Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)

Skarraenga (gnr.55, bnr.2) var et gårdsbruk i Haug sogn på Øvre Eiker. Det utgjorde omtrent halvdelen av matrikkelgården Søndre Skarra på Øvre Eiker og oppsto ved delingen av gården i 1816. Det eksisterte som selvstendig gårdsbruk fram til 1992, da det ble et underbruk av nabogården Lundebakken, og i 2003 ble de to brukene slått sammen til eiendommen Lunde-Skarra.

Før sammenslåingen med Lundebakken var Skarraenga var et bruk på omtrent 100 dekar dyrket mark, samt 175 mål skog. Bebyggelsen, som til dels skal ha vært fra 1700-tallet, ble fjernet på 1990-tallet.

Beliggenhet og topografi

Gårdstunet lå omtrent 2 kilometer nord for Fiskumvannet og 2 kilometer i luftlinje vest for tettstedet Vestfossen. Det lå ved enden av en 1 kilometer lang gårdsvei som tok av fra Kongsbergveien øverst i Lundebakken. Bruket grenset i nord og vest mot Øvre Skarra, i sørvest møt skogteiger under Søndre Skarra, i øst mot Nedre Skarra, og i sørøst danner elva Dørja grense mot Lundteigen i Fiskum sogn.

Koordinater: 59°43′58.28645″ N 9°49′50.21327″ Ø - (UTM 32V 6621953 546701).

• 

  Kart som viser gårdens beliggenhet.

• 

  Kart på NIBIO over gården Lunde-Skarra med Skarraenga.

• 

  Flyfoto fra 1965 over innmarka i Skarraenga med gårdstunet

Historie

Den eldre historien behandles i en artikkel om Østre Skarra.

Fra 1740-tallet var det Hans Andersen og Berte Arnesdatter som eide og brukte gården Østre Skarra (matr.no.10. De hadde seks sønner, som alle var konfirmert og fortsatt bodde hjemme på gården i 1765:

• Anders Hansen, født 1740. Han ble gårdbruker i Skarraenga, og han giftet seg i 1784 med sin kusine, Jøran Christophersdatter fra Loddenåsen. Han døde i 1816.
• Arne Hansen, født 1742. Han ble gårdbruker på Neset ved Skotselv og giftet seg i 1771 med Torbiør Steensdatter Skjøl. Han døde 1784.
• Jacob Hansen, født 1743. Han ble gårdbruker på Hegstad og seinere i Lundteigen. Han giftet seg i 1774 med Marte Kristine Grønvold og døde i 1824.
• Claus Hansen, født 1745. Han ble gårdbruker på Øvre Skarra. Han giftet seg i 1791 med Anne Pedersdatter Vinsvold, og han døde i 1829.Kirkebok for Eiker.
• Nils Hansen, født 1745. Han ble gårdbruker på Nordre Rød på Fiskum. Han giftet seg første gang i 1783 med Siri Thoresdatter Skarra og andre gang i 1786 med Kirstine Marie Erichsdatter Paule. Han døde i 1823.
• Hans Hansen, født 1752. Han ble gårdbruker på Kolberg og giftet seg i 1786 med Kirsti Michelsdatter Faasen. Han døde i 1822.

Den eldste av sønnen, Anders, fikk skjøte på halvparten av gården - 17½ lispund - alt i 1761 da han bare var 21 år gammel, men han fikk ikke full disposisjonsrett over sin halvdel. Også etter at Hans Andersen døde i 1775, ser det ut til at de sønnene som var ugifte og fortsatt bodde på Skarra drev gården sammen, under oppsyn av enken og Berte Arnesdatter. Først da Anders Hansen giftet seg i 1784 utstedte moren et oppgivelsesskifte som ga ham full disposisjonsrett over sin halvdel av gården, og da broren Claus Hansen giftet seg i 1791, fikk han den andre halvdelen. På det tidspunktet hadde de fire andre brødrene giftet seg og flyttet fra Skarra.

Våren 1794 satte Anders og Claus opp et dokument der gjorde rede for at de «i forskjellige Tidsrum have ejet, beboet og drevet de os skjødede Parter i Gaarden» og at de nå var enige om «at vi have byttet de af os brugte Jordstykker saaledes, at den ene vitterligt har faaet det, som den anden hidtil har brugt, paa gandske likt nær.»

