Viberg (Gjøvik gnr. 3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Viberg
Sted: Vardal
Fylke: Innlandet
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 3

Viberg er en matrikkelgard (gnr. 3) i Vardal, siden 1964 i Gjøvik kommune. Garden ligger i Vibergsroa, som den også har gitt navn til. Gardsnavnet er ifølge Norske Gaardnavne «Vel opr. Viðarberg, sms. med Gen. af viðr m., Skov. Skog-berg». Uttalen er /ví´bbær/.

Garden nevnes først som kirkegods i 1574, men det er funn av flere eldre kulturminner. Blant annet betydelige mengder slagg fra jernproduksjon, tidstypisk fra eldre jernalder men også fra yngre jernalder. Det tyder på drift gjennom lang tid. Området rundt garden er kjent for å ha mye jern i grunnen. Det er også registrert seks gravrøyser og flere gravhauger i tilknytning til tunet. Rundt tunet er det også store mengder kokstein.

Viberg er sterkt oppdelt, og man kjenner til 16 husmannsplasser som lå under garden. Noen av disse ble egne bruk, mens andre lå under garden så lenge de var i drift. I 1904 var det 10 bruksnummer, og i 1950 var tallet oppe i 23. De tidligste som ble fradelt, var Nilsbakken 1784, Vibergstuen lille (Olestuen) 1785 og Vibergstuen (Perstuen) 1786.

Viberg skole holdt først til på nabogarden Skyberg, deretter i Perstuggua (bnr. 6) på Viberg og fra 1924 på hovedbølet (bnr. 1). Etter andre verdenskrig satte Vardal herred opp et eget skolebygg, men i 1962 ble skolen nedlagt.

Husdyrhold og areal (bnr. 1)

Viberg var allerede i 1657 en betydelig gård, som fødde 15 kuer, 2 hester, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin.

I 1711 var tallet 14 kuer, 3 hester, 15 sauer .

I 1876 var garden på 70 mål dyrket, 150 mål eng og 84 mål utslått. Avlet 60 tønner blandkorn, 6 tønner bygg, 2 tønner rug, 80 hl. poteter 150 skpd. høy. 16 kuer, 4 hester og 30 sauer.

1972 var tallet 6 kuer, 6 ungdyr, 1 hest, 140 sauer og 6 svin.

Husmannsplasser

Husmannsplasser
Navn Beskrivelse
Viberg Hovedbølet
Lauvli Husmannsplassen Lauvli lå helt vest i det som i dag blir betegnet som den vestre haagen. Hustomten kan sees ca. 10 meter på øvresiden av Skybergvegen der vegen opp i Vestre Vibergsmarka går opp. Låven lå Omtrent der som Skybergvegen går i dag, og stein fra muren ble brukt til vegen. Plassen gikk ut av drift på 1870 tallet. Den ble aldri et selvstendig bruk. Arealet var på ca. 10 daa. Hustomten er på ca 5x5m og kan sees tydelig.
Engeset Engeset lå midt i den Vestre haagen. Hustuftene kan sees tydelig langs den gamle vegen, ca. 50 meter øst for Bergkjella. Bergkjella er et oppmurt oppkomme langs den gamle vegen gjennom den vestre hagen. Tuftene etter låven ligger mellom den gamle og den nye vegen. Noe av steinen er brukt som fyllmasse til den nye vegen fra 1928. Jordet på søriden av Skybergvegen i den Vestre haagen, heter Engejordet. Engeset ble heller aldri noe eget bruk. Det fortelles at huset brant ned under mistenkelige omstendigheter. Historien forteller at Nils Mo, eller Monils, ikke møtte opp til arbeid på garden. Da de skulle se etter han, oppdaget de at huset sto i full fyr. I ruinene fant de konen hans, men han var borte. Historien er gjenfortalt av flere av de eldre fra bygda, og inneholder de samme fellestrekkene. På natt og kveldstid var det blandt annet ingen som gikk rett forbi tuftene etter huset. De valgte heller å gå en annen veg. En annen historie forteller at da ei jente fra Huskestuen (Heggerusten), kom hjem fra skolen, så så moren hennes at noen fulgte henne hjem. Da hun spurte hvem denne kvinnen var, forsto jentungen ikke hva hun mente, for hun hadde gått alene. Dette gjentok seg noen ganger, og bygdefolket var overbevist om at dette var spøkelset atter kvinnen fra Engeset.[trenger kilder, kan skilles ut som egen artikkel].
Ørneberg
Vibergstuen
Lønnberg
Nilsbakken
Holt
Slåttmyra
Vibergstuen lille
Halengbakken
Steen
Nordeng
Spårhylla
Vibergsveen
Bergtrap
Hageengen

Eiendommer fordelt etter bnr.

