Ole Strømme: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr, lenker) |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ole Strømme 1.jpeg|Ole Strømme var lærar og kyrkjesongar. Han var den første ordføraren i Austevoll, og hadde dette vervet i 15 år. For dette og anna arbeid vart han tildelt [[Kongens fortenestmedalje]]|Austevoll Menighetsblad 1940.}} | <onlyinclude>{{thumb|Ole Strømme 1.jpeg|Ole Strømme var lærar og kyrkjesongar. Han var den første ordføraren i Austevoll, og hadde dette vervet i 15 år. For dette og anna arbeid vart han tildelt [[Kongens fortenestmedalje]]|Austevoll Menighetsblad 1940.}} | ||
'''[[Ole Strømme|Ole Strømme]]''' (fødd i [[Fjell kommune|Fjell]] 12. juni 1856, død i [[Austevoll kommune|Austevoll]] 14. april 1940) var lærar og klokkar i | '''[[Ole Strømme|Ole Strømme]]''' (fødd i [[Fjell kommune|Fjell]] 12. juni 1856, død i [[Austevoll kommune|Austevoll]] 14. april 1940) var lærar og klokkar i Møkster soknekommune og ordførar i Austevoll kommune. | ||
Strømme voks opp på garden Straume i dåverande [[Fjell kommune]] i [[Hordaland]]. Før han vinteren 1875 las privat med soknepresten i kommunen, [[Jacob von der Lippe]] (1797-1878), var han fiskar og gardsarbeidar. Same året vart han teken opp på [[Stord lærarskule|Stord Seminarium]] der han tok lærarprøva i 1877. Han var i kort tid huslærar hos ein mølleeigar i Fjell før han i 1878 vart tilsett i to skulekrinsar i | Strømme voks opp på garden Straume i dåverande [[Fjell kommune]] i [[Hordaland]]. Før han vinteren 1875 las privat med soknepresten i kommunen, [[Jacob von der Lippe]] (1797-1878), var han fiskar og gardsarbeidar. Same året vart han teken opp på [[Stord lærarskule|Stord Seminarium]] der han tok lærarprøva i 1877. Han var i kort tid huslærar hos ein mølleeigar i Fjell før han i 1878 vart tilsett i to skulekrinsar i Austevoll der han vekselvis underviste to veker ved to skular. Han han lærar i 45 år.</onlyinclude> | ||
Ole Strømme gifte seg med i 1885 med Marta Nilsina Eliasdotter Møkster (1857-1938), og dei fekk 11 barn. | Ole Strømme gifte seg med i 1885 med Marta Nilsina Eliasdotter Møkster (1857-1938), og dei fekk 11 barn. Eldste dottera, [[Ingeborg Strømme|Ingeborg]], utdanna seg til lærar. | ||
Strømme var den første ordføraren i Austevoll då kommunen vart skilt frå [[Sund kommune]] i 1886, og dette vervet hadde han til 1901. Han var dessutan medlem i skulestyret i Møkster soknekommune i 40 år, og i fleire periodar var han leiar. I tillegg hadde han fleire andre tillitsverv, mellom anna revisor for overformynderiet i [[Søndre Bergenhus amt]], revisor i [[Sund og Austevoll | Strømme var den første ordføraren i Austevoll då kommunen vart skilt frå [[Sund kommune]] i 1886, og dette vervet hadde han til 1901. Han var dessutan medlem i skulestyret i Møkster soknekommune i 40 år, og i fleire periodar var han leiar. I tillegg hadde han fleire andre tillitsverv, mellom anna revisor for overformynderiet i [[Søndre Bergenhus amt]], revisor i [[Sund og Austevoll Sparebank]], takstmann for [[Den norske hypotekbank]] i 28 år og medlem og kasserar i Møkster sokneråd. Det lengste vervet, klokkar i [[Møkster kyrkje]] på [[Stolmen]], hadde han i 55 år, frå 1878 til 1933. | ||
Ved [[Stord lærarskule]] gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i [[Mållaget ved Stord lærarskule|mållaget ved skulen]] saman med t. d. [[Oddmund Vik]] som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan. <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref> Strømme heldt på landsmålet <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref>, og var ein av pådrivarane for å få innført nynorsk i skulen, kyrkja og kommuneadministrasjonen i Austevoll kommune. | Ved [[Stord lærarskule]] gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i [[Mållaget ved Stord lærarskule|mållaget ved skulen]] saman med t. d. [[Oddmund Vik]] som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan. <ref>Hovdan-protokollane s. 166</ref> Strømme heldt på landsmålet <ref> Hovdan-protokollane s. 166 </ref>, og var ein av pådrivarane for å få innført nynorsk i skulen, kyrkja og kommuneadministrasjonen i Austevoll kommune. | ||
Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve | Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve for motstanden mot språkskiftet var sterk. Saman med nokre få andre prøvde Strømme å overtyda herads- og skulestyret om å innføra nynorsken som opplæringsmål, men dei mislukkast. Motstanden viste seg allereie i 1888 i Austevoll skulekommisjon (skulestyret) sin uttale til den nye skulelova i 1889 der det vart uttrykt at landsmålet ikkje måtte koma inn i skulen og «forkvakle Undervisningen. Børnene har nok at gjøre med det Maal de kjender». <ref>[http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no| Lokalhistorie i Austevoll]</ref> Dessutan var det til dels sterk motstand både mot innføring av Blix-salmane, [[Nynorsk salmebok]] og liturgien i kyrkja.<ref>Hovdan-protokollane s. 166, Eide 1992 s. 60</ref> Sjå også [[Språkskiftet til nynorsk i Austevoll]]. | ||
Ole Strømme vart heidra med [[Kongens fortenestmedalje]]. | Ole Strømme vart heidra med [[Kongens fortenestmedalje]]. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
*Eide, Arne: ''Møkster kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen. 1892 – 1992.'' Utgjevar Møkster sokneråd 1992. | *Eide, Arne: ''Møkster kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen. 1892 – 1992.'' Utgjevar Møkster sokneråd 1992. | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]. | ||
*[https://histreg.no/index.php/person/pf01036689001129 Historisk befolkningsregister]. | |||
*''Norsk målreising. Målskiftet i heradi. 1865-1940-195...'' Handskriven protokoll av [[Peder Hovdan]], i Arkiv for norsk målreising ved Nynorsk kultursenter i Ørsta. | *''Norsk målreising. Målskiftet i heradi. 1865-1940-195...'' Handskriven protokoll av [[Peder Hovdan]], i Arkiv for norsk målreising ved Nynorsk kultursenter i Ørsta. | ||
*R. R. (Rasmus Ringdal): «Klokkar i 55 år.» (Om Ole Strømme). I ''Austevoll Menighetsblad''. April 1933. | *R. R. (Rasmus Ringdal): «Klokkar i 55 år.» (Om Ole Strømme). I ''Austevoll Menighetsblad''. April 1933. |
Nåværende revisjon fra 23. jun. 2023 kl. 05:18
Ole Strømme (fødd i Fjell 12. juni 1856, død i Austevoll 14. april 1940) var lærar og klokkar i Møkster soknekommune og ordførar i Austevoll kommune.