Denne overenskomsten innebar at Anders Hansen fikk den halvdelen av gården som ble kjent som «Skarraenga». På denne tiden ble det også vanlig å bruke navnene «Nordre Skarra» og «Søndre Skarra» om de to matrikkelgårdene istedenfor de eldre navnene «Østre Skarra» og «Vestre Skarra», som ikke passet særlig godt lenger etter at jordstykker hadde skiftet eier og gårdstun var blitt flyttet.

Eiere og beboere 1794-1992

Det er mulig at det kan ha vært bebyggelse i Skarraenga også tidligere, mens mest sannsynlig var Anders Hansen Skarra den første som bosatte seg der, etter at han og den yngre broren Claus hadde inngått avtalen om deling av gården våren 1794.

1794-1809: Anders Hansen og Jørand Christophersdatter

Anders Hansen Skarras eldste sønn, Anders, skal ha vært født omkring 1780, antakelig utenfor ekteskap.

Våren 1784 giftet Anders seg med kusinen sin, Jørand Christophersdatter, som var datter av morens bror, Christopher Arnesen fra Loddenåsen ved Mjøndalen. De må ha bosatt seg på Østre Skarra med sønnen Anders og sammen med enken Berte Arnesdatter og de tre yngste brødrene - Claus, Nils og Hans - som fortsatt var ugifte.

Høsten 1785 fikk Anders og Jørand sønnen Hans. På dette tidspunktet bodde de antakelig fortsatt på hovedbølet på gården sammen med den ugifte broren Claus, som på denne tiden altså skal ha drevet den gårdparten som fra 1794 ble gårdsbruket Skarraenga.

Sannsynligvis flyttet Anders, Jørand og de to sønnene til Skarraenga kort etter at delingen av gården var blitt gjennomført i 1794. Ved folketellingen 1801 bodde ekteparet her sammen med de de to sønnene, som da var 20 og 16 år gamle. Året etter ble avlingen oppgitt til æ være 32 tønner med korn, og på bruket var det to hester, sju storfe og seks sauer. Gården hadde «Skaug til huusfornødenhed og noget til udsalg».

I 1801 bodde det også en husmannsfamilie under gården. Det var det ekteparet Ole Pedersen og Berte Johnsdatter og deres 13 år gamle sønn Haagen. I 1806 undertegnet dessuten Anders Hansen og eierne av de andre Skarra-gårdene en festeseddel til Ellef Kittilsen Lurdalen på løkkene rundt Skarragruvene. Disse løkkene lå i gårdenes sameieskog, og etter at Kongsberg sølvverk la ned driften i 1805 hadde grunneierne fått tilbake full disposisjonsrett over skogen.

Den eldste av Anders Hansens sønner, Anders, giftet seg i 1804 med Barbara Pedersdatter Dramsrud, og de bosatte seg på plassen Dørjebru, der de drev gjestgiveri. Fem år seinere overtok den yngste av sønnene, Hans, som eier av Skarraenga, mens foreldrene fikk livøre av gården.

Anders Hansen døde i 1816, mens Jørand levde til 1822.

1809-1823: Hans Andersen og Berte Olsdatter

Hans Andersen, giftet seg i 1815 med Berte Olsdatter Aas fra Svene i Numedal. De fikk fire døtre:

• Jørgine Maria Hansdatter, født 1815,, død 1817.
• Ane Maria Hansdatter, født 1817 og konfirmert i 1832.
• Jørgine Maria Hansdatter, født 1820.
• Maren Sørine Hansdatter, født 1822 og konfirmert i 1836.

I denne perioden ble skogen under Skarra, som fram til da ser ut til å ha vært sameie, fordelt mellom de enkelte brukene. I 1815 ble det undertegnet et delebrev som fastsatte grensene i utmarka mellom Nordre Skarra og Søndre Skarra. To år seinere satte også brødrene Hans og Claus Anderssønner opp et delekontrakt som fordelte utmarka mellom deres to gårdparter, slik de noen år tidligere hadde fordelt innmarka.

