Barnelaget Fremtidens håp

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Barnelaget feiret St. Hans "på fjellet" - Årbostadtinden en gang i 1970-åra
Foto: Mikal Tollefsen

Årbostads barneavholdslag ble stiftet 28. mars 1926ÅrbostadAndørja i Ibestad kommune, og fikk navnet Fremtidens Håp. I de første åra måtte de medlemmene som bodde i Jektvika ro de 2,5 kilometrene til møtene, hvis de da ikke gikk over fjellet - en to og en halv times marsj opp og ned ad særlig bratt terreng. Medlems- og møtefrekvens har variert gjennom alle år - så lenge laget eksisterte; til ut på 1980-åra.

Angel Paulsen, barnelagets formann 1926-1930
Foto: Ukjent

Barneavholdslag

Avholdsbevegelsens arbeid med og blant barn er gammel. Det startet allerede i 1861. Asbjørn Kloster, som startet forløperen til Det Norske Totalavholdsselskap i 1859, arrangerte det første avholdsmøtet for barn 5. april 1861 i skolelokalet sitt i Stavanger. Likevel gikk det flere år før barnelagsideen ble lansert av D.N.T. Det skjedde ikke før i februarutgaven av D.N.T. sitt organ Menneskevennen i 1874. På landsmøtet i Arendal samme år vedtok man at barn kunne tas opp i foreningene, men «(…) i almindelighed ikke førend de var syv år gamle». Forutsetningen var at foreldre eller andre foresatte ga sitt samtykke. Dernest at «Barneafholdsforeningers Oprettelse er meget ønskelig over alt, hvor dette er mulig.» 25 august 1874 stiftet Kloster «Stavanger Børne-Afholdsforening». 87 barn, som til da var innskrevet i hovedlaget, dannet foreningen som seinere tok navnet «Haabet». Så kom Fredrikstad og ble nr. 2 med «(…) at opdrage en afholdende og edruelig slægt.»

Medlemskort fra 1926.
D.N.T.s barnelagsnål.

Andørja i støtet

«Årbostads barnelag blev stiftet d. 28.3. 1926. Lagets navn er Fremtidens håp. Formann Angel Paulsen». Slik åpner protokollen til Barneavholdslaget Fremtidens håp som var et av de mange hundre slike lag underlagt Det Norske Totalavholdsselskap, som for øvrig skiftet navn til DNT - Edru Livsstil på sitt landsmøte i 2015. Formannen; Angel Paulsen, som var oppnevnt av hovedlaget, Ytre Andørja Avholdslag, ønsket alle velkommen til møtet. Møtet ble innledet ved at lærer Sigurd Hammer holdt et foredrag om barnelagsarbeidet i D.N.T. Så ble sang nr. 1 i D.N.T.s egen barnelagssangbok sunget. Deretter ble alle som ville stå som medlemmer, og som hadde med seg skriftlig tillatelse fra far og/eller mor, innskrevet i laget.

Første styre

Under posten valg, ble det agert som om voksenlagsstyret hadde innstilt på Angel Paulsen og Halvdan Hansen henholdsvis som formann og nestformann. Det samme ser vi skjer når det velges kasserer, som ble Jørgen Johnsen – men da med G. Tolløfsen som kassererens vararepresentant. Sistnevnte ser ut til å ha vært et menig barnelagsmedlem. I tillegg valgte man en tilsynskomité, slik vi finner i de fleste barneavholdslag i Norge på denne tida.

Navn

Protokollen forteller at «Barnelaget på Årbostad skulle fremdeles kalles «Fremtidens håp». Av dette forstår vi at det kan ha vært en avstemning, der flere navn har vært lansert, men det sies det ikke noe direkte om. Mest sannsynlig er det vel at navnet har vært lansert av voksenlaget, som kan ha gjort et vedtak om å fremme forslaget for barna i laget som var under stiftelse. Men - det kan òg tyde på at navnet har vært benyttet av et tidligere barnelag på Årbostad. Dette vet vi ikke for sikkert, for de eldste protokollene for Ytre Andørja Avholdslag er kommet på avveie, slik at det foreløpig er helt umulig å fastslå hva som kan ligge bak formuleringen.

Det er imidlertid et forhold til som peker i retning av at det har vært et aktivt barnelag tidligere. Etter at de voksne hadde reist seg og ønsket «… alle barna lykke gjennom tiden», ble «Talerøret opplest av Marie Olsen, og det var noen riktig gode stykker». Med det forstår vi at «Talerøret» var navnet på barnelagets håndskrevne lagsavis. Men så fortelles det at det ble «… lagt nytt navn på bladet». Nå skulle avisa hete «Midnattsola», og til redaktør i neste nummer ble valgt G. Tolløfsen. Om det ikke hadde vært barnelag der tidligere; hvorfor var det da ei barnelagsavis som nå fikk nytt navn? I rapporten som sekretæren i fylkesbarnerådet avga i 1918 finner vi imidlertid ikke noe aktivt barnelag på Årbostad – men barnelaget som da var på Igeland; også på Andørja het «Solgløt». Et tredje barneavholdslag på Andørja fant vi i sekretærens rapport fra 1925: Barnelaget Daggry, Klåpen, Årbostad.

