tjøstelsdatter Bredsvoll hadde barna:

1) Tjøstel Løken, Romedal, gift med Eli Andersdatter Busvold. Skifte etter Tjø­stel på Løken vestre 15/10 1739 (6 barn).

2) Engebret, eier av Oustad, Stange, 4/4 1709 selger han Oustad til Erik Simensen. Senere er Engebret eier av Ronneby, Toten.

Enken Randi Tjøstelsdatter, gift med 2. Ole Eriksen Bredsvold. Barn:

l) Jens, neste oppsitter,

2) Gjertrud, død før 8/8 1707.

Det er skifte etter Ole Erik­sen 18/3 1697. For barna møter deres farbror Halvor Bredsvold og far­søsters mann Anders Busvold.

Randi ble gift med 3. Kjeld Tjøstelsen og hadde i dette ekteskap en sønn,

Ole, f. o. 1700, antagelig den Ole Kjeldsen som i 1719 ble gift med enken Anne Iversdatter Lille Ree (1697-1739).

Skifte etter Randi Tjøstelsdatter 8/8 1707 og etter Kjeld 15.-16/4 1710. Ved skiftet etter Kjeld 1710 er til­stede Kjeld Jonsen SynstRå, gift med hans søster Live Tjøstelsdatter og Ole Sollien, gift med hans søster Goro Tjøstelsdatter.

Jens Olsen, 2/7 1710 gift med Berte Torkildsdatter ( datter av Torkel Olsen Majer, Toten (1644-1732) og Marte Olsdatter (1661-1755). Barn:

1) Ole, f. o, 1712, begr. 18/4 1783, 17/4 1738 gift med Lisbet Dyresdatter StorRee (1717-1801).

2) Kjeld, f. 1715, ug., skifte 9/4 1740, brt. 161, netto 157 rdr.

Det er skifte etter Jens Olsen 8/1 1717, og enken Berte Torkildsdatter ble gift igjen med Ole Olsen Lalum (f. o. 1692, begr. 12/11 1776). Ved skifte 1717 etter Jens er for barna tilstede deres farbror Tjøstel Jensen Løken, Rome­dal og Jens' søskenbarn Erik Olsen Bryni, Romedal.

Ole Olsen og Berte Torkildsdatter hadde barna:

1. Jens, f. 1719 d. s. å.
2. Marte, dp. 24/3 1720, 15/6 1746 gift med Knud Olsen Hemstad (Ven), (1718-69),
3. Magn­hild, dp. 15/2 1722, begr. 15/10 1761, 25/4 1752 gift med Tjøstel Mikkelsen Stør, dp. 4/2 1725,
4. Jens, dp.19/3 1724, d. ung.
5. Johanne, dp. 12/10 1727, d. ung. Tjøstel Mikkelsen (f. 1725, d. 4/8 1786), og Magnhild Olsdatter 1 sønn, Ole, dp. 21/12 1752 d. 28/9 1766.

Tjøstel Mikkelsen ble 3/10 1764 gift med 2. Magnhild Evensdatter Fokhol (1740-1819). Barn:

1) Mikkel, dp. 28/7 1765, begr. 22/2 1792, oppsitter fra 1788.

2) Magnhild, dp. 26/12 1766, gift med Ole Olsen Stør på Atlungstad (1763-1815).

3) Even, dp. 1/10 1769, d. 23/4 1826 på Bredsvold, 25/7 1795 gift med Eli Jørgensdtr . Huseby, dp. 1/2 1778, en tid eier av Åsterud, Stor Hverven og Bredsvold. 4) Ole (1774-79).

Mikkel Tjøstelsen (1765-92), 15/11 1787 gift med Marte Olsdatter Stor Ree, dp. 2/7 1756, begr. 21/6 1802.

1 sønn, Tjøstel, dp. 14/6 1789, d. 24/10 1839 - oppsitter fra 1814.

7/7 1788 får Mikkel Tjøstelsen skjøte på Sørholte. Ved skiftet etter Mikkel Tjøstelsen 14/3 1792 finnes på gården: 1 sølv lommeur, takst 24 rdr, 1 krus med sølvlokk mrk. M.K.S.N., M.O.D.N. års­tall 1789, takst 12 rdr. Ved skifte etter Marte 25/10 1802: 1 sølvstøp mrk. Marte sal. magister Peder Holm 1714, 1 sølv punsjøse med drevet arbeide mrk. A.H.S., M.N.D. 1755, 12 sølv spiseskjeer mrk. A. N. (31½ lodd, takst 19 rdr) m. v. 1 kaffekanne (51 lodd 32 rdr).

