Østre Skarra (Eiker, MN.10)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Østre Skarra var en vanlig betegnelse på en gård på Eiker som hadde matrikkelnummer 10 i den gamle matrikkelen, mens matrikkelnummer 9 hadde navnet «Vestre Skarra». Disse betegnelsene brukes blant annet av Landkommissariatet i 1661, og de var i bruk gjennom det meste av 1700-tallet. Iden nye 1838-matrikkelen fikk imidlertid det gamle MN.10 betegnelsen «Søndre Skarra», med nytt matrikkelnummer 132, mens MN.9 ble «Nordre Skarra», med matrikkelnummer 131.

Bakgrunnen for denne navneforandringen må ha vært at makeskifter og kjøp og salg av gårdparter hadde ført til at «Østre Skarra» for det meste lå sørvest for «Vestre Skarra».

Gårdsnavnet og den eldste historien behandles i artikkelen om navnegården Skarra, mens delingen av gården fra slutten av 1700-tallet behandles i artikkelen Søndre Skarra.


Historien fra midten av 1600-tallet

På første halvdel av 1600-tallet var Vestre Skarra en del av Skjelbredgodset, som tilhørte lensherre og berghauptmann Hartvig Andersen Huitfeldt og deretter hans enke, fru Maren Eriksdatter Skram, ssom hadde bygselsrett over gården, mens Haug prestebol eide en mindre part.

Olle Siurdssøn, leilending under Maren Skram og Hannibal Sehested (1647/1651)

I skattematrikkelen 1647 er fru Maren Skram oppført som eier av 1 skippund og 6 lispund i gården, mens Haug prestebol var beneficeret med en gårdpart på 9 lispund malt. Kirken hadde imidlertid ingen bygselsrett over dette godset. Oppsitteren het Olle Siurdssøn.[1]

I 1648 overtok Hartvig Huitfeldts svigersønn, Thomas Iversen Dyre, som eier av Skjelbredgodset. Han solgte det straks til stattholder Hannibal Sehested, som på denne tiden var i ferd med å kjøpe opp alt det gamle adels- og krongodset på Eiker.

Sehesteds jordebok fra 1651 viser at det var Thomas Dyre som hadde solgt ham hele Vestre Skarra, inkludert den gårdparten som tilhørte Haug prestebol, samt halvdelen av Østre Skarra. Eiendommen fulgte Skjelbredgodset, som på denne tiden ble forpaktet av Jørgen Jensen, men det var fortsatt Olle Siurdssøn som bodde på gården og drev den.[2]

1661/65-1684: Ole Jeppessøn, leilending under Kronen

Hannibal Sehested falt i unåde i 1651, og godset hans ble da konfiskert av kongen, slik at begge Skarra-gårdene ble krongods, men Østre Skarra fortsatte å følge Skjelbreds jordebok, slik at det var forpakteren av dette godset som hadde overoppsyn med Skarra-gårdene og leilendingene der. På 1660-tallet var dette fogden Jochum Groth.[3]

Landkommissariatet opplyser i 1661 at brukeren av Østre Skarra heter Olluff". Det er da vanskelig å si om dette var Olle Siurdssøn, som var oppsitter i 1651, eller Ole Jeppessøn, som var der i 1665, men det siste er kanskje mest sannsynlig, siden dette var så kort tid etter.

Gården hadde i 1661 fortsatt en landskyld på 1¾ skippund, og Haug prestebol eide 9 lispund, mens resten fulgte Skjelbreds jordebok, som hadde bygselsrett over hele eiendommen. Det blir også nevnt at det var tømmerskog av furu og gran under gården, samt at den hadde en liten bekkekvern i fellesskap med nabogården Vestre Skarra, der det ble malt for husbehov.[4]

I sogneprestens manntall fra 1666 blir Ole Jeppessøns alder oppgitt til 57 år, og han hadde en sønn ved navn Siffuer på 17.[5] Antakelig fortsatte Ole Jeppessøn som oppsitter på Østre Skarra helt fram til han døde i 1684. I skiftet blir han omtalt som «Eikers forrige bondelensmann». Det går også fram at han hadde vært gift med Ingeborg Andersdatter, og at han bare hadde to livsarvinger som var i live - sønnene Ole og Jeppe.J[6]