Menneskevennen

Neste sak på dagsordenen var opplesning fra «Menneskevennen», som har vært og fortsatt er medlemsbladet til hovedorganisasjonen. Det var vanlig at avholdslaget abonnerte på et eller noen flere nummer av bladet, som ble spredt blant styrets medlemmer. Det var også vanlig at bladet ble lest opp fra i styremøter så vel som medlemsmøter, både i barnelaget, ungdomslaget og voksenlaget.

Avslutning

Det ble formann Angel Paulsen som vant gjenstanden gitt av R. Tølløfsen på no. 5. Det kom inn kr. 1,10 på kveldens lotteri – som per 2018 tilsvarer kr. 33.16. Formannen opplyste så at styremedlemmene skulle møte hos ham langfredag, og at møtene framover skulle være på en «ørkedag», der valget falt på onsdag, hos Peder Hansen.

Hverdagene

På det neste møtet, heime hos Peder Hansen ble det sunget og lest fra lagsavisa og Angel Paulsen leste fra «Blant barn» som gjennom mange år var organ for Det norske totalavholdsselskaps barneforbund. Før valget på redaktør for Midnattsola leste H. Hansen et stykke fra barnebladet «Magne». Det ble solgt lodder for 58 øre, som per 2018 tilsvarer ca. 17,50. Dette ble som en mal for de neste møtene i barnelaget. Men på ett av møtene ser vi det ble diskutert, og stemt over hvor høy prisen på loddene skulle være. Resultatet ble at de som ville betale 5 øre tapte for to-ørings-entusiastene med 2 mot 13 stemmer. På dette møtet ble det både valgt ny tilsyns- og husholdnings-komité, som igjen forteller oss at barnelaget må ha hatt en forløper. Her ser vi også at H. Pedersen fra Jektvik var til stede, som betyr at han kan ha rodd selv eller blitt fraktet de nær 2,5 kilometerne rundt neset for å ha kommet seg til møtet på Årbostad.

Nye medlemmer kom til, og de ble ønsket velkommen ved at alle reiste seg og sang. Prisen på loddene ble gjenstand for ny drøfting, med samme resultat, slik at lotteriene innbragte mellom 50 og 60 øre på møtene, som igjen befordret et forslag om å sette pengene i banken, men protokollene kan fortelle at første innskudd i «Havnvik-banken» ble gjort i januar 1930. Tid om annen ble møtet holdt i skolen, men oftest var det «i et hus». Sist i oktober 1926 ser vi på at kultur er omskiftelig; det ble foreslått å ha et «kaffeslabberas», som fikk overveldende flertall blant medlemmene, bare en stemte mot. Det ble også stemt over hvem som skulle være forsanger på neste møte, og dette ser da også ut til å ha fungert godt. 12. desember ble det avviklet «brevkveld», som innebar at laget hadde kunngjort dette på forhånd – enten i Menneskevennen eller i barnelagas egne publikasjoner. Det kom brev og kort fra nær og fjern som i dette tilfellet ble lest av formannen. Man serverte sviskegrøt og kaffe til alle! Alle medlemmer som kunne fikk trekke hvert sitt brev de skulle besvare. Før jul ble det bestemt å kjøpe inn «ei hespe med englehår og fem kuler» til å pynte juletreet med. Så vedtok man å holde «nyårsvake med en liten fest». Vaka starta kl. 1800, og her ble det servert småkaker bakt av styret.

Årsmøter

Barnelagenes medlemsblad - beregnet på lederne.
Foto: Det Norske Totalavholdsselskap.

Årsmøtet 9. januar 1927 ble holdt i Nils Tøllefsens hus. Her ble alle medlemmene som hadde deltatt i 10 møter eller mer overrakt et diplom. Det er igjen et bevis for at barnelaget må ha vært i aktivitet før 28. mars; det var kun avholdt åtte møter i laget fra «stiftelsesmøtet» i mars 1926, 12 av lagets 16 medlemmer møtte. På årsmøtet i 1932 møtte 19 medlemmer, samtidig som det opplyses at «tre uteble».

