Botn store (Hamarøy gnr. 268)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Botn store
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 268

Gnr. 268 Botn i Hamarøy kommune ligger innerst i Bessfjorden, nordvest i Tysfjord. Grensa i øst går mot gnr. 267 Kalvik Øvre, hvor det sørøstlige skillet går gjennom Sandvannet. I sør grenser gården mot gnr. 265 Langåsen med det østlige skillet gjennom Botnvannet. I vest går grenseskillet mot Tortenåsen i Hamarøy kommune. Langs grensa finner vi det 683 meter høye fjellet Bjørnkjeften. I nordvest, innerst i Bessfjorden, går grensa mot Botn Lille ved Vollan. I tillegg til gårdens areal på land ligger ”Botnøen” ute i Bessfjordpollen. Fra midten av 1800-tallet hadde øya lnr. 248 c. Under Gnr. 268 finner vi tre større stedsnavn; Botn, Elvegård og Solås. Gården har i dag veiforbindelse hvor blant annet E6 mellom Hamarøy og Bognes går over eiendommen.

I følge Olaf Ryghs ”Norske gaardsnavne” fra 1905, er gårdsnavnet det tidligere navnet på vika Bessjorden. Ettersom ”Botn” med tida ble synonymt med gårds- og stedsnavnet, ble fjorden gradvis gitt et nytt navn, Bessfjorden. ”Botn” er et vanlig navn på innelukkede fjorder og basseng også andre steder i Nord-Norge.

Jordsmonnet i Botn består av mineraljord fra forvitring og isavleiring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels til høy bonitet.

Botn i de eldste tider

Fram til 1600-tallet var gården Botn underlagt det samiske finneodelsystemet i Tysfjord. Etter at de første nordmenn begynte å bosette seg i fjorden rundt år 1610, tok det ikke mange år før også Botn ble ført inn i Kronens Jordebok som kongens eiendom. I 1613 ble det for første gang krevd inn skatt av nybyggerne på gården, da Niels, Arne og Jens i båtten betalte ½ pund fisk hver i krigsskatt. Niels finner vi igjen ved flere anledninger, og går også under navnet Niels Einersen og Niels i Botn. Over de neste 40 årene går flere navn igjen i skattelistene. I 11616 betalte Chrestoffer Chrestoffersen og Johannes 1 pund fisk i krigsskatt. To år senere var også Niels og Johannes igjen blant skattebetalerne på gården. Mellom 1620 og 1640 finner vi navnene Per Guldbrandsen, Peder Sevaldsen, Johannes Joensen, Gullik Jørgensen, og husmenn Willum Bage, Chrestoffer, Phelipus, og Johannes.

Fra 1640 og fram mot 1660 ser vi tendensen til ei tredeling av Botn [store], et mønster som senere ledet fram til at gården ble seksjonert i lnr. 246, 247 og 248. I samme periode finner vi også at formen på gårdsnavnet normaliserte seg. Fra å ha blitt omtalt under former som ”Botten”, ”Øffrebaaten”, ”Nordbaatten”, og ”Nedre Baatten”, gikk man fra midten av 1600-tallet over til å omtale de to nabogårdene som henholdsvis ”lille Botten” og ”Botten”. I 1647 var Niels Joensen eneste oppsitter i Botten, hvor han betalte 18 skilling i leidangskatt. I 1652 drev han fremdeles gårdsbruk her, men det hadde bosatt seg en samisk oppsitter på en part i gården, ”Gullich find”. Ettersom han nylig hadde bosatt seg i Botn, og ingenting hadde å skatte av, slapp han, i motsetning til Niels Joensen, dette året å betale 1 skilling i skatt.

Landkommisjonens arbeid i Tysfjord i 1661 hadde til hensikt å nedtagne kronens eiendommer. ”Botten” var dette året taksert til 1 ½ våg fisk. Om eierforholdene kan vi lese at ”Kongen eier och bygger”. Gullich find bygslet fremdeles ½ våg, mens Sevald Persen hadde overtatt 1 våg i Botn. Sevald Persen var trolig sønn av tidligere leilending Peder Sevaldsen. Ettersom gården ikke hadde noen videre herligheter, foreslo landkommisjonen å beholde landskylda på samme nivå som tidligere. Ved matrikuleringa av Tysfjordgårdene i 1667 finner vi at landkommisjonens innstilling var blitt fulgt, ettersom Botn fremdeles var taksert til 1 ½ våg. Gården hadde nå tre oppsittere. Sevald Pedersen hadde redusert sin andel i gården til ½ våg, og Gullich find hadde flyttet fra gården. Dette ga Anders Andersen og Niels Einersen mulighet til å bygslet ½ våg hver av kongens jord. I 1667 ble det sådd 2 ½ tønne korn i Botn. Vi vet ikke noe om den videre høstinga av dyrefôr, men her ble holdt 6 kyr, 2 kalver, 6 sauer, 3 geiter og 2 hester, så slåttearbeidet må ha vært betydelig. Skattekravet til de tre oppsitterne forteller sitt om gårdsproduksjonen, for Sevald, Anders og Niels ble avkrevd både korntiende [kornskatt], ostetiende [osteskatt] og ”leeding” [leidang-/krigsskatt]. Kommisjonen som utarbeidet matrikkelen konkluderte med at husdyrholdet forsvarte den høye takseringa av gården, men at den heller ikke skulle økes.

Sevald Pedersen var leilending i Botn fram til 1686, da han for siste gang betalte skatt for eiendommen. Av manntallet for 1680 og skattelistene for 1682 kan vi lese at Sevald hadde fått ansvaret for den lokale postruta. Over de neste tiårene finner vi postbønder på alle de tre brukene i Botn. Fra 1687 til 1688 var ”Lauritz i Botn” ansvarlig for drifta av 18 skilling av eiendommen. Allerede i 1688 finner vi at Lars Aslachsen overtok i våg i gården, noe som blant annet inkluderte Sevald Pedersens tidligere bruk. Fra 1690 vet vi at ansvaret for postgangen var overført til Lars ”i Botten”.

Anders Andersen, som drev det andre bruket i 1667, satt som oppsitter i Botn fram til om lag 1675. Etter at drifta på det ½ våg store bruket opphørte, ble eiendommen satt bort til gressleie i 1677. Året etter overtok Ole [Olluf/Olle] Nielsen bygselsseddelen på plassen. Olle går igjen i kildene fram til 1690. I løpet av denne perioden fungerte han også som postbonde.

Niels Einersen, som i 1667 drev den tredje parten i Botn, var leilending av kongens jord fram til om lag 1675. I 1678 forteller manntallet at plassen lå øde.

