Østre Flagstad (Vang gnr. 28)

Østre Flagstad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	28
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Østre Flagstad er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Nabogardene Østre og Vestre Flagstad ligger øst for Flagstadelva, som de også har gitt navn til.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Østre Flagstad grenser til Vestre Flagstad i vest, Store Imerslund i nord, Gåsbuvegen i øst og Sælidvegen i sør.

I tillegg omfatter garden et area mellom Narmovegen og Vestre Imerslund samt ei stripe gjennom Østre Flagstad ned til Flagstadelva. Det var også et areal opp mot Nedre Arnkvern, gnr 28/3.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Flagstad:

27. 28. Flakstad vestre og østre. Udt. fła`kksta. ― Flagestadt 1520. Flachestadt (nordre) HC. Flagstadt 1578. Flagstaa 1593. Flagsta 1604.1/1, 1/1. Flagstad 1669. Flagstad vestre og østre 1723. De ældste Skriftformer tyde paa en anden Oprindelse her end ved Flakstad i Nes Rom. (Bd. II S. 341), der opr. har havt t istedetfor k og sandsynlig har lydt Flatarstaðir. Vi have endnu en Elv Flaga eller Fløga i Vaaler i Solør (skal udtales med Enstavelsestone), og af det samme Elvenavn kan ogsaa Flagestad paa Lesje og Flage paa Voss forklares. Har man ogsaa her dette Elvenavn, kan den opr. Form have været Flagarstaðir. Man kan ogsaa tænke paa samme Oprindelse som ved Flakestad i Vaaler Sml. (Bd. I S. 361).

Gardshistorie

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Flagstads historie og situasjon idag.

Storgårder i Innlandet - Flagstad Østre og Vestre (YouTube).

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs manus i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Flakstad.

Flagstad, ryddet i merovingertid, ca. 1400 år siden, utskilt fra det gamle høvdingsetet Åker. Forstavelsen kommer trolig av det gammelnorske ordet fleki, som betyr bred stripe. En annen forklaring kan være at forstavelsen er navnet på elva som renner gjennom eiendommen I følge Hamarkrøniken fra ca. 1550 er Flagstadbrua grensen mellom Hamar by og Vang.

Flere fornfunn herfra, særlig oppsikt vakte et funn fra 1911. Under pløying kom man over en rekke arkeologiske funn og dette ble slått stort opp i lokalpressen som antydet at det kunne dreie seg om en stormannsgrav med et knippe av våpen på størrelse med Gokstadfunnet. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var en kvinnegrav med et par flotte spenner og brosjer og andre pynteting, men våpnene viste seg å være kjøkkenredskaper.

Alt i middelalderen var det to gårder på Flagstad, østre og vestre, som begge betalte full skatt. Begge gårdene hadde ligget under kirken i katolsk tid og begge ble overtatt av kronen i 1537 som står som eier i skattematrikkelen i 1647, men må etter den tid ha kommet under Storhamar, trolig da Hannibal Sehested fikk Storhammargodset av sin kongelige svigerfar. I skattelistene på 1660-tallet er nemlig Flagstad eiendommene omtalt som Hammergods under Storhamar.

Storhamareieren Grønbech kom i økonomiske vansker tidlig på 1720-tallet og pantsatte Flagstad til offiseren Huitfeldt i 1726 de to Flagstadgårdene for 2000 daler, men allerede i 1727 kjøpte leilendingene på de to Flagstadeiendommene sine bruk og ble selveiere. En senere eier på Storhamar, krigskommisær Hetting forsøkte å få kjøpt tilbake begge Flagstadgårdene, bl.a. bekkekverna under Østre Flagstad og anla sak om dette i 1794, men tapte på alle punkter.

Fra Østre Flagstad er det flere kjente etterkommere av den bonden som knapt 20 gammel kjøpte eiendommen i 1756 av sin far. Det som er litt påfallende er at denne Ole Olsen drev denne eiendommen i nesten 56 år før hans eldste sønn Ole overtok. Den yngste sønnen Mikkel utdannet seg til børsemaker og flyttet inn på husmannsplassen Strandstuen under Storhamar i 1840.