Lotteriene

Loddsalget gikk litt trått ut over vinteren 1927. Det ble stemt over 2 eller 5 øre så mange ganger at et medlemsmøte til slutt godtok fem-øringen. Men da det ble fremmet forslag om et øre per lodd, ble det vedtatt. På neste møte ble så inntekten fra lotteriet bare 32 øre. Men etter noen tid ble det igjen bestemt 5-øres-lotteri. Og i 1931 ser vi at laget får inn hele kr. 3,90 på et medlemslotteri! (Ca. 147,- i 2018) På et møte i 1932 hadde man igjen innført 2-øres-lotteri. Da vant Oskar Johnsen viskelæret som Bjørg Eriksen hadde gitt.

Sangkor

Ved årsskiftet 1926/27 fikk laget stiftet et sangkor som skulle øve på dager med lite lekser, og med læreren som dirigent. Koret ble et aktivum som bidro med friske toner til alle møtene hvor det var minst 12 medlemmer til stede, og det var sjelden man opplevde at mer enn tre var borte samtidig. Til tider får man og inntrykk av at koret var det som dro barna med i det organiserte avholdsarbeidet.

Flere

Ut over våren 1927 kom det stadig flere til, og da medlemsmøtene nå ble holdt på skolen, ble det vedtatt at alle guttene måtte skaffe ved til å fyre i ovnen med. Stadig ser vi at nye jenter og gutter kommer til. Dette kan nok også ha hatt sammenheng med hvordan laget ble drevet. Sommeren 1927 reiste alle opp på «fjellet», der festen åpnet med sang. Så ble det servert sviskegrøt og kaffe, før møtet fortsatte med sang og brevkvelden med mange hilsninger ble lest. Nelly Nilsen holdt tale til barna, det sedvanlige lotteriet avsluttet festen på fjellet ved setra, som også ble gjentatt somrene 1928 og 1929. I løpet av 1930 ble det innskrevet fem nye medlemmer. Samme året ser vi at laget også diskuterer bruken av tobakk. De fleste møter er bokført med antall frammøtte, og i 1931 varierer antallet fra 13 til 19, men det sies og at «resten er hjemme», som forteller oss at det var flere med. Litt ut på 1930-tallet ble det abonnert på tidsskriftet «SOL», som ble utgitt av D.N.T.s barneråd, og omtrent samtidig ble det også besluttet å abonnere på barnebladet «Magne». Men fra midt på 30-tallet skjer det en endring; selv om det tidvis tas opp nye medlemmer, rapporteres det om et stadig lavere frammøte; med i fra seks til åtte per møte.

Brevet til fiskerenka med lensmannens påskrift.

Solidaritet

24. april 1927 var lagsmedlemmene gjort kjent med at Salangen-fiskeren Johan Nyset hadde omkommet på havet. På medlemsmøtet samme dag besluttet de å sende fem kroner av lagskassa pluss overskuddet fra et arrangement til enka som satt igjen med ungeflokken. Resultatet; kr. 13,95 (kr. 420,49 i 2018) ble overført til lensmannen i Salangen som kvitterte for beløpet med følgende ordlyd: «Sendes barnelogen Fremtidens Haap idet jeg paa enkens vegne vil fremføre min ærbødige tak for den opofrelse og menneskekjærlighed barnelogen her har vist. Sjøveien 14. mai 1927 Ærbødigst Johan Dahl». I takkeskrivet fra lensmannen ser vi en klassisk misforståelse: Barneavholdslaget er her blitt til en barnelosje, hvilket de altså ikke var. Det var IOGT og DNGTO som opererte med losjer og dertil hørende staffasjer. Avholdslaga og dertil hørende barneavholdslag var mer «jordnær» og slett ikke opptatt av stavnsmessige klasseinndelinger.

Aktivt lag

I oktober 1927 henstilte laget; i vedtaks form, til Barnerådet i Trondenes fylke av D.N.T. ved dets leder Hans VaskinnGrytøy om at det måtte tas initiativ til å få i gang en barnekonferanse med representanter fra alle lag innen fylkingen. Konferansen kunne med fordel legges til Harstad mente man på Årbostad. Imidlertid ser vi av skrivets bakside at Vaskinn har notert: «Svar sendt. Saka forelagt skrivaren. Vanskeleg å gjennomføre». Etter et godt besøkt årsmøte 3. juledag 1927 kom det fram forslag om å gjøre henvendelse til øvrige lag og foreninger på Årbostad om å samle seg om å bygge et eget forsamlingshus. Etter noen tid kom det svar; fra Ytre Andørjens avholdslag. En arbeidskomite bestående av H. Johnsen. G. Tolløfsen, A. Paulsen og H. Hansen ble valgt.