1700-tallet

Fra 1697 og tjue år fram i tid ble Botn drevet av Lars Aslachsen og Ole Nielsen. Dette var en lite fredelig epoke i norsk, nordisk og europeisk historie. Den store nordiske krig [1700-1721] ble ei stor økonomisk utfordring også for bøndene i Tysfjord. Den kostbare krigføringa måtte finansieres på et vis, og for Lars og Ole i Botn medførte dette langt tøffere skattlegging. Vi har ikke den fulle oversikt, men i 1697 ble brukerne avkrevd 18 skilling hver i leidangskatt. I 1711 ble det avkrevd ekstraskatt ved to anledninger, på totalt 1 ort 18 skilling. Mellom 1712 og 1713 kom det krav på innbetaling av krigsskatt på henholdsvis 1 ort 8 skilling til Ole Nielsen og 3 ort 8 skilling til Lars Aslachsen. Fra 1715 slo det seg ned en ny bruker i Botn, Berent [Bernt] Olsen. Også den sist ankomne leilendingen skulle få merke det statlige skattetrykket. I 1715 ble han først avkrevd 4 skilling i restskatt for årene 1712 og 1713, en periode hvor han for øvrig ikke var bosatt på gården. I 1717 ble han, sammen med sine naboer avkrevd 18 skilling i leidangskatt.

Mellom 1713 og 1715 overtok Ole Nielsens sønn, Niels Olsen, bygselen på ½ våg i Botn. Selv med en stor porsjon ungdommelig pågangsmot, skulle hans epoke som leilending vise seg å bli kortvarig. Ved innkrevinga av ”dagskatt”, 26. april 1718, var den forarmede Niels ikke i stand til å gjøre opp for seg. Berent Olsen hadde også vanskeligheter med å betale, men var i stand til å svare for 1 ort. Lars Aslachsen, som trolig hadde den mest lønnsomme gårdsdrifta, ble avkrevd 1 riksdaler i skatt. Konsekvensen av det økonomiske hardkjøret ser vi i futeregnskapet over Salten fra 1720. Av de tidligere tre gårdsbrukene lå Niels’ og Berents’ eiendommer øde, mens Lars Aslachsen kunne svare for 2 skilling i skatt.

I 1723 ble det på ny gjennomført et større arbeid for å kartlegge de økonomiske forutsetningene for gårdene i Tysfjord. Lars Aslachsen var ikke lenger eneste gårdbruker ettersom Peder Baardsen hadde etablert seg her. De to brukerne bygslet 1 pund 12 skilling hver av eiendommen. Om gårdens ressurser får vi vite at her var tilgang på både brensel og tømmer fra skogen, mens lokaliseringa gjorde at Botn var lite egnet til fiske. Ellers var lysforholdene ugunstige da plassen ligger nordvendt, og jorda var tørr og leirholdig. Dermed var forholdene ugunstige for korndyrking. Om korn-dyrkinga forteller matrikkelen at her ble sådd 1 ½ tønne blandkorn, og at det på hvileland ble sådd ½ tønne. Dette ga ei avling på 2 tønner og 4 skjepper blandkorn [havret korn]. Av slåttene kunne man også høste 9 lass med høy. Lars og Peder holdt 1 hest, 6 kyr, 2 kalver og 12 sauer i 1723. Dette kom blant annet av at man hadde tilgang på store områder med godt utmarksbeite. Mens Botn hadde vært taksert til 1 ½ våg i 1667, var landskylda redusert til 1 våg fram mot 1723. Resultatet av matrikuleringsarbeidet dette året førte til en ytterligere reduksjon. I de påfølgende årene måtte brukerne svare for ei landskyld på 2 pund 12 skilling.

Postembete til bry

Som vi har sett, måtte Niels Olsen av økonomiske årsaker oppgi gårdsdrifta i Botn. Mye tyder på at han til tross for avviklinga fortsatte som lokalt postbud. 17. mai 1724 ble han stevnet inn for tinget i Hamarøy etter at han tilsynelatende ikke hadde overholt pliktene sine i embetet. Sammen med to andre postbønder ble han anklaget for å ha brukt 8 dager på å frakte posten fra Presteid i Hamarøy til prestegården i Lødingen. Av de åtte dagene skal samme brev ha ligget 5 eller 6 dager hos postbonden i Niels Olsen Botten i Tysfjord. Vi kjenner ikke til utfallet av saken, men Niels er ikke å finne som postbonde i senere kildetekster.

Tilflyttere

Mellom 1730 og 1732 slo det seg ned to nye oppsittere i Botn. 17. juni 1730 mottok Michel Larsen fogd Randulfs bygsel på 18 skilling i gården for 1 riksdaler 1 ort. 25. oktober 1732 mottok så Trond Olsen samme Randulfs bygsel på ½ våg i Botn for 12 riksdaler 3 ort. Spesielt den sist ankomne leilending, Trond Olsen, skulle gjøre seg svært bemerket i de påfølgende tiår. Trond f. 1706, var sønn av Eliasbeth Olsdatter og Ole Pedersen fra Rindbø i Lødingen. Rundt 1723 ble han gift med Ane Pedersdatter f. 1691, og fikk barna; Lisbeth f. ca. 1724, Mette f. 1736, Elen f. 1739, og Johannes f. 1745. Hans renommé som gårdbruker kan det ikke ha vært noe å si på, for ved sommertinget i Valle i Tjelsund, 13. juni 1739, ble Trond Olsen oppnevnt til lagrettsmann. Det var likevel ved høsttinget, også det på Valle, året etter at han for alvor skulle gjøre seg bemerket. Fra tingboka kan vi lese: ”På høsttinget 1740 her på Valle, da fogden satt og annammede [tok imot] de kongelige skatter, kom Trond Olsen Botten inn i stuen til fogden, [noe] som var 2 dager efter tinget var berammet. Fogden tilspurte ham hvorfor han kom så sent til tings, […] hvorpå Trond Olsen gav en uvettig mund. Da fogden det hørte, ba han Trond Olsen 2 á 3 gager at gå på dørren, men Trond Olsen svarte med vred hue eller sind: ”Jeg går når min tid er!”. Hvorpå fogden [gikk] fra bordet hvor han satt, lukkede døren opp og sagde til Trond Olsen: ”Gå ut!”. Men han ville ikke gå, hvorpå fogden måtte ta ham i armen og lede ham ut, da han og gikk, og fogden lukkede døren igjen. Men Trond Olsen lukkede døren opp og ville trenge seg inn. Da fogden vendte seg, og med hånden holdt han tilbake, rev Trond Olsen opp døren og trengte seg inn. Han tok så fogden med sin høyre hånd udi brøstet så han havde sin hånd fuld av fogdens klæder og så at fogdens Paruque [parykk] blev skjøvet til side. Siden han gjorde den gjerning av van hue, fogden snudde seg fra hannem og skjøt de tilstedeværende til vidner. Trond Olsen gikk da på dørren”. Saken fra 1740 gir oss flere interessante opplysninger om samtida. For det første legger vi merke til fogd Randulfs bekledning, med en stor hvit parykk som en del av arbeidsantrekket. Fogdens behov for å straffeforfølge Trond er også besynderlig, spesielt ettersom vi gjennom saken ikke får høre Olsens forklaring. Vi ser i klartekst at skillet mellom embetsmenn og menigmann var langt større enn i dag, og at brudd på normale kutymer førte med seg straffeforfølgelse. Trond Olsen ble aldri dømt for sin fremferd mot fogden. Da han ved neste anledning trengte bistand fra staten, var fogd Randulf erstattet av fogd Myhre.

29. oktober 1745 mottok Trond Olsen fogd Myhres bygsel på ½ våg i Botten som nå avdøde Peder Botten hadde vært i besittelse av. For seddelen måtte Trond ut med 2 riksdaler 2 ort. Det ble samtidig bemerket at det i Botn lå en øde part som Thomas Hansen i tidligere tid hadde vært i besittelse av. Allmennheten kunne bekrefte at den 18 skilling store eiendommen vitterlig lå øde.