1684-1716: Jeppe Olsen - leilending under Kronen, Mechlenbourg og selveier

Det ser ut til at den ene av sønnene, Jeppe Olsen, overtok som leilending på Skarra rett etter at faren døde. Han var da rundt 30 år, og omtrent samtidig giftet han seg med Mari Pedersdatter. De fikk flere barn i løpet av 1680-tallet, som alle ble født på Skara.[7] Verken morens eller barnas navn er oppgitt i kirkeboka (bortsett fra den yngste, Johannes), men av skiftet som ble holdt etter Jeppe, går det fram at enken het Mari Pedersdatter og at de hadde fire voksne barn:[8]

  • Ole Jeppesen, muligens født cirka 1685.[9] Han overtok Østre Skarra.
  • Peder Jeppesen, muligens født cirka 1687.[10] Han ble husmann under Skarra.
  • Johannes Jeppesen, født 1695.[11] Han ble gårdbruker på Stenshorne og Vinsvoll.
  • Ingeborg Jeppesdatter, muligens født cirka 1688. Hun ble gift med Christen Ottersen Vestfossen.[12]

I og med at Kronen hadde betydelig gjeld, var det i praksis Kongens kreditorer som eide krongodset. I 1688 ble det meste av kronens gods på Eiker solgt for å dekke noe av denne gjelden, og Skjelbred med underliggende gårder ble da kjøpt av bergråd Nils Mechlenbourg. Jeppe Olsen fortsatte imidlertid som leilending under den nye eieren.

Nils Mechlenbourg var nevø av den tidligere amtmannen, Willum Mechlenbourg. Han var bergråd, en tittel som både ble brukt ved Kongsberg sølvverk og av dem som var engasjert i private bergverk, og en periode var han også medlem av oberbergamtet på Kongsberg. Samme år som han ble eier av Skjelbred og Skarra skal fogden Gregers Sinclair ha anlagt et kobberverk på gården Hals, som har utmark som grenser mot Kolberg og Skarra.[13] Det er mulig at Mechlenbourg også var involvert i dette, og det er sannsynlig at det også ble skjerpet etter malm på hans eiendommer, men det er ikke kjent noe konkret om bergverksdrift her i denne perioden.

Bergråd Mechlenbourg eide Østre Skarra fram til han døde i 1713. Da overtok sønnen, Nicolai Mechlenbourg, som straks solgte gården til leilendingen sin. Kjøpesummen var 500 riksdaler. Dermed ble Jeppe Olsen eier av Østre Skarra, som han hadde brukt som leilending i nesten 30 år. [14] Kort etter ble han involvert i en konflikt med Hassel jernverk, som forlangte at han skulle levere kull til verket. Jeppe ville derimot heller fortsette som leverandør av kull til smeltehytta på Kongsberg, slik han hadde vært i mange år, og han fikk medhold av Oberbergamtet. [15] Jeppe døde imidlertid rett etter at saken var avgjort, drøyt 60 år gammel.[16]

1716-1736: Enken Maren med sønnene Ole og Peder Jeppessønner

Det ble ikke holdt noe skifte da Jeppe Olssøn døde, og ved matrikkelforarbeidet i 1723 var «Enken Mary» oppført som selveier. Ifølge opplysningene i matrikkelen var det tre hester, ti storfe og seks sauer på gården, mens utsæden var 10 tønner havre og 2 tønner blandkorn, og det ble avlet 30 lass med høy. Gården hadde seter og skog til husfornødenhet, samt kvernstøe og «Fiskehielp af et Kiønn».