De første lederne

Angel Paulsen ledet barneavholdslaget på Årbostad gjennom årene fra 1926 til og med 1930, i 1931 overtok Otto Hansen, og i 1932 der 21 møtte, ble han gjenvalgt – med stemmelikhet med Signe Johnsen som så ble lagets nye kasserer. På et seinere møte, der 18 av 26 møtte, ble Hjørdis Johnsen valgt til å lede møtene når formann og nestformann Torleif Tøllefsen var på Lofoten, suppleant ble Gudrun Tøllefsen. Dette året ble det en tradisjon at lederen holdt en liten andakt som innledning til møtet. Otto Hansen ble også gjenvalgt i 1933 og 1934. I 1935 fikk laget sin første kvinnelige formann; Signe Johnsen, som ble gjenvalgt for 1936 og 1937. Mary Olsen ble ny formann fra 1938, gjenvalgt for 1939. Aud Eriksen ledet laget i 1940. For 1941 ble Edith Olsen valgt og i 1942 ledet Mary Olsen, mens i 1943 kom Otto Årbostad inn som leder. I 1944 kan det virke som om en krise inntrer idet årsmøtet «ikke bestemmer» hvem som skal være formann, men i referatet fra 5. mars ser vi at Torleif Tollefsen er blitt formann. Walter Tollefsen ble formann for 1945, og i 1946 kom Walle Tollefsen. 1947: Elly. 1948: Mikal Tollefsen. 1949: Ingrid Tollefsen. 1950: Walle Tollefsen. 1951: Mikal Tollefsen. 1952: Sigurd Hammer.

Eksterne møter

Første gang vi hører om fylkesårsmøte for barnelagene i Trondarnes fylke av DNT, er i 1933. Møtet ble avviklet på Grøsnes i Gratangen den 2. og 3. sept. Otto Hansen og Ingeborg Sørensen ble valgt som utsendinger fra Barnelaget Fremtidens Håp, varamenn: S. Olsen og T.J.. De deputerte skulle ha med kr. 2,50 (kr. 97,70 i 2018) som gave til fylkeslaget. I dag står den mobile tre-skulpturen Morgans skip på «Lille Jamaica» i Grøsnes, ved innseilinga til Gratangen i Sør-Troms. Morgans Skip er den svenske multikunstneren Calle Örnemarks fantasi av Henry Morgans fregatt Oxford, som han seilte i Karibia på 1600-tallet. Dessverre er det ikke funnet referat fra dette fylkesmøtet. Til fylkesstevnet i 1939 som ble arrangert av avholdslaget Vårvon i Gratangen, ble Bjørgunn Sørensen valgt. Dette ble et meget givende stevne – for voksne så vel som for de yngre.

En julefest med trøkk

4. juledag 1935 var det berammet julefest på skolen fra kl. 1600, men folk kom litt sent, så festen åpnet ikke før ved 18-tiden. Lærer Hammer var utsett til kveldens dirigent. Foruten gårdens folk møtte folk både fra Klåpen og Jektvik, især var det mange barn fra Klåpen.

Dirigenten holdt en innledende tale og leste juleevangeliet. Deretter ble radioen skrudd på. Lyttingen som varte ca. en time falt i god jord, som både morsomt og interessant. Etter gang om juletreet ble særlig barna sultne og man tok derfor matpause. Både Årbostads og Klåpens barn fikk da servert varm sjokolade og mat gratis og seinere benyttet også de voksne anledningen til å kjøpe seg kaffe og sjokolade så lenge det rakk. I løpet av matpausen leste handelsmann Hans Rossby et stykke. Han var kommet fra Oslo ved inngangen til 30-tallet, og drev landhandel på Årbostad. Han var gift med Gudrun Eriksen, Laberg i Gratangen. Men han var opprinnelig fra Årbostad, her han var født i 1894.

Etter matpausen ble det auksjonert ut 6 pakker, som Rossby tok seg av. Det var også sang og musikk av L. Hammer og skolebarna. Ei bløtkake og ei syltetøyskål var hovedgevinstene i kveldens lotteri, og da loddsalget gikk litt trått, auksjonerte lærer Hammer de resterende loddene. Bløtkaka ble vunnet av Ingrid og Ragnhild Tølløfsen, mens syltetøyskåla tilfalt lærer Jektvik. Det kom også to nisser på besøk med hver sin sekk med pakker til barna. Så ble det igjen gang om juletreet før man takket av og dro hjem, hver til sitt.