Strandstuen sammen med fire andre husmannsplasser lå i det området som i 1849 ble bygrunn for den gjenreiste byen Hamar. I 1860-årene ble husmannsplassen kjøpt av Mikkel Olsens sønn, Ole Mikkelsen, også han børsemaker. Hans sønnedatter Kirsten ble født i Strandstuen sommeren 1895, og denne eiendommen er i dag omgjort til museum for den verdensberømte operastjernen.

1875 var det 4 husmenn på Flagstad østre og 5 på Flagstad vestre, til sammen var det da 70 personer som bodde på de to gårdene. Da Flagstad ligger tett opp til bygrensen fra 1849, var det mange som leide løkker på eiendommene hvor man kunne dyrke poteter og grønnsaker til sitt hushold.

Flere av familiemedlemmene på Flagstadeiendommene flyttet tidlig inn til nybyggerbyen Hamar i 1850-60-årene og satte sitt preg på dette tettsted, bl.a. gjennom oppstart av flere virksomheter og drift av Hamar bryggeri. I 1880-ÅRENE BLE DET AV HAMAR KOMMUNE ANLAGT ET VANNVERK I FLAKSTADELVA MED TINGLYST RETT FOR HAMAR KOMMUNE TIL Å FØRE VANNET OVER DE TO FLAGSTADEIENDOMMENE. I 1930-årene ble det OGSÅ etablert et skikkelig flomverk LANGS ELVA for å sikre jordene mot flomskader.

De to Flagstad gårdene har i dag samlet ca. 1000 mål innmark og det drives som vanlig er på Hedemarken med gris, poteter og korn.

Annen gardshistorie

Opprinnelig har det vært bare en Flagstadgard som senere ble delt i vestre og østre. Garden skriver seg fra vikingetiden den yngre jernalder, og en rekke oldfunn tilkoples dette.

Garden (østre og vestre) blir nevnt første gang i 1520 årene.

1577 var garden blitt Hammergodz og fulgte senere Storhammer gård over til assessor Grønbech. Han solgte Flagstad østre i 1727.

Den gamle kongsvegen fra Hveberg gikk nedenfor hovedbygningene på begge Flakstadgardene. Den fortsatte over Flagstadelva ved Blankrud og videre opp Benterudbakken.

Nevnt første gang i 1520. Fullgard i 1577. Hammergods fra 1577 -, krongods 1616.

1548 hørte nordre garden Flakestad under Hamar bispen.

«Nordre garden Flackestadt – 2 øres gillen under Hamar hospital»

Med kommunens ½ hud i garden, fulgte bygsel over en ½ hd som lå under Åmot prestebord.

1576 Skulle garden svare ½ hud til Stange kirke.

1577 lå 4 huder av gården under kronen.

1593 – 1604 Skysskaffergård

1596 var ½ hud tillagt Hamar skole

Oppsittere:

1520 -

Oluf og Hans Var brukere. Brukte begge gardene på 1520-tallet.

1612

Otter

Er leilending. I 1616 blir han i skattelisten nevnt sammen med neste bruker, som kan ha vært en stesønn.

1624-25 Lauritz. En uforklarlig tekst: HØ Jogedsk. Sagefald. Oluf lejermål. Nils dreng. 1639 Landskatt

1616 – 1668

Oluf Lauritzsen (Larsen) f. omkr. 1575, døde 1668.

Hadde garden fra 1616 sammen med sin stefar. Hadde dreng med full lønn. Oluf er også nevnt i 1612. Oluf har trolig brukt halve garden før han i 1617/18 betalte 20 daler i førstebygsel av 2 huder i garden. Fra 1620-21 betalte han tredjeårslage i ekstra bygselavgift for 4 huder i garden.

I 1645 hadde han 3 quinfolk på garden.

Skifte etter Ole (Oluff) 2.6.1668. Ved skiftet ble løsøre tatt til inntekt for 83 daler. Til arvingene ble det 79 riksdaler.