Det brenner hos Trond Olsen

Trond Olsen møtte til høsttinget 26. oktober 1748 med håp om å søke opp-reising hos kongen i København. Fremmøtet hadde sin bakgrunn i et branntilløp 27. juli samme år. Tingboka forteller at; ”Trond Olsen fremkom for retten […] og beklaget sig over at lørdag 27. juli sistledne, da han med sin hustru hadde reist fra sit hus for at søge kirke, en oppkommen ildvaade i hans påkostede gård Botten, og afbrendte 3 huse nemlig; et timret ildhusus og 2 skjaaer. I di 2 siste huse hadde han hat klær og hva føde han skulde nære og opholde sig af […]. Intet blev berget da det paa gaarden allene var hiemme hans alle fast myndige børn. Han ber om tinging paa branden for at søge kongen om nogen opreisning for sig.” Ved sommertinget 16. juni 1753 begjærte Trond videre vitner på at han hadde bygselsrett til 2 bruk i Botn. Bakgrunnen for hans oppmøte på tinget var at bygsels-seddelen, som han ble tildelt av fogd Myhre i 1745, hadde gått tapt under brannen i 1748. Retten til å drive gårdsbruk i Botn var dermed tilnærmet bare knyttet opp mot et papir signert med blekk og segl. Historien om Trond Olsen viser oss at leilendingenes rettigheter var langt fra trygge og evigvarende. Vi ser også hvor skjebnesvangert det ble å la barna passe huset og ovnen mens han selv og kona Ane dro til kirka. Mangelen på fullverdige forsikringsordninger medførte at Trond Olsen trolig aldri fikk tjent inn de verdiene som gikk opp i røyk i brannen i 1748. Både Trond og Ane gikk bort i 1768.

Fram mot 1800

Etter Trond Olsen og Ane Pedersdatters epoke kan vi i tingbøkene lese at landskylda ble oppjustert. Fra 1770-tallet finner vi at denne igjen var økt til 1 ½ våg. Dette medførte at de tre brukene i Botn, lnr. 246, 247 og 248, hver hadde 1 pund 12 skilling i skyld. Over de neste tretti årene kom seks oppsittere til å sitte med bygselen på de tre eiendommene. Ved sommertinget 28. juni 1776 ble Jonas Jonasson tildelt fogd Heides bygsel på 1 pund 12 skilling i kongens gård Botn. 7. mai 1779 mottok Haagen Christophersen fogd Heides bygsel av samme skyld, mens det i 1779 og 1780 var Michel Tostensen og Jacob Iversens tur til å bli kongens leilendinger av gården. Tingboka forteller at Jacob Iversen Botn ikke kan ha vært blant de flittigste bøndene i fjorden, for ved tinget i 1783 ble han dømt av fogden til å betale et erstatningskrav til staten for å ha latt eiendommen vandyrket jorda og latt husene i Botn forfalle. I alt ble Jacob Iversen dømt til å betale 7 riksdaler, noe som også omfattet det resterende av bygselen. Etter dommen ble lnr. 246 stående ledig. 30. januar 1783 ble Abraham Andersen tildelt bygselsseddelen på det ½ våg store bruket. Abraham f. 1756, etablerte seg her sammen med kona Ribor Pedersdatter f. 1760, og etter hvert med barna; Maria f. 1786, Andreas f. 1792, Søren f. 1796, Peternille f. 1799, og Anders f. ca. 1802.

Første selveier i Botn

21. september 1797 mottok Daniel Danielsen, som første gårdbruker i Botn, kongeskjøte på en part i gården. Lnr. 248 ble hans og hans families eie for 40 riksdaler. Daniel f. ca 1760, giftet seg i 1791 med Malene Anders-datter f. 1766. I årene etter ekteskapsinngåelsen kom barna; Barbroe f. 1792, Caren f. 1793, Berit Maria f. 1798, og Andrea Margrete f. 1804, til verden.

Ved folketellinga i 1801 finner vi derfor at lnr. 246 ble drevet av Abraham Andersen og Ribor Peders-datter, lnr. 247 ble drevet av Haagen Christophersen og kona Marith Christophersdatter, mens lnr. 248 ble drevet av selveierne Daniel Danielsen og Malena Andersdatter. Folketellinga oppgir statusen til de tre brukerne som ”Bonde og gaard beboer”. Vi får ingen informasjon om verken fiske eller påvirking av samisk kultur i form av reinsdyrhold. Gården huset med stort og smått 18 personer.

1800-tallet

Mellom 1800 og 1820 skiftet bygslede eiendommene, lnr. 246 og 247, brukere. 24. september 1803 mottok Christopher Pedersen fogd Ryghs bygsel på lnr. 247 i Botn. Brukerskiftet hang trolig sammen med tidligere leilending Haagen Christophersens bortgang. Også på lnr. 246 hadde tidligere oppsitter Abraham Andersen gått bort. Ribor Pedersdatter, som hadde vært enke siden 1801, giftet seg nå med den tilflyttede Christopher Pedersen. Som gift kunne Ribor bli sittende på bygselen etter sin avdøde ektemann Abraham.

Over de neste femten årene drev Ribor Pedersdatter og Christopher Pedersen lnr. 246 og 247 sammen, men fra 6. juni 1818 ble bygselsseddelen på lnr. 246 overført til Peder Johnsen. Peder f. 1783, var gift med Gunnild Olsdatter f. 1790 fra Gressvik i Tysfjord. I Botn fikk de barna; Amund f. 1815, Karen f. 1816, Brynhild Marie f. 1823, og Niels f. 1824.

I forbindelse med matrikkel-arbeidet i Tysfjord i 1820 ble det utarbeidet en forhandlingsprotokoll, hvor gårdenes tilstand og beskaffenheter ble beskrevet. Her kan vi lese at matr.nr. 149 Botn, som fremdeles var taksert til 1 ½ våg, besto av statlig og privateid eiendom. Gården hadde tre oppsittere som til sammen sørget for å så ½ tønne rug og 4 tønner bygg, som hver ga 3 fold. Dette til tross for at jordsmonnet var tørt og dårlig egnet til korndyrking. Husdyrholdet var blant de høyeste i fjorden, hvor de tre brukerne til sammen holdt 3 hester, 8 kyr, 2 kalver og 36 småfe. Dette kom blant annet av at havnegangen var god. Skogen sørget også for tilstrekkelig med brensel og tømmer til husreparasjoner. Da det også ble kokt ½ tønne multegrøt til salg hver høst ble Botn gitt proporsjonstallet 13. Dette var å regne for gjennomsnittlig blant Tysfjord-gårdene.

