Visste du at alle artikler i denne wikien er under kontinuerlig utvikling?
Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget!
Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Månedens dugnad blir et fast innslag på Lokalhistoriewiki framover. Hele wikien er et dugnadsprosjekt, og på denne måten vil vi gjøre brukerne kjent med mangfoldet i wikien. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Vi tenker også at selv om brukerne på Lokalhistoriewiki er vant med dugnadsånd, er det ikke sikkert at de har tenkt på behovet for «digital løvraking», disse små ryddeoppgavene som gjør alt litt triveligere. Ved å ta tak i temaer eller områder som trenger litt omsorg kan vi også bidra til å skape bedre balanse i artikkelutvalget, gjøre små spirer til fyldigere artikler og rett og slett gjøre wikien enda bedre.

Bio-Kino i Kristiania omkring 1912.

Kinohistoria i Norge strekker seg tilbake til den første filmframvisninga i Oslo i 1896. Etter at kinoloven ble innført i 1913, gjorde mange kommuner kinoene kommunale og reiste praktbygg som fortsatt preger bybildet. Andre steder har vært stoppesteder for bygdekinoen eller hatt livskraftige filmklubber. Den norske kinohistoria er ikke like synlig i Lokalhistoriewiki som den er i lokalsamfunna. Dette har vi lyst til å gjøre noe med. I denne dugnaden ønsker vi artikler om både den nasjonale kinohistoria, om lokale kinobygg og de som jobba der. Men vi ønsker også artikler om film: regissører, filmer med lokal relevans og viktige locations for filmopptak.

I kategorien for film finner du det vi allerede har om emnet – kan du hjelpe oss med å fylle ut de mange hullene? Vi har også en liten ønskeliste. Eller kanskje du kan utvide noen av disse spirene:


Smakebiter fra artiklene

Dr. Oscar Nissen stiftet Trondheim og omegns totalavholdsforening 23. januar 1878
Trondheim og Leira Avholdslag ble stiftet i 1878, bare tre år etter at Det Norske Totalavholdsselskap var blitt en landsomfattende organisasjon. Foreningen ble stiftet under navnet Trondhjems og omegns totalafholdsforening, og har gjennom årene skiftet navn flere ganger, etter som tiden krevde det. Som en av styrets medlemmer i 1880 finner vi kjøpmann Peder Tangen Lykke, eldste sønn av handelshusgründeren I. K. Lykke. En opprivende strid ledet til at det ble dannet flere totalavholdsforeninger i Trondheimsregionen. Den første avleggeren; Trøndernes Avholdslag kom i 1885, Nidaros Avholdslag ble etablert i 1894. Tross dette; Trondhjems Totalavholdsforening vokste, og ble en fast klippe i bevegelsens virke i begge Trøndelagsfylkene. Den moderne avholdsbevegelsen ble brakt til Trondheim ved at dr. Oscar Nissen var i byen for å besøke sin bror, korpslege Christian Paul Egede Nissen (1835–91). Korpslegen fikk overtalt sin bror til «i det minste å holde foredrag om avholdssaken», som lå dem begge på hjertet. Til et forberedende foredrag onsdag 16. januar 1878 hadde korpslege Egede Nissen fått leie Sommerveitens bedehus. Interessen var upåklagelig, så bedehuset ble fyllt til møtet med dr. Oscar Nissen. Foredraget ble godt mottatt, i den forstand at det ledet til store diskusjoner omkring skadeligheten ved hyppig bruk av spirituosa. Det fordervelige det omseggripende alkoholmisbruket påførte samfunnet var selvsagt også ett av de tema som den sterkt sosialpolitisk orienterte Nissen tok opp til debatt.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …

Heimane rundt Marlo, synst i grenda Reppen. Marlostrædet lengst oppe til venstre, prestegarden nede til høgre. Midt på biletet Marlo skule. Alle heimane oppunder skogbrynet var husmannsplassar under gardane lenger nede på matjordbeltet. Foto:Hans P. Hosar 2009

Marlostrædet (gnr. 57/5) er eit småbruk i Skjåk. Det var husmannsplass under gnr. 57/1 Nedre Marlo (Skjåk prestegard) til 1924, da brukaren fekk kjøpt det til sjølveige. Plassen er fyrst nemnd i kjende kjelder i 1826. Da vart det inngått kontrakt mellom plassmannen Johannes Olsen og husbonden Kristen Rasmussen Marlo. Ordlyden i kontrakten synest vise at Johannes og kona Anne var dei fyrste plassfolka i Marlostrædet. Det peikar i same retning at Johannes er den fyrste som står oppført under Marlostrædet i Ættebok for Skjåk (band I side 176).Johannes og Anne fekk fire born:

  • Ola (fødd 1819) er kjend som Ola Tåro, etter namnet på plassen han bygsla som husmann under Uppistun Vange. Han vart forresten bestefar til LO-formannen Halvard Olsen.
  • Anne (fødd 1823), flytta til systersonen i Talvik i Finnmark i 1877 (saman med systera Ågot, sjå nedanfor)
  • Eilev (fødd 1828), vart sidan buande saman med foreldra i Marlostrædet og overtok bygsla på plassen (sjå nedanfor).
  • Ågot (fødd 1833), vart mor til stortingsmann Johannes Kummeneje. Ho flytta i 1877 til sonen som var blitt lærar og lensmann i Talvik. Det var same året han tok til som lærar der.   Les mer …

Ukas artikkel

Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.
Foto: Chris Nyborg (2017)

Nils Olsen Kronhaug (født 19. juli 1870 i Fana, død 16. februar 1941 i Bergen) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da D/S «Gurre» ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv. Norsk Maritimt Museum åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har Kristian Krohg-Sørensen tegna en tegneserie, Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd, der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.Les mer...

Ukas bilde

Breive 16 - HFB I 61.jpg
Fisketur på Mjåvatn. Kvinna er Torbjørg K. Breive (1894-1941), guten er sonen, Knut A. (y), (f. 1926), og mannen attlengst i båten er broren, Salmund K. Breive (1886-1941). Torbjørg nyttar tida medan karane fiskar til å strikke. Frå samlinga til Gerd Fosse Hovden.
Foto: ukjent, ca. 1931


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 43 164 artikler og 163 780 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...