Ole var gift med Anne Audensdatter.

Barn:

Lauritz f. omkr. 1633

Åse gift med Jens Arnkværn i Furnes

Else gift med Paul Birche

Kiersti gift med Gudbrand Hoel, Vang

Ingeborg gift med Stephan Holstad

Arne Brukte Dalseng. Døde før 1668. Han etterlot seg 3 barn: Knut, Arne og Maritt.

Marthe gift med Ole. Hun døde før 1668 og hadde 3 barn: Lauritz, Ouden og Thomas.

Olle Flagstad nevnes i skattematrikkelen 1647: Skyld 4 huder,

Skatt: 6 daler

1649 ved et makeskifte i 1649 kom de 4 hd samt den ½ hd som da en tid hadde ligget under skolens gods i Kristiania i Hannibal Schested eie. Likeså 1 sold rug som tidligere hadde vært tillagt Åmot prestebord. Siden fulgte hele garden Storhamar inntil assessor Grönbech

solgte Flagstad vestre til selveierbruk 1727.

1668 - 1669

Lars Olsen f. omkr. 1633

Tok trolig over garden i 1668 ved skiftet etter faren, men Lars døde allerede i 1669. Formuen på 134 riksdaler, ble ved skiftet 9.12.1669, delt mellom søsknene.

Matrikkel 1669

Hammer gods. 4 hd : 1 sk 14 L Udsæd 10 tønner. Besetning 28 storfe og 3 hester Skatter 6 daler, 3 ort og 5 skilling Tiender 15 tønner Foring ½ daler Visøre 4 skilling Hammerpenger ½ daler Engen temmelig god. Sambeieskog med Arnquern och andre Omliggende garder. Bochol seter berettiget. 1 homble hauge.

1669 -

Christopher Helgesen og Eli JensdatterArnkvern

Lars Olsens mor, tok disse to til seg som sine barn og solgte halve garden til hver av dem.

Eli fikk antagelig bygselseddel på halve garden 8.11.1669. Se også contract tgl. 10.8.1671. ( Egen dokumentasjon v/ Bleken Nilsen)

I 1681 synes en sønn av hennes å ha tatt over gardsbruket.

1680

Nils Jensen

Er nevnt i skattelisten 1681 og må være sammen med ovennevnte Eli Jensdatter.

Nils er nevnt i skattelistene fra 1681-1688. Moren hans het Eli. Nils var gift med Berthe Halvorsdatter.

Ved skifte etter Berthe 27.10.1721, ble løsøret tatt til inntekt for 29 riksdaler. Det ble ingen ting til deling.

Barn:

Halvor som brukte gården en kort tid

Eli gift med Peder Nyhus

Siri gift med Erick Slemsrud

Disse 3 nøt 20 riksdaler i hjemme??

Eli 2 ? svakelig. Nøt 20 riksdaler svarende til de andres hjemme??

1719

Halvor Nilsen

Brukte trolig gården en kort tid. Halvor ble nevnt i 1719 i forbindelse med en beskrivelse av

husene 27.4.1719.

Halvor var gift med Siri Christophersdatter Skattum.

Etter Halvor ble det skifte 27.11.1719. Løsøre ble tatt til inntekt for 77 ½ riksdaler. Boet fantes å være i slett tilstand.

Barn:

Niels f. 1712

Berthe f. 1716

Christopher f. 1719.

Disse må være takstmenn, vitner eller muligens bsre slike som har undertegnet:

Peder Nyhus, Peder Slemsrud og Gudmund Virsrud.

1719 Dragongård

Matrikkel 1723

Skylden ble foreslått forhøyet med ½ hd. Bygselrådg Kammeråd Grönbech med bøxel tilhørig Husmenn 1 saaer 1 ½ sk blandekorn. Skog m.m. Skoug engen, Sæter, maadelig korn. Kvern Ingen Beliggenhet I sollien meget tungvunden, Jordarten god. Utsæd Rug 4 sk Bygg 7 tønner Havre 4 tønner Erter 56 sk Høyavling 59 lass Skyld 4 hd, forhøyet 6 sk. Besetning 5 hester 20 storfe 8 sauer

Østre Flagstad blir selveierbruk

1727

Anders Olsen Frogner

Fikk skjøte 22.3. tgl 26.3.1727. Kjøpte gården med skyld 4 huder med bygsel av kammerråd Grönbech mot 1040 riksdaler.