Vi vil i de neste delene av teksten se på hvordan de ulike brukene under matr.nr. 149 Botn utviklet seg fram mot det 21. århundret.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 1
  • med 1,61 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 246
  • med 2 ort 23 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 bismerpund 12 mark

Gårdshistorie for Botn store

Lnr. 246 Botn Stor ble etablert som en egen gårdpart under matr.nr. 149 allerede ved slutten av 1600-tallet. Som vi har sett, ble lnr. 248 solgt til privat eie like før 1800, mens staten fortsatte å bygsle bort lnr. 246 til nye leilendinger. 2. oktober 1850 ble det gjennomført ei utskifting av eiendommene i Botn, noe som dannet grunnlaget for det senere salget av kron-godset. Vi mangler informasjon om leilendingene på lnr. 246 mellom 1820 og 1860, men fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 vet vi at Jørgen Karlsen var oppsitter av bruket. Gården hadde i alt 20 mål dyrket åker og eng, noe som dannet grunnlaget for å så ½ tønne korn og sette 3 tønner poteter. Her kunne en forvente seg ei avkastning på 6 fold. Høyavlingene er ikke oppgitt, men Jørgen hadde til-strekkelig med fôr til 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Av andre beskaffenheter ble skogen tilhørende lnr. 246 taksert til 25 spesidaler, og multebærmyrene taksert til 2 spesidaler.

Første selveier

3. februar 1864 var leilendingstida over på lnr. 246. Ole Andreas Larsen fra Kikvik mottok nå kongeskjøte på eiendommen for 358 spesidaler. Kjøpet ble foretatt som et utlegg for brødrene Levion f. 1838, og Jørgen Karlsen f. 1836, som 3. oktober 1867 betalte tilbake de 358 spesidalerne til Ole Andreas. I folketellinga for 1865 kan vi lese at de to brødrene alt var oppført som selveiere. Sammen med søsteren Martine f. 1840, og tjenestejenta alene Olsdatter f. 1835, ble det selveide bruket drevet med 1 hest, 5 kyr og 14 sauer på båsen. Her ble også sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter.

Både Levion og Jørgen Karlsen giftet seg i 1868. Levion ble gift med Johanne Katerina Marie Berg Hansdatter f. 1844, fra Hamarøy. I løpet av de neste 24 årene kom; Konrad f. 1868, Anna Maria f. 1869, Martin Angell Ursin f. 1871, Hans Kristian f. 1873, Hans f. 1875, Julie Lind f. 1877, Johan Lund f. 1878, Oluf Severin f. 1880, Mina f. 1882, Teodore Pauline f. 1884, Konrad Martin f. 1886, Konrad f. 1887, Ragna f. 1889, og Karoline Helmine f. 1892, til verden. Jørgen Schrøder Lind Karlsen giftet seg i 1868 med Johanna Elea Mikalsdatter f. 1845, fra Hamarøy. Paret fikk sønnen Martinius Meyer i februar 1869 før Jørgen døde, i en alder av 33 år, i mars samme år. Enka Johanna Elea forble i enkestanden fram til november 1874, da hun giftet seg med Nils Pedersen f. 1835, fra Jemtland i Sverige. Etter ekteskapsinn-gåelsen ble Johannas halvdel i lnr. 246 overført til ektemannen for 250 spesidaler. Paret fikk senere tre barn sammen; Agnes Julie f. 1874, Orion Parelius f. 1876, og Joakime Olea f. 1878.

Botn store deles

Etter ekteskapsinngåelsen og overføringa av skjøtet til Nils Pedersen, ble det bestemt at lnr. 246 skulle skylddeles. 7. oktober 1874 ble lnr 246 b skilt ut med 1 ort 10 skilling i skyld og Nils Pedersen som bruker og eier. Levion Karlsen satt dermed igjen med lnr. 246 a med 1 ort 13 skilling i skyld.

Den videre fortellinga om Johanna Elea og Nils er å finne under bnr. 2 Botn store.

Fram mot 1900

Fra folketellinga i 1875 kan vi lese at Levion og Johanne livnærte seg i Botn som selveiende gårdbrukere med inntekter også fra fiske og skogdrift. Dette året finner vi fire av barna på gården sammen med pleiedatter Sara hansdatter f. 1865, og den finske jordarbeider og fisker Peter Johannesen. Peter tjenestegjorde og losjerte hos familien. Gårdsdrifta i 1875 besto av 1 hest, 3 kyr, 10 sauer og korn- og potetdyrking.

Fram mot 1900 forekom det ingen større endringer ved driftsformen eller på brukersida. Norges matrikkel av 30. juni 1891 viser til at Levion Karlsen fremdeles var eier og bruker på bnr. 1, som med den nye skattesystemet måtte svare skatt for ei landskyld på 0,83 mark.

1900-tallet

Ved inngangen til det 20. århundret kan vi spore noen mindre endringer på bnr. 1. Levion og Johanna hadde fremdeles dyrene og fisket å ta seg av, men alderen gjorde trolig sitt til at skogdrifta var avviklet. Folketellinga for 1900 oppgir at de tre eldste av de seks gjenværende barna, Hans, Oluf og Teodore livnærte seg som fiskere. Det er usikkert om dette er ei feilregistrering, og at det i stedet for Teodore var Konrad som arbeidet på havet.

Før 1910 bosatte Levion og Johanna seg på bnr. 6 Skogly i Botn hos deres nevø Peder Johansen. Peder var sønn av Levions bror Johan Andreas Ursin Karlsen. På bnr. 1 hadde Hans Levionsen f. 1875, overtatt drifta sammen med kona Mathilde Elise Kjeldsdatter f. 1875. Paret, som giftet seg i 1901, ble i løpet av årene i Botn foreldre til; Karl f. 1902, Konrad Johan f. 1903, Olga Heiberg Peroline f. 1905, Levion Johannes f. 1908, Kjeld [Kiil] f. 1913, og Henny Mathilde f. 1915.

Levion Karlsen levde fram til 1922. Året før sin bortgang solgte han bnr. 1 til sin sønn Hans Levionsen for 1000,- kr.

Den nyere tid

Et kjennetegn ved Hans Levionsens eierskap i Botn er den tiltagende opp-delinga av bnr. 1. Fra 1929 til 1949 ble det skilt ut syv mindre eiendommer, blant annet hustomter til barna. 16. august 1929 ble bnr. 14 Myrvang skilt ut med 0,08 mark i skyld. Samme dato ble sønnen Karl Hansen gitt skjøtet på eiendommen med rett til nausttomt, veirett, tilgang til brønn og beiterett i utmarka. 13. januar 1933 ble så bnr. 15 Skillhaug skilt ut med 0,04 mark i skyld. Også her ble Karl Hansen eier.

Da Hans Levionsen gikk bort i 1934 ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 Botn store. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 Elvegård, bnr. 18 Nyheim og bnr. 19 Solås, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 Botn store i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i Botn.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 2
  • med 0,78 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 246 b
  • med 1 ort 10 skilling i skyld

Bnr. 2 Botn store ble skilt ut fra bnr. 1 ved ei skylddelingsforretning den 7. oktober 1874. Eiendommen var opprinnelig i Jørgen Karlsen eie. Etter hans død giftet enka Johanna Mikkelsdatter seg med ungkaren Nils Pedersen. I 1874 fikk paret datteren Agnes Julie, mens Orion Parelius ble født i 1876, og Joakime Olea ble født i 1978. Folketellinga for 1875 opplyser at familien drev lnr. 246 b med 1 hest, 2 kyr, 6 sauer og 1 gris. Som ved de andre brukene i Botn ble her dyrket både korn og poteter.