I Hans Andersens tid som eier nevnes det også husmenn under gården. For det første fikk halvbroren, Anders Andersen, grunnseddel på jordstykket Myren. Det var høsten 1816, etter at han hadde solgt plassen Dørjebru. Han ble altså husmann under den yngre halvbroren, og han betalte leie i form av 18 arbeidsdager om sommeren og 6 dager om vinteren «naar samme paafordres». Hans Andersen skulle besørge transport av gjødsel til plassen, og til gjengjeld skulle han ha sommerbeite for ei melkeku i den havnehagen som hørte til plassen. Han bosatte seg antakelig der sammen med sin andre kone, Kari Christoffersdatter, og de to sønnene fra det første ekteskapet - Anders og Peder. Det er uklart om de ble boende her resten av livet, men de bodde i hvert fall fortsatt på Skarraeie da den eldste sønnen, Anders, døde i 1823.

I 1818 nevnes en annen husmannsfamilie under Skarraenga, da Ole Nilsen Dunserudhagen fikk grunnseddel for resten av levetiden på et jordstykke under gården. Arbeidsplikten var noe større enn den Anders Andersen hadde - 24 dager i sommerhalvåret og 12 dager i vinterhalvåret. Til gjengjeld skulle Hans Andersen pløye jorda på plassen med to hester en dag hver høst. Ole Nilsen fikk også rett til å sette en tønne poteter på jordstykket Sandeberg, og sauene på plassen hadde fritt beite i skogen. Dersom han hadde ku, fikk opså den beite i skogen, men da forpliktet Ole Nilsen seg fire mål skurd i tillegg til det faste pliktarbeidet.

Det står ikke noe om hvor disse to plassene lå, bortsett fra at Myren var «beliggende ovenfor mine iboende Huse paa Gaarden Skara». I kontrakten med Ole Nilsen sto det at jordstykket besto av «udyrket og uopryddet Jord». Det må altså ha vært en annen plass enn den som Anders Andersen hadde.

Antakelig var begge disse plassene blant de boplassene som er registrert i området rundt Lonemarka i Arne Thorkildsens registrering av boplasser på Eiker.

Noen år seinere ble Hans Andersen selv husmann, da han i 1823 solgte Skarraenga. At han og familien ble boende under gården som husmenn, kan en se av at «Skarraeie» ble oppgitt som bosted da døtrene ble konfirmert på 1830-tallet. Det er ikke kjent hvor lenge Hans og Berte levde, men hun blir nevnt som enke i 1850. Da bodde hun i Hof i Vestfold.

Eier 1823-1880: Christopher Anundsen og Anne Herlofsdatter

Det var Anund Olsen Wigen og hans sønn, Christopher Anundsen som kjøpte hver sin halvdel av Skarraenga i 1823.

Anund Wigen var født i Loddenåsen og var en yngre halvbror av Jørand Christophersdatter.Jørand var datter av Mari Nilsdatter Østerud i hennes første ekteskap med Christopher Arnesen, mens Anund var sønn i det andre ekteskapet, med Ole Anundsen. Han døde alt to år etter at han var blitt eier av halve Skarraenga, og ved skiftet etter ham, tilfalt denne gårdparten sønnen Christopher. Dermed ble Christopher Anundsen, som altså var søskenbarn av Hans Andersen, eier av hele gården Skarraenga.

Christopher var 27 år gammel da han overtok som eier og bruker i Skarraenga. Han var født og vokste opp på gården Nordre Viken ved Mjøndalen, som foreldrene hadde overtatt i 1792 etter Christophers morfar, Christen Christophersen. I 1721 hadde han giftet seg med Anne Herlofsdatter Rygh,, og de fikk to sønner:

• Anund Christophersen, født 1832. Han overtok Skarraenga og døde der i 1907.
• Herlof Christophersen, født 1838 Han emigrerte til Amerika og døde i 1893 i Fergus Falls, Minnesota.

Ved folketellingen 1825 var det åtte husmenn under de to Skarragårdene med matrikkelnummer 10, og ti år seinere var det seks plasser. Flere av disse må ha vært under Skarraenga, men bare av dem hadde tinglyst kontrakt. Det var Tron Larsen, som høsten 1824 undertegnet en kontrakt som fastsatte de plikter og rettigheter han hadde i forhold til gårdeieren, Christopher Anundsen. Forliket gikk ut på at Tron Larsen hadde 20 dagers arbeidsplikt på gården - 12 om sommeren og 8 om vinteren - mot en betaling på 12 skilling per dag.