Anders skulle ha rett til reksleveg til utmarken sammen med oppsitteren på den andre Flagstadgården. Hvis Grönbech i sinne å opprette et kvernbruk til sin og Flagstadgårdenes nytte, skulle oppsitterne hjelpe til rette og utvise til en husmannsplass, hvor mølleren kunde ha til en ku, noen mål og til en tønne sæd og om han umsettet fisken i elva til sin og deres nytte, om de ville passe på det, da skulle det stå ham fritt for.

Unntatt fra handelen var retten til sikt og saksfall, foring og visøre.

Garden ble inntil videre pantsatt av Anders Olsen til kammerråd Grönbech for 660 riksdaler ved obligasjon datert 1722. Innført og mortifisert i 1731.

Gården ble pantsatt av Anders Olsen til Haschild Kraabøl av Gudsdahl (Gausdal?) for 600 riksdaler ved obligasjon datert 28.mars 1731.

Efter å ha tilbudt fru sal. Grönbech garden igjen, solgte Anders den i 1735 til sin bror Ole.

1735 - 1757

Ole Olsen Frogner

Fikk skjøte fra sin bror Anders Olsen Flagstad, datert 3.11. tgl. 7.11.1735, på garden Flagstad østre der skyldte 4 huder med bøgsel for 924 riksdaler (H.tb.43 f.6b)

Ole var gift med Marthe Svendsdatter.

Pantsatt ved obligasjon 29.3.1737 av Ole Olsen til lensmannen Loms prestegjeld, Johannes Jonsen for 400 riksdaler.

Det var skifte etter Ole Olsen 27.4.1757, tgl. 12.7. s.å. (H.tb 48f 71a) hvorunder er tagen til inntekt garden Flagstad østre av skyld 4 huder for 750 riksdaler og udlagt således:

Til creditor Gulbrand Jensen Helset 1 hud 4/5 sk for 200 riksdaler.

Til enken Marthe Svendsdatter 1 hud 5 3/5 sk for 275 riksdaler.

Resten er således arvfalden:

Til sønnene Ole og Niels hver 3 41/45 sk for 61 riksdaler,0 ort, 10 2/9 skilling.

Til døtrene Lisbeth, Åse, Else, Marte og Gunnor Olsdøtre, hver, 1 43/45 sk for 30 riksdaler, 2 ort og 5 ¼ skilling.

1757 - 1783

Nils Olsen Flagstad

overtok gården fra faren.

Det var gardstvist tgl. 4.7.1769. Nils Olsen Flagstad (eie) eller Kvernstuen stevnes Halvor Mellom Brynd om å avhøre videre om deres oprerettede handel om garden Mellom Brynd i Romedal.

Nils var gift med Lucie Larsdatter.

Nils skulle ha det samme av Halvor som han har gitt til løytnant Unger, nemlig 400 riksdaler samt ei ku for sin umake.

Lars Bårdsen Siners kone, var moster til Nils´ kone. Thord Gundersen Lerhuseies kone, var søskenbarn både til Nils og Halvor.

1783 - 1813

Ole Olsen f. 1737

tar over ved skjøte 17.3. tgl. 18.3.1783 mot 1400 riksdaler og føderåd til moren.

Gården er dragonkvarter

Ole var gift med Marthe Olsdatter f. 1767. Marthes mor var Gunnor Larsdatter.

Barn:

Ole,

Anders

Mikkel.

