Viberg (Gjøvik gnr. 3): Forskjell mellom sideversjoner

lett redigering
m (noen bruksnumre)
(lett redigering)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
}}
}}


'''[[Viberg (Gjøvik gnr. 3)|Viberg]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 3) i [[Vardal]], siden 1964 i [[Gjøvik kommune]]. Garden ligger i [[Vibergsroa]], som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/. Gården nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre kulturminner. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra eldre jernalder men også fra yngre jernalder. Det tyder på drift gjennom lang tid. Den eldre jernalderen regnes fra 500 fvt. til 550 evt. Den yngre jernalderen regnes fra 550 evt. til cirka 1050 evt. Området rundt gården er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert 6 gravrøyser og flere gravhauger i tilknytning til tunet. Rundt tunet er det også store mengder kokstein. 
'''[[Viberg (Gjøvik gnr. 3)|Viberg]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 3) i [[Vardal]], siden 1964 i [[Gjøvik kommune]]. Garden ligger i [[Vibergsroa]], som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/.  


Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer,2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.   
Garden nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre [[kulturminne]]r. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra [[eldre jernalder]] men også fra [[yngre jernalder]]. Det tyder på drift gjennom lang tid. Området rundt garden er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert seks [[gravrøys]]er og flere [[gravhaug]]er i tilknytning til tunet. Rundt tunet er det også store mengder [[kokstein]].
 
Viberg er sterkt oppdelt, og man kjenner til 16 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under garden så lenge de var i drift. I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786. 
 
[[Viberg skole]] holdt først til på nabogarden [[Skyberg (Gjøvik gnr. 2)|Skyberg]], deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter [[andre verdenskrig]] satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt. 
 
== Husdyrhold og areal (bnr. 1) ==
 
Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer, 2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.   


I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .   
I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .   


I 1876 var gården på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter  150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.   
I 1876 var garden på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter  150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.   


1972 var tallet  6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.         
1972 var tallet  6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.         


Viberg er sterkt oppdelt og man kjenner til 15 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under gården så lenge de var i drift. : I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786. 
== Husmannsplasser ==
 
{| class="wikitable"
|+Husmannsplasser
!Navn
!Beskrivelse
|-
|Viberg
|Hovedbølet
|-
|Lauvli
|Husmannsplassen Lauvli lå helt vest i det som i dag blir betegnet som den vestre haagen. Hustomten kan sees ca. 10 meter på øvresiden av Skybergvegen der vegen opp i Vestre Vibergsmarka går opp. Låven lå Omtrent der som Skybergvegen går i dag, og stein fra muren ble brukt til vegen. Plassen gikk ut av drift på 1870 tallet. Den ble aldri et selvstendig bruk. Arealet var på ca. 10 daa.  Hustomten er på ca 5x5m og kan sees tydelig.                                                   
|-
|Engeset
|Engeset lå midt i den Vestre haagen. Hustuftene kan sees tydelig langs den gamle vegen, ca. 50 meter øst for Bergkjella. Bergkjella er et oppmurt oppkomme langs den gamle vegen gjennom den vestre hagen. Tuftene etter låven ligger mellom den gamle og den nye vegen. Noe av steinen er brukt som fyllmasse til den nye vegen fra 1928. Jordet på søriden av Skybergvegen i den Vestre haagen, heter Engejordet. Engeset ble heller aldri noe eget bruk. Det fortelles at huset brant ned under mistenkelige omstendigheter. Historien forteller at Nils Mo, eller Monils, ikke møtte opp til arbeid på garden. Da de skulle se etter han, oppdaget de at huset sto i full fyr. I ruinene fant de konen hans, men han var borte. Historien er gjenfortalt av flere av de eldre fra bygda, og inneholder de samme fellestrekkene. På natt og kveldstid var det blandt annet ingen som gikk rett forbi tuftene etter huset. De valgte heller å gå en annen veg.  En annen historie forteller at da ei jente fra Huskestuen (Heggerusten), kom hjem fra skolen, så så moren hennes at noen fulgte henne hjem. Da hun spurte hvem denne kvinnen var, forsto jentungen ikke hva hun mente, for hun hadde gått alene. Dette gjentok seg noen ganger, og bygdefolket var overbevist om at dette var spøkelset atter kvinnen fra Engeset.[trenger kilder, kan skilles ut som egen artikkel].
|-
|Ørneberg
|
|-
|Vibergstuen
|
|-
|Lønnberg
|
|-
|Nilsbakken
|
|-
|Holt
|
|-
|Slåttmyra
|
|-
|Vibergstuen lille
|
|-
|Halengbakken
|
|-
|Steen
|
|-
|Nordeng
|
|-
|Spårhylla
|
|-
|Vibergsveen
|
|-
|Bergtrap
|
|-
|Hageengen
|
|}


[[Viberg skole]] holdt først til på nabogarden [[Skyberg (Gjøvik gnr. 2)|Skyberg]], deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter [[andre verdenskrig]] satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.
== Eiendommer fordelt etter bnr. ==
== Eiendommer ==


{| class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
Linje 49: Linje 112:
|«Viberg skog»
|«Viberg skog»
|1873 (fra bnr. 1)
|1873 (fra bnr. 1)
|Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873.  
|Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. Garden har tinglyst havnerett i marka.
|-
|-
|3
|3
Linje 64: Linje 127:
|[[Olestuggua (Gjøvik gnr. 3/5)|Vibergstuen lille (Olestuggua)]]
|[[Olestuggua (Gjøvik gnr. 3/5)|Vibergstuen lille (Olestuggua)]]
|1785
|1785
|Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass)  
|Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass)
|-
|-
|6
|6
Linje 94: Linje 157:
|Nordeng
|Nordeng
|1893
|1893
|Husmannsplass. Kjøpt tilbake og lagt tilbake under gården i 1949. Husene solgt. Da kjøper ikke hentet innen fristen, ble de revet og kappet opp til ved.
|Husmannsplass. Kjøpt tilbake og lagt tilbake under garden i 1949. Husene solgt. Da kjøper ikke hentet innen fristen, ble de revet og kappet opp til ved.
|-
|-
|12
|12
Linje 102: Linje 165:
|-
|-
|13
|13
|[[Sten (Gjøvik gnr. 3/13)|Steen]]  
|[[Sten (Gjøvik gnr. 3/13)|Steen]]
|1917
|1917
|Fradelt 1917. Fjøs og Hus ble flyttet ned til vegen rundt 1950.
|Fradelt 1917. Fjøs og Hus ble flyttet ned til vegen rundt 1950.
Linje 139: Linje 202:
|Bussgarasjen
|Bussgarasjen
|1947
|1947
|Ble fradelt i 1947 og det ble bygget en bussgarasje. Magnar Martinsen, som var bussjåfør, bodde rett på andre siden av vegen. Ble brukt til ca. 2000.  
|Ble fradelt i 1947 og det ble bygget en bussgarasje. Magnar Martinsen, som var bussjåfør, bodde rett på andre siden av vegen. Ble brukt til ca. 2000.
|-
|-
|22
|22
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer