Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas dugnad Månedens dugnad Barbra Ring ved skrivebordet. Foto: Narve Skarpmoen. I denne månedens dugnad ønsker vi å sette fokus på fortidas forfatterskap – særlig de som har forsvunnet ut av den allmenne bevisstheten. Grunnen til at en forfatter glemmes kan være mange. I noen tilfeller handler det om at forfatterne traff en tidsånd, ble bejubla i en periode, men siden har forlatt offentlighetens oppmerksomhet og ikke blitt med i litteraturhistoriske verker. Men det kan også dreie seg om forfattere som skrev i en sjanger som sjeldnere omfattes av litteraturhistoriene, slik som serieromaner eller barne- og ungdomsbøker. Andre ganger kan forfattere ha kjentes mindre gangbare enn tidligere på grunn av politiske skiftninger, for eksempel i tida under og etter andre verdenskrig. Noen forfattere har hatt stor betydning lokalt, men fikk aldri noe nasjonalt gjennombrudd. I wikiprosjektet Forfatternett Oppland er det flere ubeskrevne blad. Kanskje kan du lage en tilsvarende oversikt over forfattere i ditt fylke eller din kommune? Noen eksempler: Lars Rustbøle (1887–1985) – var tidligere Norges mestselgende forfatter. Idag er han nesten ukjent. John Paulsen (1851–1924) – Ibsens protegé – skrev romaner som var nært basert på kretsen rundt Henrik Ibsen og Amalie Skram, og ble på det næreste boikotta av sine forfatterkollegaer på grunn av det. Anna Munch – en produktiv forfatter som fokuserte på kvinneproblematikk. Hamsun anmeldte henne for å ha sverta ham. Sigrid Boo (1898–1953), populær og produktiv forfatter med unge, kvinnelige hovedpersoner. Du finner flere eksempler og mulige kilder til artikler om forfattere på samtalesiden. Smakebiter fra artiklene Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid. Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste. 9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.   Les mer … Even Olsen Gullord. Foto: Westby History Even Olsen Gullord (født 15. januar 1824, død 1908) var en norsk-amerikaner som i 1846 emigrerte fra Biri. Gullord tok initiativ til å få biringene til å skape seg en bedre framtid i USA, og han var med i den første gruppa fra bygda som reiste. Han grunnla i 1848 bosettinga Coon Prairie i Wisconsin og var en lederskikkelse der til i 1875, da han flyttet nordover til Black River Falls. På 1880-tallet bygde Even Olsen Gullord og familiemedlemmer opp en ny farm i Slayton, Murray County i Minnesota. Sammen med tre sønner kjøpte de en gård på 320 acres i Slayton, Murray County i Minnesota. Etter hvert kom hele hans familie etter til Slayton. Også her gjorde han seg bemerket som en lederskikkelse på mange områder. Han klarte igjen å skaffe seg og sine et godt liv. Gullord donerte et område av eiendommen til parkområde, som i dag bærer hans navn.   Les mer … Arne Kvam Foto: fra boka UNGE VILJER: Det norske totalavholdsselskaps ungdomsforbund 1924-1974. Arne Kvam (født 10. august 1902, død 24. april 1950) var en kjøpmann i Trondheim. Han var 6. sønn av gårdsdreng og vognmann John Kvam (1858-?) fra Strinda og hustru Emelie Kristiandrine (1868-?) fra Leka kommune i Namdalen. Han startet som visergutt og ble kjøpmann, men her framhever vi hans engasjement for avholdssaken gjennom Trøndernes Avholdslag i Trondheim. I 1927 ble han gift med sin Margrethe. I 1946 ble han D.N.T.s formann. På slutten av okkupasjonstida så Arne Kvam seg nødt til å rømme over Kjølen. I Stockholm ble han en viktig brikke i Nationaltemplarorden og ble en god hjelper for Hilding Friman i arbeidet med å forberede en økonomisk hjelpeaksjon i Norge etter krigen.   Les mer …

Ukas artikkel Eva Nansen på Polhøgda i 1907. Dette er det siste bildet som ble tatt av henne i live. Foto: Ingeborg Motzfeld (1907) Eva Helene Sars Nansen f. Sars (født 17. desember 1858 i Christiania, død 9. desember 1907 på Lysaker) var regna som en av sin tids fremste romansesangere. Hun er også kjent for sitt ekteskap med polarforsker Fridtjof Nansen. Hun var datter av prest og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1811–1898). Hun var søster av blant annet professor Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor Georg Ossian Sars (1837–1927) og sangeren Mally Lammers (1850–1929). Eva Helene Sars var yngst i søskenflokken. Den 6. september 1889 ble hun gift med Fridtjof Nansen, sønn av sakfører Baldur Fridtjof Nansen (1817–1885) og Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877). Blant deres barn var kunstmaler Irmelin Revold (1900–1977) og arkitekt Odd Nansen (1901–1973).Les mer... Ukas bilde «Klezmer og kafé med Deborah Strauss og Jeff Warschauer» (USA) i synagogen i Trondheim under Jødisk kulturfestival Trondheim i 2016. Foto: Olve Utne Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 206 artikler og 217 576 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...