Etter Johanna Mikkelsdatters bortgang i 1886 ble gjenværende enkemann Nils tildelt rettighetene til bnr. 2 Botn store mot 1198,- kr. Norges matrikkel for 1891 beretter at Nils [Person] Pedersen drev gårdsbruket i Botn.

1900-tallet

Fra de siste årene før århundreskiftet flyttet Martinus Jørgensen f. 1869, inn på bnr. 2. Martinus var Nils Pedersens stesønn, og sønn av tidligere brukere Jørgen Karlsen og Johanna Mikkelsdatter. I 1897 giftet han seg med Beret Maria Sakariasdatter f. 1875, fra Ibestad. Over de neste ti årene fikk de barna; Jørgen Johan f. 1898, Johan f. 1900, Sigurd Ursin f. 1903, og Borghild Marie f. 1907. Familien livnærte seg som gårdbrukere og av fiske. I 1900 besto gårdsdrifta av fjærkre-, stor- og småfehold og korn og potetdyrking.

11. juni 1901 kjøpte Jørgen Berntsen på Storå bnr. 2 Botn store fra Nils Pedersen for 549,95 kr. Han ble sittende med skjøtet på eiendommen fram til 26. oktober. Eier ble Jørgen Johansen Botnø, nevø av tidligere bruker Jørgen Karlsen, som nå var 34 år gammel. Jørgen måtte betale 900,- kr for eiendommen.

I folketellinga for 1910 kan vi lese at Jørgen og kona Julie Johansen drev bnr. 2, og at de i tillegg til gårdsdrifta hadde inntekter fra Jørgens arbeid som snekker. Paret hadde dette året fire barn; Beret f. 1896, Eigil f. 1898, Alfred f. 1899, og Jakob f. 1901. I husstanden finner vi også Lind Ottesen f. 1882, som ikke hadde funnet seg arbeid etter å ha blitt ”hjemsendt fra USA”.

Jørgen og Julie Johansen satt som eiere av bnr. 2 Botn store fram til 1950-tallet. Etter Jørgens bortgang i 1951, satt Julie som eneste eier i gården. I matrikkelen for 2009 sto Davis Johansen, Hilma Skogvoll og Eva Lemva oppført som eiere av den 0,71 mark store eiendommen i Botn.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 3
  • med 1,83 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 247
  • med 2 ort 23 skilling i skyld
  • Gml. skyld 1 bismerpund 12 skilling

Bnr. 3 Botn store utgjør i dag 0,65 mark av det opprinnelig 1,83 mark store lnr. 247. Eiendommen figurerte i skattelistene som eget bruk allerede fra slutten av 1600-tallet, men først ved midten av 1800-tallet ble skjøtet på plassen overført til privat eie. Vi har ingen tinglyste dokumenter som gir oss detaljer om kjøpet, men fra 1860-tallet finner vi at Kristoffer Sørensen var både selveier og bruker av lnr. 247. Kristoffer f. 1823, var sønn av tidligere bruker i Botn, Søren Abrahamsen. Han ble gift to ganger, første gang med Elisabeth Tønder Olsdatter, som han fikk barna; Jens f. 1851, Kristine f. 1853, Otilia Hansine f. 185, og Søren f. 1858, med. I 1859 giftet han seg med Malene Henningsdatter f. 1827, som kom fra Gusvik på Senja. Over de neste årene ble paret foreldre til; Josefine Magdalene f. 1858, Hedvik Elisabeth f. 1861, Matia Sesilia f. 1863, Søren f. 1865, Simonette Sofie f. 1868, og Markus Johan f. 1871. I 1863 besto lnr. 247 av 23 mål dyrket åker og eng, noe som gjorde det mulig å så 5/8 tønne korn og sette 4 tønner poteter. Avlingene ga henholdsvis 6 og 7 fold. Av husdyr hadde Kristoffer 1 hest, 3 kyr og 10 sauer. Skogen var taksert til 20 spesidaler, og multebærmyrene på eiendommen hadde en verdi av 12 spesidaler. Ved folketellinga i 1865 livnærte familien seg som selveiende fiskebønder. Malene og Kristoffer, som nå var i starten av førtiårene, holdt 1 hest, 5 kyr og 12 sauer, og sådde ¾ tønne bygg og 5 tønner poteter. Dette året var Elias Kristensen og Riborg Sophie Sørensdatter husmenn under lnr. 247. Elias hadde sitt daglige fiske på havet, mens Riborg tok seg av den ene kua, de to sauene og ungene; Ingeborg f. ca. 1851, Mathilde Elisabeth f. 1853, Berneus Peder f. 1856, Nille Bergithe f. 1857, Kristen Petter f. 1860, og Edvard Rikard f. 1863.

1870-tallet

Fra starten av 1870-tallet begynte Kristoffer Sørensen å dele opp jorda i Botn. 23. september 1873 ble lnr. 247 b Botn store skilt ut med 10 skilling i skyld, mens lnr. 247 c og 247 d ble skilt ut med 5 skilling hver i skyld. John Normann Mikkelsen hadde allerede kjøpt den utskilte eiendommen 20. juli 1870 for 20 spesidaler. Lnr. 247 b ble tatt i bruk av Peder Pettersen. Etter skylddelingene ble de resterende 2 ort 3 skilling solgt til sønnen Jens Kristian Kristoffersen, den 20. september 1873, for 100 spesidaler.

Jens Kristian f. 1851, giftet seg i 1883 med Barothea Hansine Ingebrigtsdatter f. 1861, fra Tranøy i Hamarøy. Paret drev bnr. 3 [lnr. 247 a] Botn store fram til 14. september 1893, da bnr. 9 Nybø ble skilt ut med 0,65 mark i skyld. Barothea og Jens solgte den nylig utskilte eiendommen til svoger og bror Søren Kristoffersen f. 1865. Etter Jens’ bortgang i 1896 ble retten til skjøtet på eiendommen overført til enka Barothea. I hjemmelsbrevet var også de tre gjenlevende barna Kristian Heggelund, Ingebrigt Bertin og Georga Adeleide oppført med panterettsutlegg på 132 kr og 36 øre.

Enke Barothea Ingebrigtsdatter giftet seg på ny i 1896. Hennes nye ektemann var Peder Bertheus Danielsen f. 1853, fra Skogvold i Tysfjord. I 1900 var familien bosatt på gården, men folketellinga beretter at det ikke ble holdt husdyr her. Peder Danielsen var likevel oppført som fisker og gårdbruker, mens Barothea stelte i huset.

Ved folketellinga i 1910 hadde Peder Danielsen gått bort. Barothea satt igjen med ansvaret for bnr. 3 sammen med døtrene Jenny og Gudrun som hunn hadde fått i sitt andre ekteskap. 18. august 1919 ble Botn store solgt til sønnen Ingebrigt Bertin Jensen for 1700,- kr. Vi vet lite om Ingebrigts tid i Botn bortsett fra at han er oppført i prøvematrikkelen for 1950 som eier og bruker av det 0,65 mark store bruket. 4. august 1952 ble gården solgt til sønnen Ole Ingvald Jensen. Ole f. 1918, ble gift med Kristine Sommerseth f. 1920, i 1948. Paret ble foreldre til sønnene Birger f. 1949, og Bernhard f. 1953.