Strømme voks opp på garden Straume i dåverande Fjell kommune i Hordaland. Før han vinteren 1875 las privat med soknepresten i kommunen, Jacob von der Lippe (1797-1878), var han fiskar og gardsarbeidar. Same året vart han teken opp på Stord Seminarium der han tok lærarprøva i 1877. Han var i kort tid huslærar hos ein mølleeigar i Fjell før han i 1878 vart tilsett i to skulekrinsar i Austevoll der han vekselvis underviste to veker ved to skular. Han han lærar i 45 år.
Ole Strømme gifte seg med i 1885 med Marta Nilsina Eliasdotter Møkster (1857-1938), og dei fekk 11 barn. Eldste dottera, Ingeborg, utdanna seg til lærar.
Strømme var den første ordføraren i Austevoll då kommunen vart skilt frå Sund kommune i 1886, og dette vervet hadde han til 1901. Han var dessutan medlem i skulestyret i Møkster soknekommune i 40 år, og i fleire periodar var han leiar. I tillegg hadde han fleire andre tillitsverv, mellom anna revisor for overformynderiet i Søndre Bergenhus amt, revisor i Sund og Austevoll Sparebank, takstmann for Den norske hypotekbank i 28 år og medlem og kasserar i Møkster sokneråd. Det lengste vervet, klokkar i Møkster kyrkje på Stolmen, hadde han i 55 år, frå 1878 til 1933.
Ved Stord lærarskule gjekk Strømme saman med mange som var opptekne av at nynorsk skulle takast i bruk som offisielt skriftspråk. Strømme var ein ivrig målmann og aktiv i mållaget ved skulen saman med t. d. Oddmund Vik som seinare var statsråd og nynorskforkjempar på nasjonalt plan. [1] Strømme heldt på landsmålet [2], og var ein av pådrivarane for å få innført nynorsk i skulen, kyrkja og kommuneadministrasjonen i Austevoll kommune.
Å føra inn nynorsk i Austevoll kommune var ei vanskeleg oppgåve for motstanden mot språkskiftet var sterk. Saman med nokre få andre prøvde Strømme å overtyda herads- og skulestyret om å innføra nynorsken som opplæringsmål, men dei mislukkast. Motstanden viste seg allereie i 1888 i Austevoll skulekommisjon (skulestyret) sin uttale til den nye skulelova i 1889 der det vart uttrykt at landsmålet ikkje måtte koma inn i skulen og «forkvakle Undervisningen. Børnene har nok at gjøre med det Maal de kjender». [3] Dessutan var det til dels sterk motstand både mot innføring av Blix-salmane, Nynorsk salmebok og liturgien i kyrkja.[4] Sjå også Språkskiftet til nynorsk i Austevoll.
Ole Strømme vart heidra med Kongens fortenestmedalje.
Referansar
- ↑ Hovdan-protokollane s. 166
- ↑ Hovdan-protokollane s. 166
- ↑ Lokalhistorie i Austevoll
- ↑ Hovdan-protokollane s. 166, Eide 1992 s. 60
Kjelder og litteratur
- Eide, Arne: Møkster kyrkje gjennom tidene. Festskrift til hundreårsdagen. 1892 – 1992. Utgjevar Møkster sokneråd 1992.
- Espeland, Arne: Norske skolefolk, Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket.
- Historisk befolkningsregister.
- Norsk målreising. Målskiftet i heradi. 1865-1940-195... Handskriven protokoll av Peder Hovdan, i Arkiv for norsk målreising ved Nynorsk kultursenter i Ørsta.
- R. R. (Rasmus Ringdal): «Klokkar i 55 år.» (Om Ole Strømme). I Austevoll Menighetsblad. April 1933.
- R. R. (Rasmus Ringdal): «Klokkar O. Strømme». I Austevoll Menighetsblad. Konfirmasjonshelg 1940. (Nekrolog over lærar, klokkar og ordførar Ole Strømme)
- Tufteland, Johan (red.): Austevoll. Gard og ætt I. Møkster sokn. Utgjevar: Austevoll herad 1978. S. 545.