Interessante møter

Vi har ikke funnet ut hvem det var som møtte fra Ytre Andørja på opplysningskurset som ble avviklet i Harstad 4. og 5. september 1937. Kurset ble holdt i regi av Landsbarnerådet i D.N.T. og med Harstad Avholdslag som vertskap. Det var den allestedsnærværende Jacob Norman som ved hjelp av andre gode kvinner og menn i regionen hadde fått i stand kurset som tok i mot deltakere fra «fylkene» Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Trondenes og Troms. Ved inngangen til krigsåra og under okkupasjonen legger vi blant annet ellers merke til at økonomien ser ut til å bedre seg. Lotteriinntektene øker fra ca 30 øre per møte fra midt på 30-tallet til opp mot 5 kroner i 1944. Men samtidig minker møtefrekvensen betraktelig. I 1936 ble det avviklet 12 møter, og i 1937 og 1938 møttes de 17 ganger, som i 1939 minker til 12 og 1940 faller til 6, men det kan selvfølgelig forklares med sjokket fra 9. april. I 1941 øker det til 9 møter, men i 1944 er man så nede på 3 møter. Her finner vi likevel flere interessante detaljer som referentene fra de foregående år enten har utelatt, eller også er det slik at tilfellene ikke har vært reist som sak. 5. mars 1944 møtte 10 barn til møte i barneavholdslaget. Gunnar og Max Johnsen ble innskrevet i laget, og avga løfte om at «de verken skulle røyke eller smake den farlige berusende drikk». Fra det samme møtet får vi også vite at Max var svært flink til å lese. Fra møtet den 15. oktober 1944 får vi vite at da hadde laget 16 medlemmer, gjennom at 13 av medlemmene møtte og at tre var borte. Avholdsløftet ble også gjengitt fra dette møtet:

«Jeg lover aldri å drikke, kjøpe eller hente øl, vin, brennevin eller å bruke tobakk. Jeg lover å arbeide for å få rusdrikken ut av vårt kjære fedreland. Til dette; hjelp meg Gud».

Dette løftet skulle fra nå avgis av møtedeltakerne før man gikk heim fra møtene. To nye medlemmer ble innskrevet: Elsa Jakobsen, Furnes og Olaug Fredriksen. «De måtte stå foran kateteret, mens formannen leste opp avholdsløftet for dem». Vi finner og at det ble innført en tradisjon om å deklamere i 1944, som nok har voldt en del besvær, idet flere ble ilagt mulkt på 50 øre for ikke å gjennomføre deklameringen som de var blitt valgt til.

I 1945 er bare 7 møter protokollert, men det behøver ikke bety at det ikke var flere møter. Oppmøtet varierte fra 6 til 11 medlemmer det året. Det ble både spilt skuespill og startet med talekor dette året; et fenomen vi kjenner fra arbeiderungdomslaga. Både Aud Barstad, Svein Olavsen og Alf Hammer skrev seg inn i laget i april måned 1945.

Etterkrigstid

Arbeidet fortsatte på det jevne gjennom hele okkupasjonstida. Fra 1946 og ut over kan det se ut som at det ble færre møter, men samtidig får møtene litt nytt innhold. Og oppslutningen er det ingen ting å utsette på. I januar 1947 gikk både Jens, Jarly, Molly, Sigrid, Liv og Ingrid inn i barnelaget. Ved inngangen til 50-åra finner vi et jamt tilsig av nye medlemmer, men også de naturlige avganger, etter som medlemmene vokste til og ble eldre. Selv om man ikke kan si at det er flust med penger, finner vi flere bevis på at økonomien er for oppadgående. Lotteriene innbringer nå gjerne godt over en krone – og inntil 4 kroner per møte. Og da skolen fikk installert radioapparat, vedtok barnelagets årsmøte i januar 1950 å bevilge kr. 77,50 til dette formålet. Beløpet tilsvarte i overkant av 1540 kroner i 2017.

Modernisering

Blant Barn nr. 2 1945 illustrert med Reidar Aulies maleri av Wergeland. Originalen er på Stein skole på Romerike.
Foto: Det Norske Totalavholdsselskap

Møtenes innhold ble etter hvert endret i pakt med tidsånden. For eksempel ser vi at barnelaget nå sjelden blir åpnet eller avsluttet med andaktsstund, som fram til inngangen av 1940-åra hadde vært det vanlige. Samtidig endres også sang-repertoaret. Riktig-nok er både fedrelandssangen og en ikke ubetydelig del av sangskatten fra salmeboka viktige innslag, og fortsatt er barnelags-sangboka god å ha. Inn i 1960-åra og utover blir det mer vanlig å ty til de nye, populære og morsomme barnesangene, som ut på 70-tallet kompletteres av sangene av og med Knudsen og Ludvigsen, Lillebjørn Nilsen og andre. En av de første filmene barnelaget ble servert av formann Mikal Tollefsen på 1950-tallet bar tittelen «En sommerfugls liv». Seinere ser vi at Jorun Olsen leste novellen «Ulveslaget» - du vet den av Jakob Breda Bull som starter slik: «En vinterkveld høres ulvehyl fra skogen og folkene på prestegården frykter det verste. Den natten skulle de aldri glemme». Folkelynne og kultur ble de og til del i barnelaget, blant annet gjennom fortellingen om «Gardgutten vår» som ble lest av Josstein Rossby. Alvoret bak historien om geitebukken som ble full tok godt tak i møtet, selv om historien var morsom nok. I mars 1954 begynte man å øve til 17. mai; fedrelandssangen ble sunget og gjentatt på møtene fram til dagen var der. Vi merker oss og at det er i denne perioden at lærer Sigurd Hammer er formann. Laget får der god nytte av hans evner både som leder og pedagog. Han forteller fra sagnet om da vinen krangla med vannet, beretter om alle typer alkoholholdige drikker, instruerer om tobakkens virkninger – og tegner kryssordoppgaver på tavla, for møtene ble igjen avviklet på skolen. Han inspirerer barna til å legge fram dikt og foredrag om alkoholens ødeleggelser, samtidig som han stolt viser fram diplomet skolen har fått fra skiforbundet, men glemmer heller ikke å si fra om at det i 1954 var 80 år siden det første barneavholdslaget ble stiftet – i Stavanger. I sannhet et aktivum for laget, som på stiftelsesmøtet i 1926 holdt sitt første foredrag - om barnelagsarbeidet i D.N.T. Nye måter å lede og drifte barnelaget på var nå etablert.