I 1812 overlot Ole gården til sønnen

Krigskommisær Hetting reiste i 1795 sak mot Ole til gårdens fravikelse. han påberopte seg en gjenkjøpsrett som Grönbech hadde forbeholdt seg ved salget i 1727. Skjøtet i 1735 var blitt …… uten noen innsigelse fra Grönbech. I 1757 var garden blitt skiftet som eiendom, uten noen slags forbeholdenhet fra Hammer gård.

Det ble avsagt dom i saken 13.5.1796. Ole ble kjent fri for tiltale.Omksotninger ble opphevet.

1802 Skattekomm. Selveiergods

Skyld 4 hd 2 sk

Verditakst 2400 riksdaler

Bruksavgift 9 riksdaler 42 skilling

Matr.avg 9 riksdaler 42 skilling

1813 - 1835

Ole Olsen f.1783

ved skjøte 30.12.1812 tgl. 30.6.1813 mot 4000 riksdaler og føderåd til foreldrene som forbeholdt seg rett til fremdeles å bruke gården i 2 år. I handelen fulgte det med besetning, redskap og løsøre. De to yngre brødrene, Anders og Mikkel, skulle i sin tid, uten betaling, få en stor og vakker 4 års hest og 2 kuer. Ole Solgte garden i 1835.

Ole var gift med Marthe Jensdatter. Etter konens død, fikk Ole sitte i uskiftet bo 14.11.1835.

De må ha hatt en sønn, Jens, på hvis vegne det i 1840 ble krevet odelstakst over garden.

1835 - 1876

Simen og Jens Kristoffersønner

Brødre fra Jesnes søndre i Furnes. Simen f. 12.1.1802 d. 1888, Jens f. 8.4.1805 d. 1873

Kjøpte gården av Ole Olsen for 2800 spesidaler. De var ungkarer og husmenn før de kjøpte ved skjøte 16.3.1835. De hadde da i flere år levd i fellesskap. (Arveforening hvorefter den lengstlevende av Simen og Jens skal være den førstedødes universal arving. Datert 26.11.1836 tgl. 3.6.1837.)

Jens ble i 1844 gift med Johanne Andresdatter Vien d. 1807. 2 barn.

I 1840 ble det gjort odelskrav gjeldende av Jens Olsen. Det ble holdt odelstakst 6.7.1840, men Simen og Jens beholdt gården.

1838 var skylden 14 daler og 4 skilling.

1840 ble gården taksert til 2800 spesidaler og skogen for 400 spesidaler

1876 - 1895

Andreas Jensen

fikk skjøte fra Simen Christophersen, Johanne Andersdatter og kjøpmann O. Bredstue på Flagstad østre for 3750 spesidaler. I tilfelle salg har O. Bredstue eller hans enke, forkjøpsrett.

Skjøte er datert 10.5 tgl. 20.5.1876.

I følge presteattest – som ført i panteregister 1A for Vang, pg 65 Johanne Andersdatter Flagstad, enke etter Jens Kristophersen og at Andreas Jensen og Kari Jensdatter gift med kjøpmann Bredstue er avdødes eneste arvinger.

Forskrivelse fra Anders Jensen hvorefter svares føderåd til Simen Kristoffersen og Johanne Andersdatter for årlig verdi 150 spd med prioritet foran et lån opptatt av offentlig karter? stort inntil 1600 spd, datert 10.5.1876, tgl 20.5.s.å.

1886/88 Skyld 14 daler 4 skilling revidert til 29 mark og 98 øre

1887

Hamar Vannverk. Overenkomst mellom A. Flagstad og Hamar Kommune om avståelse av grunn til anlegg av en vannledning fra Flagstadelva til Hamar, tgl 24.11.1887.

Dette vannverk ble i 1950 årene overtatt av Vang Kommune.

1895 - 1909

Peder Eriksen Flagstad

fikk skjøte fra skifteforvalteren i Andreas Jensen Flagstads konkursbo for kr. 38.000 , hvorav for avling kr. 4.500, skjøte. Datert 13.3.1895 tgl. 15.3 s.å.

Erik Pedersen

Erik fikk leiekontrakt fra sin far Peder Flagstad for 7 år fra 1897. Kontrakt datert 12.8. tgl 24.8.1897.