Ved skiftet ble gården med løsøre versatt til litt over 740 riksdaler, men boet hadde også gjeld på nesten 340 daler, så nettoarven ble bare 502 riksdaler 2 ort og 4 skilling. Dette ble fordelt med halvparten til enken og den andre halvparten til de fire barna - et broderlodd på 71 daler 3 ort 4 skilling til hver av de tre brødrene og halvparten til søsteren Ingeborg.[17] Hun var gift og bosatt i Vestfossen, mens den yngste av brødrene, Johannes Jeppesen, hadde flyttet til Stenshorne. De to eldste ser imidlertid ut til å ha bodd på Skarra sammen med moren. I 1704 fikk Ole Jeppesen en datter utenfor ekteskap som fikk navnet Maren.[18] Muligens ble han enkemann tidlig, for han ser ikke ut til å være oppført med flere barn i kirkebøkene på Eiker. Broren Peder bodde fortsatt på Skarra da han giftet seg våren 1721,[19] og da datteren Maren ble døpt to år seinere.[20].

Moren, Maren Pedersdatter, levde helt til 1734 og var da ifølge kirkeboka 91 år gammel.[21] Det ser ikke ut til å ha blitt holdt noe offentlig skifte etter henne, men antakelig har Ole Jeppesen greid å løse ut de yngre søsknene, for rundt midten av 1730-tallet er det han som opptrer som eier av gården. Peder Jeppesen omtales ved flere anledninger som «Scharaeie», så hans part i gården må ha blitt avløst med en husmannsplass, uten at det ble tinglyst noen kontrakt om dette. Da gården ble solgt i oktober 1737, var det Ole Jeppesen Skarra som sto for salget. Han flyttet til Vestfossen, der datteren, Maren Olsdatter, ble gift i 1738 med Nils Thorsen.[22] Ole Jeppesen døde i Vestfossen i 1743, 66 år gammel.[23] Da ble han fortsatt kalt «Ole Jeppesen Skara», og flere av datteren Marens etterkommere brukte også «Schare» som slektsnavn.

1737-1738/40: Jørgen Christopher Grønvold og Helle Christine Mechlenbourg

Det var bergråd Mechlenbourgs datter, Helle Christine Mechlenbourg som brukte odelsloven til å gjøre krav på gården som hadde vært en del av farens jordeiendom. Hun giftet seg i 1737 med Jørgen Christopher Grønvold, som var fra gården Rolfsrud, og som på morssiden stammet fra adelsslekten Tordenstjerne på Stenshorne. De gå 600 riksdaler for Østre Skarra, og de må ha bosatt seg der, for da datteren Ingeborg ble døpt høsten 1739, ble han innført i kirkeboka som «Jørgen Christopher paa Skare», [24] og da han solgte gården året etter, omtaler han Østre Skarra som «min paaboende Gaard».

I det tinglyste hjemmelsbrevet går det klart fram at Ole Jeppesen gikk med på å selge «paa det ieg kunde undgaae den mod mig anlagde Process», men at han gjorde dette «af Frie Villie og Velberaad Hue». Det er usikkert hva som var bakgrunn for at ekteparet Grønvold/Mechlenbourg var så ivrige etter å erverve Skarra, men det er nokså sannsynlig med at det noen får år tidligere var satt i gang ny bergverksdrift rett ved gården. I 1733 besøkte kong Christian VI og dronning Sophie Magdalene Kongsberg Sølvverk, og underveis dit passerte de et nytt gruveområde som skulle få deres navn: Christian VI og Sophie Magdalene gruve. Disse gruvene lå i Skarragårdenes havnehage, bare 7-800 meter sørvest for gårdstunet - trolig i det samme område der Tobias Kupfer var i virksomhet på først halvdel av 1600-tallet. Et kart som ble tatt opp noen år seinere viser at det må ha vært betydelig aktivitet her - eller i det minste planer om dette. Selv om grunneierne ikke hadde noen rettigheter til den malmen og mineralene som ble tatt ut, betydde slik virksomhet inntektsmuligheter gjennom kjørsel og leveranser av kull og trevirke til bygninger og tekniske innretninger - antakelig også matvarer til arbeiderne. Det er riktignok uklart om Kongsberg Sølvverk var involvert her, men virksomheten fortsatte i lengre tid under det privateide Egerske Sølv- og Kobberholdige Blyeværk.[25]