Gode barnelagsvenner

Mye tyder på at det var Angel Paulsen 2606 1892 – 2506 1979 som tok initiativet til at barnelaget Fremtidens Håp ble stiftet i 1926. Angel Paulsen nøt da og den tilliten at han ble valgt og gjenvalgt til ledervervet i barnelaget fra 1926 og fram til og med 1930. Posisjonen som barnelagsleder innebar også å kunne formidle tanker og ideer. Han leste fra avholdstidsskrifter, men også artikler fra andre organer i tillegg til at han også snekret lagets arkivskap. Hvor mange utvalg, festkomiteer og andre viktige roller han ellers hadde, er det i dag ikke mulig å etterspore, men et av de mest kuriøse verv han ble valgt til var vel da han i 1929 ble «huspresident», som innebar at han skulle skaffe husrom til neste møte og dessuten varsle medlemmene om møtet. Siste gang vi finner ham nevnt i barnelagets protokoller er i 1933, da ble årsmøtet avviklet i heimen til den avholdte avholdshøvdingen.

Fra midt på 50-tallet og utover varierte møtene med å bli holdt hos Nils Tølløfsen (1876-1960) og på skolen, men første gang vi hører om Nils i forbindelse med barneavholdslaget er så tidlig som 9. januar 1927, da holdt laget sitt første årsmøte i hans stuer. Nils bidro på flere vis i lagets første år; enten avholdes møtene i huset, eller også bidrar han med «et meget godt foredrag», men han leste også for barna – og sørget for å holde orden i rekkene. Han var av den formening at barna skal være stille og lydige, og det sa han fra om – og fikk respekt for det. På et av møtene heime hos Nils ble Jorun og Randi valgt til ordensmenn; de skulle «passe på at alle sitter stille og om det er noen som hiver klærne etter seg hist og her». Siste gang han nevnes i barnelagsprotokollene var 5. mai 1957, da holdt laget det siste lagsmøtet i hans hus.

Walle Tølløfsen, en bauta i lokalsamfunnet.
Foto: Ukjent

Walle Sigurd Tølløfsen 2610 1920 – 2807 1996 opptrer første gang i lagets protokoll da han knapt ni år gammel ble valgt inn i tilsynskomiteen på møtet hos M. Johnsen den 29. mars i 1929. Dette vervet fikk han forlenget fram til og med 1932, og er vel et av flere prov på hans evne til å holde orden i rekkene. I tillegg ser vi at han også var pliktoppfyllende, blant annet gjennom at han påtok seg å selge lodder for laget. I 1946 ble han formann første gang, men allerede på årsmøtet i 1937 ble han suppleant til styret, og dette gjentok seg i 1938. Ut over på 50 og 60-tallet har han flere verv i styret. 9. desember 1965 var det han som refererte fra lagsmøtet på «nyskolen», der han snakket om sangen «Du er landets verneskog», og dens betydning for lagets medlemmer. Hvor mye han ellers har stått for og lagt ned i lokale sammenhenger, vet knapt noen, men en av hans store gjerninger var å stå i bresjen for kampen som førte til at Mjøsundbrua endelig ble bygd.

Mikal Amandus Nikolai Tollefsen 2606 1928 – 0703 2003 ble første gang nevnt i protokollen fra årsmøtet i 1942, da han ble suppleant til styret. I august året etter finner vi ham som suppleant for Otelie, som skulle representere laget på årets avholdsstevne. I 1948 er første gang han ble valgt til formann i barnelaget, et verv han ble satt inn i med ujevne mellomrom oppover i 1950 og 1960-åra. Også han tok alvorlig på vervet med å veilede ungene og drive laget i tidens ånd. I mars 1955 leste han «et eventyr fra negerland» og «Gjetergutten som hjalp huldra», heter det i protokollen. Hans store arbeid innen avholdsrørsla huskes fortsatt. Blant annet var han en eminent leder for Trondenes fylke av D.N.T. gjennom mange år.