I matrikkelen for 2009 sto Ole Jensens arvinger oppført som eiere av bnr. 3 Botn store.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 4
  • med 0,25 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 Lnr. 247
  • med 10 skilling i skyld

Bnr. 4 Botn store ble skilt ut fra bnr. 3 den 23. oktober 1873. Den 0,25 mark store eiendommen ble solgt til enkemadame Normann på Korsnes for 58 spesidaler tre år senere. Bruket var et stykke utmark og skog av lnr. 247.

Et halvt år etter overtakelsen ble bnr. 4 solgt til Peder og Morten Petersen for 58 spesidaler, 10. oktober 1876. Brødrene flyttet til Botn fra nabogården Kalvik.

Ved folketellinga i 1875 finner vi at fisker og selveiende gårdbruker Peder Petersen drev bnr. 4 Botn store, med 2 kyr og 8 sauer, sammen med kona Johndine Johannesdatter og datter Ida f. 1874. Gården var dette året bebodd av Peders familie. Vi finner at de tre brødrene Morten, Magnus og Joakim livnærte seg som fiskere, mens faren Peter Mortensen og moren Maren Paulsen ble underholdt av sønnene.

I 1880 overdro Peder sin halvdel i gården til broren Magnus for 120 kr. I ”Norges matrikkel” fra 1891 står Magnus og Morten Petersønner oppført som eiere og brukere av det 0,25 mark store bruket. Ved århundreskiftet var bare Morten tilbake. Folketellinga for 1900 beretter at Morten Petersen og kona Ane Mikalsdatter ikke holdt storfe, men at det i på bnr. 4 var fjærkre. Dette kom i tilegg til Mortens arbeid som fisker. Før 1900 hadde Ane og Morten blitt foreldre til barna; Helga Mathilde f. 1881, Eivin f. 1882, Mina Marie f. 1884, Petter Parelius f. 1887, Martin Nikolai Winther f. 1889, Gyda Kristine f. 1891, Jenny Karoline f. 1895, og Alvhilde Amanda Marie f. 1897.

Vi vet ikke mer om Morten og Anes gårdsdrift enn at de i Norges matrikkel for 1907 er oppført som eiere sammen med Magnus Petersen, og at de ved folketellinga i 1910 var gårdbrukere og fiskere. Dette året bodde fem av barna fremdeles hos foreldrene. Etter 1913 er ikke bnr. 4 Botn store nevnt i tingbøkene. Først i matrikkelen for 1950 får vi vite at parets sønn, Petter Pettersen f. 1887, var bruker av eiendommen.

I 1998 ble Martin P. S. Pettersen på Storjord eier av den nå 1.956 kvadratmeter store eiendommen. I 2009 var han fremdeles oppført som eier av Gnr. 268, bnr. 4 i Botn.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 5
  • med 0,13 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 247 c
  • med 5 skilling i skyld

Bnr. 5 Botn store ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,13 mark i skyld, 23. september 1873. Ved folketellinga i 1875 var Johan Normann Mikkelsen f. 1840, og Ragnhild Hansdatter oppført som selveiende bønder på plassen, hvor de holdt 2 kyr og 5 sauer. Til å brødfø seg selv og barna Marcelius og Helmine arbeidet Johan, som de fleste andre bønder i Botn, som fisker.

Etter Johans bortgang i 1884 ble skjøtet på eiendommen overført til enke Ragnhild for 80,- kr. Barna Helmine, Marcelius, Anne Sofie og Julius Edvind ble samtidig gitt panterettsutlegg på 67,15 kr hver.

18. juni 1913 solgte Ragnhild gården, husene og husdyrene til sønnen Marcelius Meyer Lind Johansen for til sammen 675,- kr.

Marcelius giftet seg i 1904 med Marie Johanne Bergitte Jensen f. 1874. Paret fikk barna; Magnhild Sofie f. 1905, Ragnvalda Nanna Josefine f. 1908, Asmund Jens Martin f. 1910, Magnhild Bergitte f. 1911, Halfrid Kristine f. 1913, og Ingvar f. 1918. 18. juni 1938 fikk Marcelius skilt ut bnr. 22 Skoheim, med 0,03 mark i skyld fra eiendommen. Denne ble med tida datteren Ragngvaldas eie.

Marcelius satt som eier av bnr. 5 Botn store fram til 11. januar 1941. Skjøtet ble nå gitt til sønnen Asmund Johansen for 3000,- kr. Asmund hadde da i to år vært gift med Mary Skogvoll f. 1909, fra Skogvold i Tysfjord. Paret fikk to barn, Torfinn f. 1941, og Aud May f. 1945. Sønnen Torfinn bosatte seg på Storjord, hvor han i 1967 giftet seg med Anne Marie Klausen f. 1946, fra Sarpsborg. Siden 1987 har deres sønn Øyvind Johansen f. 1968, vært eier av den nå 0,11 mark store eiendommen i Botn.

BOTNØYA

  • Gnr. 268 Bnr. 6
  • med 0,15 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 247 d
  • med 5 skilling i skyld

Bnr. 6 ble skilt ut fra bnr. 3, den 23. september 1873. Den skylddelte eiendommen ble solgt til Johan Karlsen. Ved folketellinga i 1875 var Botnøya bebodd av Johan, kona Elen Pederdatter og barna; Peder Magnus f. 1853, Karl Magnus f. 1856, Lovise f. 1859, Marie f. 1860, Ovidia Giæver f. 1862, Marta f. 1863, Jacob Ingemann f. 1865, Joakim Reinert f. 1867, og Jørgen Schrøder Lind f. 1869. På øya finner vi også den losjerende fiskeren Johannes Ludvigsen og kona Dortea Pedersdatter fra Lødingen. I 1875 ble det holdt 2 kyr og 8 sauer på gården, og i åkeren ble det satt 3 tønner poteter.

2. juli 1895 solgte Johan gården til sønnen Jørgen Johansen for 500 kr. Jørgen giftet seg i desember samme året med Julie Karoline Jacobsdatter f. 1875, fra Botn. I 1900 drev paret bnr. 6 sammen med Peder Johansen og hans kone Marie Mekkelsdatter. De to var nå foreldre til sønnene Johan f. 1886, og Cedon f. 1892.

22. juli 1905 solgte Jørgen Johannesen bnr. 6 til sin bror Peder for 650,- kr, og overtok heretter bnr. 2 i Botn. Ved folketellinga i 1910 finner vi at bnr. 6 besto av de to plassene Botn store og husmannsplassen Skogly. Den siste ble 20, juni 1910 skilt ut som bnr. 10 med 0,03 mark i skyld og med Levion Karlsen som eier.

Mellom 1927 og 1929 ble det foretatt store utskiftinger på Gnr. 268. fra bnr. 7 og 8 ble bnr. 13 Botnøy skilt ut med totalt 0,20 mark i skyld. 16. november 1929 ble denne eiendommen slått sammen med bnr. 6, som heretter fikk 0,32 mark i skyld og navnet Botnøy. Navnet er i nyere tid omgjort til Bontøya.

I prøvematrikkelen for 1950 står Cedon Pedersen som eier av gården.

Matrikkelen for 2009 forteller at Anna Marie Aune, Ester Hartviksen, Per Pedersen og Marie Knutsen har eid 1/5 av det 0,32 mark store bruket i Botn siden 1990.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 7
  • med 1,05 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 248 a
  • med 1 ort 11 skilling i skyld.