Marie f. Tommerstad døde her ca 1926, 84 år gml.

( Bleken Nilsen skriver at gårdskjøpet var i 1897, men er 1895)

KIRSTEN FLAGSTAD Troligen en annen familie, børsemaker Flagstad, far til musiker Michal Flagstad, far til Kirsten Flagstad.

1903 Matrikkelskylden er 29.98

1910

Ole Pedersen Flagstad

f. 9.8.1884 g. 1911 med Borghild Larsdatter Hommelstad f. 25.4.1886

Overtar garden i 1910 etter faren Peder Eriksen som døde 5.6.1909.

1972 var skylden 24,40 skyldmark

1950 – 1976

Per Th. Flagstad

1950 Hjemmelsovergang til O.P Flagstads arvinger på bl. a. Denne eiendom verdsatt til kr 20.000,-

Skjøte av 15.12.1950 fra O.P. Flagstads dødsbo v/)eder Homelstad ifølge fullmakt til avdødes sønn Per TH Flagstad på bl a denne eiendom samt Gåsbu seter for kr 90.000,-. Kjøperen er arving for ¼.

1976 – 1993

Ola Flagstad

Skjøte av 14.6.1976 fra Per Th Flagstad og Sigrid Flagstad til sønnen Ola Flagstad f. 1946 på denne eiendom og fnr 26/14 for kr 263.089,- + rettigheter til årlig verdi kr 8.500,-

1993 – dd(2024)

Ingeborg O B Flagstad

Ingeborg O B Flagstad f. 1975 overtok eiendommen ved skjøte tinglyst 26.11.1993 for kr 1.800.000,- (Kilde se eiendom)

Fradelte eiendommer

Opplysninger i bygdebokkladden om noen av de fradelte eiendommene føres foreløpig opp her

Solhaugen g.nr 28 br.nr 2

Skylddelt 27.10.1910 tgl. 7.11.s.å. hvorved det er fradelt g.nr 28 br.nr 1 Flagstad østre med skyld 9 øre.

1927

Skjøte 15.10.1927 tgl. 1.11.s.å. H. Kåterud og E. Flagstad som exekutores testament i boet efter fru Marie Flagstad til dr Arne Aas på d.e. for kr. 16.000

1954

Skjøte av 30.11.1954 fra dr. Arne Aas til sin sønn, Knut Aas f. 24.12.1910 på denne eiendom for kr. 30.000

1981.

Skjøte på denne eiendom, datert 28.6.1981, fra Knut Aas til hans nevø, Ole Imerslund Reistad f. 15.9.1943 for kr. 156.000..

Grønsvebakken g.nr.28 br.nr.3

Ved skylddelingsforretning 17.6.1915 tgl 7.8.1915 ble denne eiendom fraskilt g.nr 28 br.nr 1 Flagstad østre og gitt en skyld av 45 øre, samme skyld som eiendommen fortsatt hadde på 1970 tallet. Den fikk navnet Grønsvebakken.

1916

Ved skjøte datert 16 2.1916 tgl. 20.3.1916 fra enkefru Marie Flagstad til Johannes Larsen for kjøpesum kr. 1.450, ble sistnevnte eier av eiendommen.

1926

I 1926 skiftet Grønsvebakken eier i det Lars Larsen fikk skjøte datert 16.12.1926 tgl 8.1.1927 fra Johannes Larsen og kjøpesummen var kr. 3.000.

1933

Arvingene etter Lars Larsen solgte eiendommen i 1933 til Magnhild Hovde som fikk skjøte av 16.2.1933 tgl 1.7. s.å. og prisen var da kommet opp i kr. 4.000.

I skrivelse av 28.1. tgl. 1.7.1933 fra Margit Larsen hvori hun gir lensmann Peder Hommelstad bemyndigelse til å gjøre opp boet etter Magnhild Hovde, ble eiendommen solgt videre.