Mikal Tollefsen, en bauta i avholdsbevegelsen.
Foto: Ukjent

Forandringer

På slutten av 1950-åra ser vi at det ble vanlig med idrettsarrangement i regi av barnelaget. Blant annet fikk både Josstein Rossby, Jan Pedersen, Jorun Olsen og Laila Kristiansen premier for et langrenn i henhold til hva Randi Rossby skrev i protokollen fra 18. mars 1956. Seinere samme år fikk barna store oppgaver; Laila Kristiansen skulle fortelle om Asbjørn Kloster. Bjørg Hammer om Svein Ørstad, Gunnhild Rossby om Elisabeth Edland, Randi Rossby om Lars Randal, Sylvi Hammer om Olav Horne, Karin Kristiansen om de som den gang var i styret av D.N.T. i Trondenes fylke. Dessverre sier ikke protokollene noe om hvordan de taklet disse oppgavene som må ha voldt en del besvær. Men dette er da også et godt bilde på de endringer barnelaget gjennomgikk disse åra: Utfordringene økte og barna tok dem. Når de fikk spørsmål om hvem som ville være med i sketsjer, talekor og andre framsyninger ble det konkurranse om hvem som «vant». At dette også var med på å øke tilslutningen til laget synes godt på alle de ny-tilmeldinger laget fikk. Barnelaget fikk også eksterne oppdrag, ikke bare opptrådte de for avholdsungdomslaget «Solstreif», men også i skolen og enkelte ganger tilmed utafor bygda, som da talekoret var i Åndervåg på slutten av 1950-åra. En av talekorets siste forestillinger var da en av D.N.T.s reisetalere gjestet bygda i 1960.

Ustabilt

Så ser vi at det går hele åtte måneder før neste møte holdes. Hva som har skjedd sies ikke, men formann Emil Paulsen synes å ville oppmuntre til møteaktivitet igjen på årsmøtet i januar 1961. Det blir valgt nytt styre og – så fortsetter aktivitetene som før det ble stans i april 1960. Det hadde møtt mellom åtte og ti medlemmer på de første møtene, så var det som om det eksploderte; 28. april 1961 ble laget forsterket med følgende seks nye: Gunnar Karlsen, Roald Pedersen, Anita Olsen, Anne-Lise Evensen, Gunnhild Kristoffersen, Olav Harald Olsen og Annrid Tøllefsen. På de to neste møtene kom Solfrid Pedersen fra Klåpen, Helene Henriksen, Jenny Pedersen og Knut Horne. Etter sommerferien kom Oddleif og Annar, begge fra Klåpen samt Tove Kristiansen og Aud Janne Markussen til. Denne trenden ser vi holder seg til 1966, to og tre nye medlemmer kom til rett som det var. På møtet 14. oktober 1966, som er det siste møtet vi har funnet protokollert før 1973, fikk laget enda ett nytt medlem.

Re-start

Blant Barn nr. 4 1970.

Det er ikke funnet protokoller som omhandler perioden fra oktober 1966 og fram til 2. november 1973. Da må laget ha blitt startet opp igjen, for da fortelles det at formannen åpnet med å fortelle om barnelaget, og at de frammøtte fikk hvert sitt innmeldingsskjema. Dessuten skrev referenten, Nils Tollefsen at «barnelaget arbeider for å få bort all rusdrikk». Igjen ser vi at laget får ny vind i seilene ved at både Monika, Svein-Erik og Asbjørn meldte seg inn på møtet 14 dager seinere. Likevel ble det igjen stille, men ikke før etter at Arne Paulsen vant en mandarin og Håkon vant en mandarin pluss en vase, og Asbjørn vant en appelsin og Nils vant et eple, mens Eidar vant bilder den 18. januar 1974 og at de hadde spilt kanonball på møtet den 29. mars samme året. Nå gikk det tre år før laget igjen våkna til liv; 24. oktober 1977. Da var det Arne Paulsen, Rune Tollefsen, Kjersti Indresand, Eivind Norum, Ole Skardal, Grete Tollefsen, Inger-Mari Tollefsen og Ranveig Tollefsen som sto for re-starten. De bestemte seg for å starte med vegg-avis, men først og fremst planla de juletrefest på gammelskolen – med deltagelse av barn og voksne. Av dette kan vi slutte at barnelaget lå nede da Ytre Andørja Avholdslag sammen med Trondenes Fylke av D.N.T. sto som vertskap for Det Norske Totalavholdsselskap 89. landsmøte i Hamnvik sommeren 1977, der det møtte 120 delegerte og ca. 150 øvrige gjester. Våren 1978 starta de forberedelsene til «minifestspillene», etter som Ibestad da var årets markeringsdistrikt for Festspillene i Nord-Norge. Uvisst av hvilken grunn, ville de satse på en framføring av den nordamerikanske skillingsvisa om «Tom Dooley», men det skulle også øves inn en sketsj. 6. november samme år vant Rune Tollefsen alle gevinstene; Odd Ivar og Arne si såpa og Gretes eple etter at det var solgt lodder for kr. 12,25. Seinere ble Odd Ivar Paulsen og Grete Tollefsen valgt til å representere laget på årets fylkesmøte som da ble avviklet på Setermoen.