Bnr. 7 Botn store er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på Botn store. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i Botn til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.

I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

1870-tallet

Gjennom årene på lnr. 248 fikk Jonas og Anne to barn; Oline Fredrikke f. 1861, og Tobias f. 1863. Fra sitt tidligere ekteskap med Pernilla Persdatter var Jonas far til; Anna f. 1848, Karl Peder f. 1850, Ingeborg Hanna f. 1852, Jacob Marthin Winther f. 1853, Jacob Kristian Andreas f. 1858, og Karen Anne f. 1858. 17. september 1870 solgte Jonas Knudsen gården i Botn til sine to sønner Karl og Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Karl Jonassen ble eier av lnr. 248 a [bnr. 7]. Her drev han lenge gårdsdrift som ungkar. Ved folketellinga i 1875 var tjenestejenta Kristine Tobiasdatter i arbeid hos Karl, som livnærte seg som fisker, og delte gårdsdrifta sammen med sin bror Jakob. De to brukene hadde til sammen 1 hest, 4 kyr og 20 sauer.

I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.

1900-tallet

I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i Store botn etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for familie-planlegging. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.

I løpet va 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 Teigen skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble kilt ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 Botnøy. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7 Botn store. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på Storjord stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i Botn.

BOTN STORE

  • Gnr. 268 Bnr. 8
  • med 1,05 mark i skyld
  • Matr.nr. 149 L.nr. 248 b
  • med 1 ort 11 skilling i skyld

Bnr. 8 Botn store er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på Botn store. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i Botn til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.

I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

1870-tallet

17. september 1870 ble skjøtet på lnr. 248 b overført til Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Etter å ha drevet bruket som ungkar i fire år, giftet han seg i 1874 med Beret Tobiasdatter f. 1853. Ved folketellinga i 1875 hadde paret fått datteren Julie Karoline f. 1875. Over de neste årene kom også; Johan Vinter f. 1877, Kristen Pareli f. 1880, og Theodor Pareli f. 1889 til verden. Gården ble drevet med 1 hest, 4 kyr og 20 sauer, ei besetning familien delte med Jakobs bror, Karl Jonassen, på lnr. 248 a.

I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.

Enkemann Jakob drev gårdsbruk i Botn fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.

1900-tallet

Johan Vinter Jakobsen giftet seg med Jenny Dorthea Levionsdatter f. 1883 fra Storjord, i 1909. Ved folketellinga i 1910 hadde paret fått sønnen Bjarne f. 1910. De livnærte seg av jordbruk og fiske, mens man kan lese at Jakob Jonassen var bosatt hos dem, og arbeidet på fabrikk.

I løpet av 1920- og 1930-tallet ble det skilt ut tre bruk fra bnr. 8. 28. september 1929 ble 0,04 mark avsett til bnr. 12 Teigen, mens bnr. 13 Botnøy ble skilt ut året etter med 0,10 mark i skyld. Med befolkningsøkinga i regionen ble det stadig mindre tilgjengelig dyrkingsjord. Fiskeriene fikk derfor en stadig viktigere plass i husholdningsøkonomien. Vi ser derfor at det ble langt vanligere å dele opp eiendommene i hustomter framfor småbruk. 9. september 1938 ble bnr. 21 Heldbakk skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siste gang Johan Jakobsen ble nevnt i kildene var i 1950, da han ble oppført som eier av bnr. 8 i prøvematrikkelen.

7. april 1953 ble skjøtet på Botn store solgt til Bjarne Jakobsen for 5000,- kr. I tillegg til kjøpesummen måtte Bjarne betale et årlig kårbrev til sine foreldre.

I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i Botn.

Andre oppdelinger

Bnr. 9 Nybø ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,65 mark i skyld, 14. september 1893. Gården var eid og drevet av Søren Kristoffersen. Etter hans og konas bortgang ble skjøtet overdratt til sønnen Kristoffer Sørensen. Siden 1974 har Roald, Søren, Ragnar, Ingvald, og Synnøve Sørensen, og Erna Andersen vært eiere av det 0,65 mark store bruket i Botn.

Bnr. 10 Skogly ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,03 mark i skyld, i 1910. Samme år solgte Peder Magnus Johansen eiendommen til Levion K. Karlsen for 200,- kr, som i 2009 fremdeles sto oppført som eier i matrikkelen.

Fram mot 1950 ble det skilt ut hele 13 nye eiendommer i Botn, noe som brakte det totale antallet bruk til 23. Utviklinga mot et tettsted stoppet deretter totalt opp. Først på 1970- og 1980-tallet ble det etablert nye eiendommer på gården, totalt 22. I 1995 ble bnr. 46 skilt ut fra bnr. 1 som foreløpig siste eiendom.

Slektshistorie for Botn og Botnøy (Gnr. 268 og 69)

Av Finn Rønnebu


1. Christopher Jørgensens g. m. Anne Nielsdtr

  1. Gertrud 12/7 1697 -

Gertrud oppgis som parets 4. barn

Christopher er ikke nevnt i manntallet i 1701.


2. Peder Baardsøn ca. 1698 – (mor: Dorthe Pedersdtr) g. 1721 m. Anne Christophersdtr *

  1. Christopher 1737 -

Det kan være at Anne er datter av 1., Christopher Jørgensen, men mest trolig av Christopher Persen , se Storjord 2.

Paret hadde trolig 5 barn til.


3. Throen Olsøn 1706 - 16/2 1768 (Foreldre: Ole Pedersen og Elisabeth Olsdtr, Rindbø) g. m. Ane Pedersdtr ca. 1691 - 1768

  1. Lisbeth ca. 1724 (Sommerset 2)
  2. Mette 1736 -
  3. Elen 1739 -
  4. Johannes 1745 (9)


4. Michel Larssøn * – 1746 g. 1738 m. Henrika Nielsdtr (+Ulvik 6)

  1. Erich 1739 -
  2. Niels 1741 -
  3. Ane Margrete 1742 -
  4. Arent 1744 -
  5. Michel 1746 -

Ane giftet seg med Torsten Gabrielsen fra Fjelldal. Michel kan være identisk med Bogen 7.


5. Hans Petersen ca. 1718 - 13/2 1769 (Kjøpsvik 1) g. m. Marit Hansdtr (Forså 1)

  1. Maren Margrethe 1747 -
  2. Hans 1749 - 1750
  3. Dorthe Sophia Vinter 1750 (Skogvold 9)
  4. Christense Maria 21/1 1753 -
  5. Ole Aagaard 16/6 1754 - 26/5 1755
  6. Ane 16/10 1756 -
  7. Anders 14/6 1761 – dså
  8. Hans Peter 18/9 1762 -


7. Peder Christensen ca. 1725 - * (Far: Christen Johnsen, Åndevåg, se 8) g. m. Marit Larsdtr ca. 1730 -

  1. Christen 20/8 1761 (trolig Leiknes 24)
  2. Synev 19/5 1766 -
  3. Datteren Marit jordsatt i 1769

Marit Larsdtr ”introduseres” etter 7. barnefødsel i 1769. Kan være identisk med Korsnes 4.