Bnr. Navn Fradelt Merknader
1 Viberg Omfatter også bnr. 9 og 10.
2 «Viberg skog» 1873 (fra bnr. 1) Skogeiendom, utgjør 3/5 av den opprinnelige eiendommen. Ble først solgt fra 1811, kjøpt tilbake til garden 1834 og solgt fra igjen 1873. Garden har tinglyst havnerett i marka.
3 Hågåenga 1874 (fra bnr. 1) Opprinnelig husmannsplass.
4 Nilsbakken 1784 (fra bnr. 1) Opprinnelig husmannsplass. Jord og skog er fradelt og eies av Viberg
5 Vibergstuen lille (Olestuggua) 1785 Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass)
6 Vibergstuen (Perstuggua) 1786 Eiendommen oppsto da bruket Vibergstuggua (opprinnelig husmannsplass) Jord og skog er fradelt og eies av Viberg
7 Spårhylla (Nordberg) 1893 (fra bnr. 1)
8 Sveen Vibergssvea (søberg) 1893 (fra bnr. 1)
9 Haagen Den øvre havnehagen
10 Nerhaagen Den yttre havnehagen
11 Nordeng 1893 Husmannsplass. Kjøpt tilbake og lagt tilbake under garden i 1949. Husene solgt. Da kjøper ikke hentet innen fristen, ble de revet og kappet opp til ved.
12 Lønnberg 1874 Lønnberg er bruket over Perstuen og vest for Nilsbakken. Husmannsplass frem til 1874. Fraflyttet 1949. Fra 2016 eies jord skog og hus av Viberg.
13 Steen 1917 Fradelt 1917. Fjøs og Hus ble flyttet ned til vegen rundt 1950.
14
15 Hagatun 1946 Hagatun var forsamlingshuset i Vibergsroa. Etter det ble nedlagt, ble det omgjort til bolighus.
17 Ørneberg 1946 Dette var en gammel håndtverkerbolig. Nytt hus 1946 etter brann. Litt jord og skog på sørside av vegen. Kjent beboer er blant annet Olaus, ca. 1770-80. Munnhellet "Åhh Olaus du Olaus."
18 Holt (Nilsbakkehaugen) 1946 Dette var plassen Holt. Jord, skog og hus slått sammen med Nilsbakken. Hus utskilt igjen i 1946 etter at det gamle brant ned. Jord og skog eies av Viberg.
19 Jordvegen til Holt (Nilsbakkehaugen) 1874 Dette er jord og skogen til Holt.
20 Lyngstad 1947 Ble solgt til eieren av bruket Spårhylla (Nordberg). De flyttet fra Spårhylla og bosatte seg her. Første eier var Ottar Norberg.
21 Bussgarasjen 1947 Ble fradelt i 1947 og det ble bygget en bussgarasje. Magnar Martinsen, som var bussjåfør, bodde rett på andre siden av vegen. Ble brukt til ca. 2000.
22 Bjørkeli 1949 Hustomt. Eier av bruket Nordeng fikk tomten mot at Viberg fikk kjøpe tilbake bruket. Første eier var Ottar Lindalen.
23 Bilund 1950 Hustomt. Fradelt 1950. Hus Bygget 1951
25 Skogli 1957 Hustomt. Fradelt 1957. Hus bygget samme år. Første eier var Magnar Martinsen.
26 Veta 1960 Tomt fradelt 1960. Aldri begbygd.
27 Øystad 1965 Fradelt hustomt. Eier av Perstuen flyttet hit i 1965.
29 Gunnarhuset 1967 Hustomt. Fradelt 1967. Hus bygget samme år. Første eier var Gunnar Østberg, og huset blir kalt Gunnarhuset.
30 Steen øvre 1917 Bruket steen ble flyttet ned til vegen på 50 tallet. Huset er gammelt og består av gammel tømmerkasse. Påbygd med den gamle tømmerkassa fra Torgersuen på Gravåsen.
31 Hytta 1972 Hyttetomt. 1972. Hytte bygget samme år.
32 Lyngstad 2 1975 Huset var oppsatt rundt 1949, og Var eid av samme familie som eide Lyngstad 1. Ble ikke fradelt før 1975.
33 Skoggløtt 1975 Hustomt. Hus bygget 1976 av Karin og Trygve Linnerud.

Kilder og litteratur