I februar 1979 var Mikal Tollefsen til stede og stilte en del spørsmål fra avholdsbevegelsens historie før han leste fra Menneskevennen om Asbjørn Kloster som stiftet totalavholdsforeninga i 1859. På dette møtet kom det inn 17,50 på lotteriet, der brødrene Odd Ivar og Arne vant hvert sitt eple, - og mens Cato vant både et eple og en pakke sjokoladepudding så ble det Rune som fikk vaniljesausen og et eple, Grete vant rød saus. Det siste datofestede møtet i barnelaget fant sted hos Grete Tøllefsen den 2. april 1979. Da møtte også Ernst Nilsen fra Straumen og ville tegne seg, men han var akkurat nådd alderen for å bli med i ungdomslaget. Disse møtte: Inger-Mari, Ranveig, Grete, Odd-Ivar, Eivind, Ole, Frode, Paul og Ernst.

Grete, Odd-Ivar, Eivind, Paul Ole, Frode og Ernst skulle lage blekkspruter til landsmøtet i Førde. Ranveig og Inger fikk i oppdrag å lage dukker. Det kom inn 30 kroner inkl. kontingenter. Hvem som reiste til Førde får vi ikke vite – for det er det siste møtet som er protokollert før det igjen ble gjort forsøk på å starte opp laget. Men det behøver ikke å bety at laget ble lagt ned i april 1979. En av flere forklaringer kan være at det ble skrevet møtereferat i en annen bok, som seinere er kommet på avveie.

Grete Tøllefsen har ført inn nedenstående referatet – som dessverre ikke er datert:

Møte i barnelaget Fremtidens Håp den - Møtet var på Skogtun skole. Sang: «Den glade vandrer». Grete orienterte. Alle skulle betale 5 kroner i medlemskontingent. Vi skal ha møte hver 14. dag. Barnelaget heter DNTB «Fremtidens Håp». Vi lekte Bro, bro brille. Vi skal lage underholdning og dukketeater. På sommersamlinga på Solstad skal barnelaget ha en kveld hvor de skal underholde.

Selv om dette er det absolutt siste referat vi har funnet fra aktivitetene til Fremtidens Håp, har vi prov på at laget kom opp å stå gjennom medlemskortene til sju barn som lå ved dokumentene fra barnelaget. Da var Magne Evensen formann, og han har kvittert for at følgende hadde deltatt på lagsmøter i 1981, 1982 og 1983: Merete Evensen, Roger Nilsen, Atle Kristoffersen, Frode Aaberg, Gerd Agnes Jakobsen, Kurt Andrè Jakobsen og Cato Aaberg.

Samfunnsbyggere

Ungene som ble med i barnelaget Fremtidens Håp var ikke annerledes enn andre unger, men gjennom det å delta på lagsmøtene lærte de litt mer om samfunn, fellesskap og det å engasjere seg i debatter, skrive innlegg i lagsavisa, lede et møte, synge i kor eller rett og slett å sette pris på et fellesskap.

Kilder

  • Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984
  • «Fremtidens håp» sine (gjenværende) protokoller: 28.03. 1926-27.10. 1935, 1935 1027 - 1952 1108 og 05.12. 1952-april 1974 samt diverse medlemsfortegnelsesbøker fra samme – i forfatterens forvaring.
  • Programfolder Festspillene i Nord-Norge, Harstad 17.-25. juni 1978.
  • Nasjonalbiblioteket - div. brosjyrer fra og om barneavholdslagene.
  • http://www.morgansskip.no/historien.html
  • Gode samtaler med «barnelagsveteranene» Josstein Rossby, Gunnhild (Rossby) Surlandsen, Josefine (Jensen) Lorentsen, Eidar Tøllefsen, Anne Paulsen og Rossvald Jensen.
  • Anne Paulsen, Årbostad fant og tok vare på protokoller, dokumenter og litteratur fra og om Ytre Andørja Avholdslag. Avholdsungdomslaget Solstreif, Avholdsbarnelaget Fremtidens Håp, samt diverse dokumenter og protokoller fra Trondarnes fylke av D.N.T., og dokumenter og protokoller fra Rosfjords Totalafholdsforening (Rossfjord Avholdslag) stiftet 21. oktober 1883.