En annen som må ha vært husmann under gården, var Erik Andersen Borelius. I 1843 pantsatte han husene på plassen med avling til Christopher Anundsen.

I tillegg til disse to er en rekke personer nevnt i kirkebøkene som bosatt på «Skarraeie», men det e3r vanskelig å si under hvilken av de fire Skarra-gårdene som fantes på dette tidspunktet. Artikkelen om Skarraeie inneholder enn oversikt over disse husmannsfamiliene.

I den nye 1838-matrikkelen ble den gamle MN.10 nytt matrikkelnummer 132, og Skarraenga fikk matrikkelløpenummer 417, med landskyld 5 riksdaler og 23 skilling, som tilsvarte den gamle skylden på 17½ lispund.

I november 1861 fikk Christopher Anundsen og Anne Herlofsdatter Rygh odelsskjøte på Nedre Rygg, der Anne hadde vokst opp. De flyttet dit sammen med den yngste sønnen, Herlof,, mens Anund Christophersen ble boende igjen i Skarraenga. Fra 1861 var det altså han som drev Skarraenga, selv om han ble eier av gården først i 1880, etter at begge foreldrene var døde.

Bruker 1861-1880: Anund Christophersen og Ingeborg Marie Christensdatter

I 1857 hadde Anund Christophersen giftet seg med Elen Pauline Olsdatter fra Gulliksrud på Fiskum. Hun døde alt i april 1861, bare 25 år gammel, etter at de hadde fått tre sønner i løpet av fire år:

• Karl Olaus Anundsen, født 1858 og død 12 år gammel i 1870.
• Andreas Skarra, født 1859. Han giftet seg med Inga Nilsine Martinsdatter, og de bosatte seg i Mjøndalen, der han var cellulosearbeider. Han døde i 1934.
• Edvard Lundteigen, født 17. februar 1861. Han giftet seg med Anna Emilie Pedersdatter Hobbelstad. De var gårdbrukere i Lundteigen, der han døde i 1899.

Anund Christophersen hadde altså vært enkemann i et halvt år da foreldrene og broren flyttet. Året etter giftet han seg på nytt, med Ingeborg Marie Christensdatter fra Bollerud. De fikk tolv barn:

• Christopher Anundsen, født 20. desember 1862. Han døde 4 måneder gammel.
• Christen Anundsen, født 10. desember 1863. Han giftet seg med Maline Bjerke, og de bosatte seg i Drammen, der han var bokholder ved Drammen Margarinfabrikk. Han døde i 1908.
• Anne Marie Anundsdatter, født 28. august 1864. Hun giftet seg med baker Anders Olsen Loe, og de bosatte seg på Tubbehotvedt ved Skollenborg, der hun døde i 1893.
• Christopher Anundsen, født 28. juli 1866. Han døde i 1868, litt over 1 år gammel.
• Marie Emilie Anundsdatter, født 23. oktober 1868. Hun ble gift med Kristian Knutsen, som var lærer ved Lunde skole og seinere ved Darbu skole. Som enke bodde hun på Søndre Rød på Fiskum. Hun døde i 1951 og ble gravlagt ved Fiskum kirke.
• Karl Olaus Anundsen, født 22. juli 1871.. Han giftet seg med Selma Marie Martinsen, og de overtok Skarraenga, der han døde i 1947.
• Mina Bolette Anundsdatter, født 30. november1873. Hun var ugift og drev spiseforretning på Kongsberg. Hun døde på Øvre Eiker 12. mai 1945 og ble gravlagt ved Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug krike]].
• Pauline Dorthea Anundsdatter, født 1876. Hun døde på Lundteigen i 1882, 6 år gammel.
• Inga Anethe Anundsdatter, født 17. august1878. Hun var lærerinne på Øvre Eikerog på Eidsvoll. Hun døde på Øvre Eiker 22. januar 1964 og ble gravlagt ved Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug krike]].
• Christopher Anundsen, født 22. mai 1880. Klokkerbok for Eiker. Dåp 27/6-1880, gift med Olga Jacobsen. Han døde på Øvre Eiker 28. oktober 1960 og ble gravlagt ved Haug kirke.
• Pauline Dorthea Skarra (1882-1940), født 4. november 1882. Hun flyttet til Kristiania, der hun var ekspeditrise i Christiania Glasmagasin. Hun døde 28. september 1940 og ble gravlagt ved Haug krike.
• Ragna Anundsdatter, født 1885. gift med Johan Hansen Røren. De var gårdbrukere på Loe Hun døde 12. oktober 1939 og ble gravlagt ved Haug krike.

I Anund Christophersens tid skal det ha blitt satt opp nytt uthus på gården. Dette må ha vært blant de tidligste enhetslåven på Eiker, der et eldre fjøs og stall ble bygd sammen med en nyere låve i reisverk. Seinere ble også våningshuset påbygd, slik at dette ble en to-etasjes bygning i sveitserstil.

Ved folketellingen 1865 ble det oppgitt en utsæd på ⅞ tønne hvete, ⅞ tønne rug, 1 tønne bygg, 5 tønner havre, ⅛ tønne erter og 20 tønner poteter. Husdyrbesetningen besto av to hester, ni kuer og ti sauer. I tillegg til Anund, Ingeborg og barna bodde det to tjenestejenter og en fattiglem på gården.

I 1867 ble det satt opp en kontrakt der Anund kjøpte Skarraenga av foreldrene for 1500 spesidaler, i tillegg til at de skulle motta livøreytelser. Denne kontrakten ble imidlertid aldri tinglyst, og mye tyder på at kjøpesummen aldri ble betalt. Anund Christophersen fikk i hvert fall ikke skjøte på eiendommen før i 1880, da det ble holdt skifte etter foreldrene, og da måtte han betale broren Herlof en sum på 6000 kroner - som nøyaktig tilsvarte 1500 spesidaler.

På midten av 1860-tallet var det fortsatt to husmannsplasser under gården. Den ene var bebodd av den 78 år gamle Johanne Nilsdatter, som fikk understøttelse av fattigvesenet, og hennes ugifte datter Gunhild Marie Thronsdatter, samt en losjerende dagarbeider som het Arne Eriksen. Johanne var enken etter Tron Larsen, som var blitt husmann under Skarraenga i 1824. De hadde ingen husdyr på plassen, men dyrket 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne havre og 3/4 tønne poteter.

Den andre plassen var bebodd av enkemannen Ole Nilsen, som var født på Modum i 1789, og antakelig er dette den samme Ole Nilsen som ble husmann under gården alt i 1818. Ved folketellingen 1865 bodde han sammen med enken Elen Hansdatter, som var husholderske. De hadde ei ku og dyrket 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne havre og 1/2 tønne poteter. Ved folketellingen 1875 hadde også Elens ugifte datter, Anne Marie Pedersdatter, flyttet inn hos dem - hun «ernærer sig ved Spinding m.m.» Disse tre må ha vært de siste husmannsfolkene under Skarraenga.

Ved folketellingen 1875 hadde Anund og Ingeborg Marie sju barn, i alderen 2 til 16 år, inkludert de to sønnene fra Anunds første ekteskap. Dessuten var det ei tjenestejente på gården. På denne tida hadde for øvrig Anund en krangel med naboen, Nils Nilsen på Nedre Skarra, om retten til vintervei over hverandre eiendommer. De inngikk imidlertid et forlik om dette våren 1875.

Bostedene som ble oppgitt i kirkeboka da barna ble døpt og konfirmert, viser at familien flyttet fra Skarraenga til nabogården Lundteigen en gang mellom våren 1876 høsten 1877. Antakelig forpaktet de den delen av gården som var løpenummer 359a og som tilhørte enken Anne Kirstine Abrahamsdatter. Ved folketellingen 1875 bodde hun der sammen med fire små barn, samt den yngre broren, Endre Abrahamsen Rogstad, som var forpakter av gården. Året etter bestemte han seg for å emigrere til Amerika,, mens Anne Kirstine giftet seg på nytt, med John Hansen fra Muggerud i Sandsvær. Det må ha vært i den forbindelse at Anund Skarraenga overtok forpaktningen av denne gårdparten av Lundteigen. Antakelig har han og de eldste sønnene, som nå var konfirmert, drevet begge disse gårdene sammen i noen år.