Marte Olsdatter ble 14/2 1793 gift med 2. Anders Nilsen Busvold (1762-1823). De fikk barna:

1. Nils, dp. 21/10 1795, skifte 15/2 1850, 13/12 1826 gift med enken Mari Persdatter Nøkleby v. (1799-1878). 20/4 1878 skifte etter Mari på Bredsvold.
2. Mikkel, dp. 21/5 1797.
3. Magnhild, dp. 2/4 1794, d. 31/1 1825, 9/4 1818 gift med Lars Hågensen Ørn, Sørholte (1780-1847).
4. Lisbeth, dp. 7/6 1801, 20/2 1823 gift med Peder Pedersen Morstue.

Anders Nilsen ble 5/6 1806 gift igjen med Sidsel Hansdatter Mostue (dat­ter av Hans Larsen (Lalum) (1777-1822). Barn:

1. Hans, f. 3/2 1809,
2. Marte, f. 10/6 1812, 20/11 1838 gift med Anders Halvorsen Nøkleby ø., f. 1808.
3. Dortea, f. 12/10 1814.

Det var skifte etter Sidsel 9/7 1822, brutto 1319, netto 1106 spd - en del sølv. Ved skifte etter Sidsel møter hennes søskenbarn Even Veflingstad og Jens Bjørnstad.

Tjøstel Mikkelsen (1789-1839), ble 13/7 1820 gift med Magnhild Larsdatter Bus­vold (1798-1836). De hadde barna:

1. Martinus Tjøstelsen (1822-)
2. Lars Tjøstelsen (1824-1912), 29/6 1860 gift med Anne Simensdatter (1826-1911) fra Holte.
3. Anders Tjøstelsen (1826-1901), ugift
4. Marte Tjøstelsdatter (1829-1881)
5. Mikkel Tjøstelsen (1831-), 10/10 1860 gift med Lisa Rasmusdatter Bæverstad, f. 26/1 1837, eier av Remmen, Stange, senere Hoel, Vang. Barn: a) Marte, f. 27/6 1860, b) Teodor, f. 27/2 1864.

Martinus Tjøstelsen overtok som bruker etter sin far i 1841. I 1900 var Martinus Tjøstelsen (1822-) gaardbruker og selveier. På gården bodde da også to av Martinus' brødre. Lars Tjøstelsen (1824-) og Anders Tjøstelsen (1826-1901). Han hadde 60-års jubileum som gårdbruker 14. april 1901 og var aktiv til 14. april 1907. Martinus forble ugift.

Lars Tjøstelsen og Anne Simensdatter hadde barna:

1. Magnhild, f. 1860, d. 4/7 1894, 8/8 1886 gift med Kristofer Oustad, f. 27/1 1857, d. 1942, ingeniør i U.S.A.
2. Anne, f. 19/12 1861, d. 1928,
3. Simen, f. 22/8 1863.

Kristofer Olsen Oustad og Magnhild Larsdatter hadde barna:

1. Olga, f. 1886, d. 1916, gift med Didrik Hverven,
2. Magnus, f. 30/1 1888 (i Amerika),
3. Olaf, f. 30/6 1892.

Didrik Hverven, f. 24/12 1882 og Olga Oustad hadde barna:

1. Peter, f. 27/5 1911, agronom, gbr. Ihle.
2. Kristofer, f. 15/6 1912, d. 22/7 1937.
3. Magnhild, f. 1/2 1916, eier av Næsten fra 14/4 1945, 1944 gift med ing. Lars Ahlaug, Furnes.

Arne Martinsen Svenskerud, f. 8/1 1888, 1917 gift med Alis A. Dillerud, f. 18/9 1893. De fikk barna:

1. Olaug Svenskerud, f. 23/3 1918, gift med Jens Erik Bergseng, Tønsaker,
2. Martin Svenskerud, f. 7/9 1919,
3. Marit Svenskerud, f. 27/11 1921,
4. Anders Svenskerud, f. 22/11 1923,
5. Astrid Svenskerud, f. 6/5 1925,
6. Kari Svenskerud, f. 5/1 1927.

Arne Svenskerud var formann i direksjonen i Stange Sparebank og har deltatt i det kommunale styre.

I 1865....

I 1875...

1891....

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

• Elise Eriksdatter (1878-) overbudeie i 1900.
• Elise Martinusdatter (1884-) underbudeie i 1900
• Mathea Andersdatter (1878-) kokkepike i 1900
• Anne Simensdatter (1826-) husholder i 1900
• Anne Larsdatter (1861-) privat understøttet i 1900
• Ved ft. 1900 var også et taterfølge på 11 personer til stede. Det ble imidlertid ikke oppgitt navn og alder for noen av disse.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Det har vært 7 husmannsplasser, nå (1950) er det 3, samt 1 inderstbolig, de andre er enten solgt eller utlagt til havn.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

• Nøsleeie
• Nøslesveen
• Nøslehagen
• Kokstuen
• Nøslestuen
• Snekkersveen (øvre)
• Pluggerud

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.