De nye eierne ble imidlertid ikke sittende lenge med Østre Skarra. I mars 1738, bare noen måneder etter at de hadde kjøpt gården, solgte de 2/5 av eiendommen til Hans Andersen, som var sønn av av Anders Hansen på nabogården Vestre Skarra.[26] Verdien av denne parten var 13 ½ lispund, hvorav 3⅜ lispund var benefisert Eker prestebol, og dette omfattet «den heele Vestre Dehl af Gaarden, som er Engen og det Jorde der oven fore, med Lade og Love udj, samt dertil hørende huusmands Plads, saa og een hæste hauge, og all den til heele gaarden Østre Skara tilliggende Skov, saa som den anden eller østre Dehl af Gaarden Østre Skaras Enger og Jorder Reserveres og forbeholdes alleene af Skauen, fornøden Bygningstømmer til den Part af Gaardens Huussers Reparation, (mens icke til nye Huuse at opbygge) saa og fornøden gierdefang til gierdes gaardens behov». Videre spesifiserte skjøtet hvilke av bygningene på gårdstunet som fulgte med i salget: «Et Fæe Huus, Een Stald, Et Slæde Skiul, Eet Kiere Skiul, Et Stue Huus, Eet Brygger Huus, Een Liden Boe og Eet Stabuer dernest Ved staaende, samt een Kione». Samtidig fraskrev selgerne seg odelsretten, slik at Hans Andersen og hans arvinger fikk «ganske Fuldkommen og aldeles Frj Odel og Eiendom, Brug og Nyttiggiørelse» av denne gårdparten. Kjøpesummen var 400 riksdaler, altså bare 200 daler mindre enn det de hadde gitt for gården året før.

Knapt to år etter, i januar 1740, solte Jørgen Grønvold resten av gården til Hans Andersens yngre bror, Niels Andersen Skara.[27] Verdien var 1 skippund tunge, hvorav 4⅖ lispund var benefisert Eker prestebol, og dette var den «Østre Dehl af Gaarden som er Jordet Brynds Jordet Kaldet, Dalle Jordet og et Dele Jorde Teie Backen kaldet, hvortil og skal Følge efterskrevne af de paa heele Gaarden befindende huuser: Saa som eet Stue Huus med Kiøcken og Cammer, samt tilbygt Boer, Een love og tvende Lader med skiuke til og endeligen Veedskiul». Kjøpesummen for denne parten var 500 riksdaler, slik at Grønvold til sammen tjente 300 riksdaler på å bruke hustruens odelsrett til gården. Seinere bodde Jørgen Grønvold og Helle Christine Mechlenbourg en stund på Stenshorne, før de bosatte seg i Lundteigen.

1738/46-1794: Hans Andersen og Berte Arnesdatter

Hans Andersen var sønn av Anders Hansen og Anne Cathrine Clausdatter på Vestre Skarra. Han var født på Store Hals, som foreldrene eide før de kom til Skarra, men vokste opp på Skarra fra han var rundt 10 år gammel. Han var 33 da han fikk kjøpt 2/5 parter av Østre Skarra, og to år seinere giftet han seg, med Berte Arnesdatter fra Nedberg.[28] De fikk seks sønner,[29] som alle var konfirmert og fortsatt bodde hjemme på gården i 1765:[30]

To år etter at Hans Andersen var blitt eier av 2/5 av gården, kjøpte altså den yngre broren - Niels Andersen resten av Østre Skarra. Deretter må de to brødrene ha drevet gården sammen i noen år. I desember 1743, kort før han døde, solgte imidlertid faren, Anders Hansen, hele Vestre Skarra til yngstesønnen Niels.[45] Dette må ha vært bakgrunnen for at Niels tre år seinere solgte sin andel av Østre Skarra til broren Hans. De to brødrene ble dermed sittende som eier av hver sin Skarra-gård.

Hans Andersen betalte 500 riksdaler for brorens andel av gården, og samtidig tok han opp et pantelånt på det samme beløpet fra seigneur Jørgen von Cappelen. Det var altså betydelig gjeld på gården, som Hans og Berte drev sammen med de seks sønnene etter hvert som de vokste opp.