Ved skjøte av 26.6 tgl. 1.7.1933 fra arvingene etter Magnhild Hovde som var: Den norske misjonsforening og Margit Larsen til Olaf Lundgård fikk han overdratt eiendommen for kr. 3.625.

1969

I 1969 var arealet på 30 dekar.

Begjærinng av 8.8.1972 hvoretter denne eiendom sammenføyes med gnr 28 br.nr 7, Grønsveen av skyld 54 øre.

1972

Skyldelibgsforretning 11.9.1972 hvorved ble fraskilt «Grønstad» av 2 øre.Br.nr 25

1976

Skjøte 28.10.1976 fra Anna Lundgård til sønn Leif Lundgård f. 26.2.1926 på denne eiendom for kr. 80.000 + borett til 20 årlig verdi kr. 30.000.

Fagerli g.nr 28 br.nr 5

Ved forpakningskontrakt dater 1.6.1914 tgl 19.6.1915 fra enkefru Marie Flagstad til Severin Monsen på jordstykket Fagerli………

1923

Skyldelingsforretning 23.7., tgl 7.2.1923 ble d.e. fraskilt g.nr 28 br.nr 1 Flagstad østre og gitt en skyld på 55 øre.

1925

Skjøte tgl. 8.6.1925 fra O.P. Flagstad til Kristian Bjørgli på d.e. for kr 3.300. Hjemmelshaver Marie Flagstad har samtykket i overdragelsen.

1942

Auksjonsskjøte 13.1.1942 til Kristian Lundgåd for kr. 4.500.

1963

Skylddelingsforretning 29.5.1963 hvorved ble fraskilt «Solbakken» skyld 5 øre.

1977

Skjøte 27.10.1977 fra Kristian Bjørgeli til Wenche Myhre f. 14.04.1954 på d.e. for kr. 110.000.

Areal 1978 er på 7757 m2

Jord, skog og husdyr

1669

Var engen temmelig god. Humlehage ble nevnt dette året.

1723

Ble garden betegnet som tungbrukt, jordarten som god. Det ble avlet 59 lass høy.

Av lin ble det avlet 1 ½ bpd.

1840

Kunne fornemmelig åkerlandet ikke henregnes til mer enn middels godt. Slåttelandet var bedre. Det ble avlet 180 skpd høy og 46 mælinger slåtteland.

Ant. tønner	1661	1669	1723	1840
Utsæd	8	10	12 ¼	21
Avling	35	45	57	140

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ tønne rug, 7 tønner bygg, 4 tønner havre, ¾ tønne erter.

Foruten korn ble det i 1840 avlet en del poteter.

Til sammen var 125 mål åkerland.

1943

Areal;

402 dekar dyrket jord ( mold,sand og kalksteinsjord) 85 dekar beite, 115 dekar produstiv skog og 40 dekar annet utmarksareal.

	Hester	Storfe	svin	sauer	ellers
1658	4	20	4	5
1669	3	23
1723	5	20		8	11 ¼ lpd ost
1840	7	26		18
1943	6	32	40		40 høns
1965/68		22

I 1943 var det i tillegg 1 okse og 6 kviger

I 1965/68 var det i tillegg 8 kviger og 5 ungdyr.

1966:

380 mål dyrket, 110 mål skog og 60 mål hamn

22 melkekuer og 8 kviger o 5 ungdyr

1968

400 mål dyrket, 100 mål skog og 30 mål annet.

Eiendommen hadde stadig oversvømmelser ved Flagstadelva og Flagstadbekken

Bygninger

Skog

1669

Hadde gården sameieskog Andkværn med flere.

1723

Var det ingen skog.

1840

En skogstrekning som avga til fornødne hustømmer og gjerdefang, men ikke tilstrekkelig til ved. ???  ???? . Skogstakst 400 spd

Bygninger

1719 Takst av Halvor Nielsens part:

1. Dagligstue med spontak
2. Sengestue
3. Bryggehus spontak. Vedstående kjellerbu med spontak.
4. Stallen spontak
5. Stabburet
6. Nordre lade
7. Søndre lade spontak
8. Ku fehus
9. Småkreaturhus vil merkes og igjen opplegges. Spontak.
10. Badstue
11. Engeladene i marken

1727 – 1795

Husene ble bygget opp fra nytt av, de gamle var usle.