Sønnen Edvard overtok forpaktningen av Lundteigen etter at han giftet seg i romjulen 1886 med Anna Emilie Pedersdatter Hobbelstad, og de bosatte seg der. Noen år seinere kjøpte han denne gården. Dermed flyttet Anund, Ingeborg og de yngste barna tilbake til Skarraenga, som de nå var blitt eiere av etter å ha drevet den i rundt 20 år.

Eier 1880-1909: Anund Christophersen og Ingeborg Marie Christensdatter

Christopher Anundsen og Anne Herlofsdatter Rygh hadde fortsatt å være eiere av Skarraenga også etter at de i 1861 ble gårdbrukere på Nedre Rygg ved Mjøndalen. Det ble ikke holdt skifte etter dem verken ved Anunds død i 1868 eller da Anne døde i 1875, men den yngste sønnen, Herlof, hadde fått hjemmelsbrev på Rygg, og han solgte denne eiendommen. Først fem år etter at begge foreldrene var borte ble det holdt skifte etter dem, og da var det Anund Christophersen som fikk skjøte på Skarraenga.

Da den nye matrikkelen 1886 kom, ble Skarraenga bruksnummer 2 under gårdsnummer 55 Søndre Skarra. Landskylden på 5 skylddaler 23 skilling ble da gjort om til 11 skyldmark 48 øre i det nye systemet. Ifølge en takstforretningen fra 1887 besto gårdstunet av våningshus, bryggerhusbygning, vedskjul, vognskur, ladebygning med fjøs og stall, samt et stabbur. Samtlige bygninger var i god stand og assurert i Akerhus Brandassuranceforening. Utsæden på gården var 1 hl rug, 2,5 hl bygg, 2 hl hvete, 7 hl havre og 15 hl poteter. For rug og bygg var folltallet 12, mens det var 7 for de øvrige vekstene. Gården hadde to hester, ti storfe og seks sauer.

1895-96 ble det holdt utskiftning mellom flere av brukene under Skarra og nabogården Kolberg.

Ved folketellingen 1891 var det fortsett seks av barna som bodde i Skarraenga. Ved tellingen ti år etter var det bare den ugifte sønnen Karl og de tre yngste døtrene som fortsatt bodde hjemme, i tillegg til den åtte år gamle datterdatteren Berta Andersdatter Loe, samt Maren Christensdatter Bollerud, som var en eldre og ugift søster av Ingeborg Marie

I forbindelse med at neste generasjon skulle overta, ble skogen skilt ut fra gården. I 1903 underskrev Anund Skarra en uthugstkontrakt med interessentskapet Evjen & Co i Drammen, som var en av de store aktørene i trelastnæringen i distriktet på denne tida. Etter Anund døde, i oktober 1907, solgte boet de to skogstykkene Lonemarkstykket og Dørjeskogen for kr.13.000,- til Johan H. Røren, som nettopp hadde giftet seg med den yngste datteren, Ragna. Til sammen utgjorde disse to skogstykkene det meste av skogen som under gården, og landskylden ble redusert til 6 mark 88 øre. Ved det samme skiftetoppgjøret overtok sønnen Karl resten av eiendommen for kr.17.000,-.

1909-1947: Karl og Selma Skarra

Karl Anundsen Skarra var 38 år gammel og fortsatt ugift da han fikk skjøte på Skarraenga våren 1909. Året etter giftet han seg imidlertid med den 18 år gamle Selma Marie Martinsen fra Skoger. De ble viet i Johanneskirken i Kristiania.

Ved folketellingen 1910 bodde det nygifte paret i Skarraenga sammen med enken Ingeborg Marie og en annen av hennes ugifte søtre, Maren Johanne. I løpet av de neste tre årene fikk de to barn:

• Arvik Olaus Skarra, født 1911. Han overtok Skarraenga.
• Ambjør Elise Skarra, født 2. oktober 1912. Hun ble gift med Ove Goe Veierud og døde i Drammeni 1980.

Etter tre års ekteskap døde Selma av hjerteinfarkt, bare 22 år gammel. Karl ble boende i Skarraenga som enkemann resten av livet sammen med sønnen Arvik, mens datteren Ambjørg vokste opp hos en ugift nabo, Marie Skarra. Flere av Karls søstre bodde også I Skarraenga I kortere tid, og I mange år bodde den yngre broren Christopher også på gården med sin familie. Moren, Ingeborg Marie, bodde for det meste i Skarraenga til hun døde I 1928, men I kortere perioder bodde hun også hos noen av de andre barna.