Skattemanntallet fra 1765 viser at alle de seks sønnene fortsatt bodde på Skarra. Den eldste, Anders, fikk skjøte på halvparten av gården - 17½ lispund - alt i 1761, men han fikk ikke full disposisjonsrett over sin halvdel.[46] Den nest eldste, Arne, giftet seg i 1771 og bosatte seg på Neset i Bakke sogn, mens sønnen Jacob giftet seg tre år seinere med en datter Jacob Grønvolds og Helle Mechlenbourg og overtok seinere Skarras nabogård Lundteigen.

I 1769 startet en ny periode med betydelig gruvedrift i Skarragårdenes utmark, da Kongsberg Sølvverk tok opp «Schierpet i Schara Skov», seinere også kjent som Skarragruvene. I omkring 20 år var det stor aktivitet her, med 60-70 bergmenn i fast arbeid, og med stort behov for trevirke til fyrsetting, kull og forbygging av gruvesjaktene. Dessuten ble driften av hestevandringene ved gruvene satt bort til bøndene i området mot betaling.[47] Dette kan ha vært bakgrunn for at flere av sønnene ble boende hjemme så lenge, samt at de fikk inntekter som etter hvert gjorde dem i stand til å kjøpe egne gårder.[48]

I 1775 døde Hans Andersen Skarra, uten at det ble holdt noe skifte etter ham. Dermed må enken Berte Arnesdatter ha fortsatt å bruke gården sammen med de sønnene som fortsatt bodde hjemme, og hun bodde der fram til hun døde i 1787.[49] Da hadde imidlertid de to yngste sønnene giftet seg - Nils i 1783 og Hans i 1786. Dermed ble de to siste - Anders og Claus - som overtok Skarra etter foreldrene.

Deling av gården i 1794

Anders Hansen hadde giftet seg og stiftet familie i 1784, og i 1791 ble også Claus gift. Dette var bakgrunnen for at de to brødrene tre år seinere bestemte seg for å dele gården mellom seg i to like større bruk. Våren 1794 satte de opp en kontrakt der de delte innmarka på gården slik at Anders fikk den gårdparten som seinere har gått under navnet Skarraenga, mens Claus fikk den andre halvdelen, der det gamle gårdstunet lå. Dette bruket går under navnet Øvre Skarra.

Utmarka under de to brukene var sameie fram til 1817, da det ble satt opp en kontrakt der den også ble fordelt likt mellom de to halvdelene.[50]

Den videre eierhistorien behandles under:



Referanser

  1. ↑ Eikerminne 1978, s.104: «Olle Skahre, 18 lispd, meell til Cronen, 17 1/2 lispd. til fru Marn Sk. 6 rdr. 1mk. Olle Siourds Schare 1 schipd 6 lispd. meel til f.M. M.Sk. 9 lispd malt til Hogs prestebol»
  2. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, On/L0001: Statens gods, 1651, s. 6: «Af Thomas Dyre Schare, Olluff Sigvardsen paaboer. Med bøxel af 9 lispd hos Preste boell eyer. Følger Jørgen Jensen under Schielbrets forpachtning»
  3. ↑ Arkivverkets debattforum, oktober 2009
  4. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, L/L0016: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær:, 1661, s. 2b-3a: «Schare Østre, som Olluff bruger, schylder 1 1/2 schippund 1 Fring blandingsmeel, der aff følger Schielbreds Jordbog- 1 schippd 6 lispd. med bøxel, som Kongl. Ma. fouget Jochum Grodt bruger. Saavelsom ald Schielbreds Underligende gods effter Her Hannibal Sehesteds Jordebogs inhold. Houffs presteboell - 9 lispd., schauff til - 7 palmer aff Furu och Grann. Under gaarden een liden Beckequern som hand hafe tilfelleds med Væstre Schare, kand malles noget paa til Huusbehoff.»
  5. ↑ RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 206-207
  6. ↑ onn Harry Eriksens registrering av skifter fra Eiker: skifte På Skarra 3/4-1684
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/11-1685: Jeppe Schares barn; Dåp 28/3-1787: Jeppe Schares barn; Dåp 7/10-1688: Jeppe Schares barn
  8. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter fra Eiker: skifte på Skarra østre 1/4-1723
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/11-1685: Jeppe Schares barn
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/3-1787: Jeppe Schares barn.
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 2/6-1695: Johannes, barn av Jeppe Skare
  12. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 7/10-1688: Jeppe Schares barn. Vielse 6/4-1718: Christen Otthersøn, Vestfossen og Ingbeorg Jeppesdatter Skare.
  13. ↑ Johnsen, s.277
  14. ↑ Skjøtet var utstedt 12. september 1713 «udaf Sr. Grønvolds Sviger Fader Velædle og Velbyrdig Hr Assistentz Raad Sal. Nicolaus de Mechlenbourg til Schielbred Gaard» Dette nevnes i forbindelse med Mechlenbourgs svigersønn, Johan Christopher Grønvold, kjøpte tilbake gården i 1737.
  15. ↑ Berg 1982, s.189
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 25/3-1716: Jeppe Olsøn Schare, 61 år
  17. ↑ Skifte etter Jeppe Olsen Skara, sluttet 1/4-1723 på Østre Skarra - SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0005: Skifteprotokoll, 1722-1725, fol.99b-106a
  18. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp Dom.1 p.Trinit 1704
  19. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 5/3-1721 og vielse 2/4-1721: Peder Jepsøn Schare og Ingebore Torsd.
  20. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 18/4-1723
  21. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 14/12-1734: Ole Skares moder, 91 år
  22. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0072: Tingbok, 1737-1740, s. 123
  23. ↑ SAKO, Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. I 7 /1, 1733-1808, s. 36 (nr.53)
  24. ↑ SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1724-1753, s. 69
  25. ↑ Johnsen 1914, s.266ff. Johnsens påstand om at Christian VI og Sophie Magdalena gruve lå i Skjelbreddalen er feilaktig.
  26. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0001b: Pantebok nr. I 1b, 1734-1739, s. 243b
  27. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0001c: Pantebok nr. I 1c, 1739-1742, s. 322
  28. ↑ Kirkebok for Eiker Trolovelse D.Rem og vielse D.Judica 1740: Hans Andersøn Schare og Berethe Arnesd. Nebber
  29. ↑ MyHeritage: Hans Andersen Skarra (østre)
  30. ↑ Manntall for ekstraskatten 1765. MN.10 Schare
  31. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 18/12-1740
  32. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 16/6-1816: Livøremand Anders Hansen Skara, 75 år gl., død 8/6-1816
  33. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 8/4-1742
  34. ↑ Kirkebok for Eiker: Begravelse 11/7-1784
  35. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp i Haug kirke 1/11-1743
  36. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 27/1-1824: Jacob Hansen Lundtejen, 81 år gl., død 14/1-1824
  37. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/4-1745: Claus, barn av Hans Andersen Schara
  38. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 29/12-1829: Claus Hansen Skarra, 84 år gl., død 16/12-1829
  39. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/4-1745: Nils, barn av Hans Andersen Schara
  40. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 28/11-1823: Nils Hansen Ruud, død 19/11-1823, 78 år gl.
  41. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 7/5-1752
  42. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 22/8-1822: Hans Hansen Kolberg, død 13/8-1822, 71 år gl.
  43. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 27/8-1775: Anne Cathrine Hansd. Skara, 14 år gl. Dåpen er ikke registrert i kirkebøkene, som mangler for perioden 1753-64, men hun var sannsynligvis datter av Hans og Berte.
  44. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 20/8-1775: Christopher Hansen Skara, 13 år gl. Dåpen er ikke registrert i kirkebøkene, som mangler for perioden 1753-64, men han var sannsynligvis sønn av Hans og Berte.
  45. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0002a: Pantebok nr. I 2a, 1742-1746, s. 92
  46. ↑ Dette går fram av et dokument som Anders og broren Claus satte opp i 1794, da de delte gården mellom seg.
  47. ↑ Ek/Homlebekk 1997
  48. ↑ Berg 1982
  49. ↑ Kirkebok fro Eiker. Begravelse 18/11-1787: Birthe Arnesd. Skara, 52
  50. ↑ Dokument i privat eie, datert 22/9-1817. Avskrift v/Nedre Buskerud jordfskiftekontor 26/2-1983



Kilder

Referanser



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Østre_Skarra_(Eiker,_MN.10)&oldid=2109622»