1812

Var det ingen egen føderådsbygning.

1839

Branntakst 22.5.1839.

1. Tømret hovedbygning 2 etg. 29 ½ alen lang, 13 ½ alen bred, 9 ½ alen høy.

2 store stuer og kjøkken nede. 2 saler, kjøkkenkammer og klæskammer foroven. Loft. 2 piper, hvelvet kjeller under vestre side, 20 vinduer. Tegltak. 800 spd

2. Føderådsbygning 2. etg. 1 stue og kjøkken nede, foroven 2 kammer hvorav

Et er innredet. 14 alen langt, 10 ½ alen bred. 6 ½ alen høg. Spontak. Gammel men i god stand. 80 spd

3. Stabbur 2 etasjer med et rom i hver. Tegltak. 100 spd

4. Stall. Gammel, men brukbar. Til 9 hester, avdeling for føll,

2 forrom og låve. 100 spd

5. Treskelåve gammelt, tilbygget ny hestevandring og fornødne

nye innredninger til treskemaskin, 4 forrom, treskelåve og kastelåve med treskemaskin. Spontak. På hestehuset tegl 430 spd

6. Bryggehus fra 1835, eller såkalt størhus, tegltak. Innrettet til

brygging, baking og vask. Innmuret kobberkjel og malmpanne. Loft og bod til oppbevaring av trekopper.

200 spd

7. Badstue muret jern????  ????  ????. tegltak 40 spd

8. Husmannsstue oppført av nytt. Stue med kjøkken og et kammer. 4 fag- vinduer. Teglsten. 50 spd. Sum >> 1800 spd

Nytt fehus ble oppført sommeren 1839. Spontak. En ?? halmlåve og et svinhus innen sommeren 1840. I fjerdingen hvor garden ligger var det anskaffet 2 store nye brandsprøyter. 1968: Våningshus gammelt, påbygd i 1918 Driftsbygning fra 1943 Fjøs ombygd i 1952 Agronombygning fra 1950 Drengestue gammel

Brukere/eiere

Se foreløpig under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Flagstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1723 er det 1 husmannsplass der det ble sådd ½ tønne havre

1801 er det 1 husmannsplass

1820

Plassen Grønsveen. Festeseddel datert 2.5.1820 tgl 11.12.1833. fra Ole Flagstad til Ole Jensen og hustru på den østre del av plassen Grønsveen.

1840 er det 3 husmannsplasser på disse ble det 3-4 tønner korn og avlet 20 tønner korn

samt 18 skpd høy.

1965 nevnes Flagstadbakken som husmannsplass. Tomta og husene er solgt til neste slekt – må altså være solgt til husmannen eller hans etterkommere

Sæter

1669 Bochdalen

1723 var da måtelig

1771 ble det på sæterløkken avlet 1 lass høy

1850

Ved et makeskifte av 16.3.1850, byttet de bort seteren på Bolsdalen i Vang almenning, mot en annen seter, Fløten i Ringsaker Almenning, som tidligere hadde fulgt Bierke i Furnes.

Seteren ble for anledningen taksert til 80 spesidaler.

1943:

Gåsbu seter, 84 dekar bruksrett

Diverse

Operasangeren Kirsten Flagstad (1895-1962) hadde etternavnet sitt fra Østre Flagstad. Kirstens oldefar Michel Olsen Flagstad ble født her i 1798. Han hadde to eldre brødre, og derfor dårlige utsikter til å overta garden. Michel ble børsemaker, og fra 1848 bodde han og familien i Strandstua på Hamar.

Eksterne kilder

Sevald Skaare Bygdebokkladd

Gammel grunnbok

Elektronisk grunnbok

Litteratur og kilder

• Kristoffersen, Inger Johanne: «Kirsten Flagstad ‒ med røtter i Vang», i Minner ifrå Vang, 2013.