I 1914 hadde Øvre Eiker kommune planer om å bygge kraftstasjon i [[Dørja (Eiker)|Dørja], og i den anledning ble det holdt en overekspropriasjonstakstforretning. Disse planene ble aldri gjennomført, men tre år seinere kjøpte det private interessentskapet Sandsvær Kraftselskap rettighetene til Dørjafallene, som var fordelt på åtte grunneiere. Skarraengas andel ble utskilt som bruksnummer 5 (Dørja VII), og gårdens landskyld ble redusert med 5 øre, til 6 mark 83 øre.

Rett etter krigen var jordbruksarealet i Skarraenga rundt 125 dekar. De hadde to hester på gården, men ingen andre husdyr.

1947-1992: Arvik Skarra

Arvik Olaus Skarra overtok Skarraenga etter farens død i 1947.

På slutten av 1940-tallet ble Mårledningen - en høyspentlinje bygd for 220kV fra Grønvoldfoss i Telemark til Bærum - lagt over Skarraenga rett ved husene, og i den anledning ble det holdt en overekspropriasjonstakst. 20 år seinere ble en ny linje fra Rjukan (også kalt «Hydroledningen») med en spenning på 380 kV lagt enda nærmere husene på gården.

I 1956 giftet Arvik Skarra seg med Edna Liv Berg Hansen Hellerud, som opprinnelig var fra Horten, men som hadde vært bosatt på Lista. De traff hverandre gjennom at besøkte Lonemarka sammen med en eldre søster, som var venninne av Martinius Løffs kone.

Den hundre år gamle låven, som var i dårlig forfatning, raste sammen under en snørik vinter på 1960-tallet. Årsaken var til dels manglende vedlikehold, men også at låven var satt opp før en hadde særlig erfaring med reisverksbygninger. Grunnarbeidet som ble utført var beregnet på en tradisjonell tømmerlåve, som tålte langt større påkjenninger enn en reisverkslåve med fakk på 4-5 meter.

Arvik og Edna drev gården fram til 1970. Deretter leide de bort jorda til Jan Helge Lunde, som var sønn av Arviks søskenbarn og drev nabogården Lundebakken. Arvik og Edna ble boende i Skarraenga så lenge de levde, og Arvik drev med fiskeoppdrett i en stor fiskedam på gårdstunet. Edna døde den 3. juli 1988 og Arvik den 10. april 1992. Han var den siste som bodde i Skarraenga, og etter hans død ble husene der revet.

1992-2003: Jan Weierud

Jan Weierud, som var sønn av Arvik Skarras søster, Ambjørg, overtok Skarraenga etter onkelens død, men han bosatte seg aldri der. Bygningene var i dårlig forfatning. Restaurering ble vurdert, men vurdert som uforsvarlig fordi høyspentledningene gikk så nær husene.

Statens Vegvesen hadde anleggskontor her i årene rundt midten av 1990-tallet, i forbindelse med byggingen av ny Europavei 134. Etter dette ble også våningshuset og stabburet revet. Før huset ble revet, tok imidlertid Fortidsminneforeningen ned takpanelene med rokokko-profil i den gamle delen for å bruke dette i en av bygningene på friluftsmuseet ved Spiraltoppen i Drammen.

Jorda ble i hele denne perioden fortsatt drevet av Jan Helge Lunde, som var eierens tremenning. I denne perioden ble det dyrket opp 35 dekar av tidligere dyrket mark som hadde grodd igjen.

2003: Sammenføyning med Lundebakken til Lunde-Skarra

Jan Helge Lunde overtok som eier av Skarraenga i 2003, da han fikk skjøte fra Jan Weierud. Noen år tidligere var han også blitt eier av to skogstykker som opprinnelig hadde hørt gården - Lonemarkstykket og Dørjeskogen, slik at disse nå igjen kom under Skarraenga. Den 4. november 2003 ble disse fire eiendommene slått sammen til én eiendom med navnet Lunde-Skarra (gnr.55 bnr.2).

Kilder

• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, bind 5.
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 40
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0004: Panteregister nr. V 4, s. 121-122