8. Joen Christensen ca. 1735 – okt 1804 (bror til 7, Peder) g. m. Inger Maria Christopherstdr ca. 1740 - df 1804

  1. Marit 8/9 1765 – df 1804
  2. Christopher 22/9 1768 - df 1773
  3. Christen 22/9 1768 – df 1804
  4. Ole 5/7 1771 - apr 1789
  5. Christopher 5/6 1773 – df 1804
  6. Elisabeth Maria 29/8 1776 - apr 1778
  7. Else 18/9 1778 -
  8. Søren 29/8 1782 -
  9. Peder 13/8 1787 - df 1801

Ved skiftet etter Inger Maria i 1804 er det bare Else og Søren som lever.


9. Johannes Troensen 1745 - aug 1777 (3) g. m. Mette Hansdtr (datter av 5?)

  1. Rebecca 4/7 1767 - dså
  2. Hans 15/2 1769 -


10. Henric Hansen g. m. Ingbor Troensdtr (datter av 3, finner ikke f.å)

  1. 1. Henrica ca. 1770 (18)
  2. 2. Lisbeth 7/2 1769 -
  3. 3. Troen 27/2 1772 -
  4. 4. Hans 27/2 1772 -
  5. 5. Andreas 18/10 1775 - febr. 1776


11. Jonas Jonassen 1738 - 1789 g. 1762 m. Kirstin Israelsdtr Svane 1735 - (Ballangen, foreldre: Israel Svane og Magdalene Burmand)

  1. Maren Catharina sept 1772 -
  2. Johanna 14/11 1776 – mars 1777

Paret hadde trolig 5 barn til født utenfor sognet.


12. Haagen Christophersen ca. 1740 – d.f 1808 g. m. Marit Christophersdtr ca. 1742 - apr. 1812

  1. Lisbeth 1774 (Kalvik 7)
  2. Christopher 1776 (18)
  3. Henric 1777 (Kalvik 8)
  4. Johannes 14/9 1779 (17)
  5. Søren ca. 1782 -
  6. Aron ca. 1787 -
  7. Guren 24/7 1789 - nov 1813
  8. Edias 7/7 1792 -


13. Jacob Iversen g. m. Ølegaard Olsdtr

  1. Christen 7/6 1782 -


14. Abraham Andersen ca. 1756 - mars 1801 (Skogvold 7) g. m. Ribor Pedersdtr * ca. 1760 – 10/9 1836

  1. (Ane) Maria 28/6 1786 - juni 1808
  2. Andreas 11/5 1792 (Tørnes 26)
  3. Søren 18/11 1796 (21)
  4. Peternille/Pernilla 14/3 1799 ** -
  5. Anders ca. 1802 (trolig Hulløya 26)

Ribor giftet seg pånytt 3/1 1803 m. Christoffer Pedersen

Peternille giftet seg med Kristen Olsen fra Hamarøy og fikk sønnene Peder Andreas (1832) og Andreas (1838). Se Skarberget 25 og 26.


15. Daniel Danielsen ca. 1760 - 3/12 1836 g. 28/8 1791 m. Malene Andersdtr ca. 1766 - 6/8 1822

  1. Barbroe 24/1 1792 (19)
  2. Caren 20/10 1793 (Skogvold 11)
  3. Berit Maria 13/6 1798 - 30/9 1839
  4. Andrea Margrete 8/6 1804 -

Berit Maria giftet seg i 1821 med Jens Erichsen fra Tiltvik i Hamarøy.


16. Edias Christophersen ca. 1763 -ca. 1815 (+ Rørvik 9) g. m. Ane Pedersdtr

  1. Martha Maria 22/11 1797 -
  2. Isaac 10/5 1799 -

Familien er ikke i Botn i 1801.

Skriftet etter en Edies Christoffersen er på Helland i 1815. Ingen av personene her utover Edies er nevnt.


17. Johannes Haagensen 14/9 1779 – 1822 (12) g. 27/6 1821 m. Maren Hansdtr ca. 1786 – 18/2 1836 (Sommerseth 6)

  1. Johannes Andreas 6/2 1823 -


18. Christopher Haagensen ca. 1776 - mai 1814 (12) g. 23/9 1805 m. Henrica Henricsdtr ca. 1770 - apr 1813 (10)

  1. Margrethe 25/10 1795 -
  2. Henric 3/5 1807 (Skårnes 7)
  3. Lisbeth 21/5 1810 -


19. Gabriel Pedersen ca. 1794 - 25/8 1839 g. 23/10 1820 m. Barbroe Danielsdtr 24/1 1792 – 19/6 1847 (15)

  1. Mathias Olaf 6/2 1823 (Fagernes 7)
  2. Søren 5/3 1825 (Forså 10)
  3. Dorthea Marie ca. 1827 -
  4. NN
  5. Daniel 19/9 1831 -
  6. Christen Berteus 12/4 1833 -


20. Per/Peder Johnsen ca.1783 - 15/5 1846 g. a) m. Gunnild Olsdtr 1790- 16/12 1836 (Gressvik 2)

  1. Amund 19/2 1815 -
  2. Karen 2/6 1816 (22)
  3. Gutt 1820 – dså
  4. Brynhild Marie 15/3 1823 (Klubbvik 10)
  5. Niels 16/12 1824 – 11/9 1828

Peder kan ha sitt opphav i Klubbvik 1 og Gunnhild i Gressvik 2, men dette er rene spekulasjoner.

g. b. 11/7 1842 m. Andrea Eriksdtr 14/10 1799 – 22/9 1851 (Storjord 17 + Sildvåg 11)


21. Søren Abrahamsen 18/11 1796 - 8/5 1866 (14) g. 29/12 1823 m. Mathea Abrahamsdtr 1797 - 21/10 1858 (Tørnes 8)

  1. Kristofer Peder 29/4 1824 (23)
  2. Ribor Sophia 9/4 1826 (25)
  3. Karen Marie 7/4 1828 (Tørnes 32)
  4. Abraham 3/3 1830 (Sildvåg 13)
  5. Peternille 18/7 1832 – dså
  6. Beret Marie 4/10 1833 (Storjord 23)
  7. df gutt 1836
  8. df jente 1837
  9. Mathea 9/5 1838 (Kjøpsvik/Kjøpsnes 53 + Indre Kjær 15)
  10. Ane Maria 30 /10 1840 – 25/4 1841


22. Hans Mikkelsen ca. 1793 - (far: Mikkel Hansen) g. 19/5 1845 m. Karen Persdtr 1816 - (20)

  1. Gunnhild 6/7 1845 – 7/5 1846


23. Kristofer Peder Sørensen 29/4 1824 – 17/5 1891 (21) g a) m. Elisabeth Tønder Olsdtr

  1. Jens ca. 1851 (38)
  2. Kristine 7/2 1853 (Hundholmen 10)
  3. Otilia Hansine Tønder 1855 – dså
  4. Søren ca. 1858 - df 1865

g. b) 2/10 1859 m. Malene Kjerstine Henningsdtr 5/2 1827- 8/3 1912 (Gausvik på Senja, foreldre: Henning Jensen og Anne Hansdtr)

  1. Josefine Magdalene 6/9 1858 (Kjøpsnes/Kjøpsvik 56)
  2. Hedvik Elisabeth Tønder 11/2 1861 – 17/11 1863
  3. Mathea Sesilia 22/6 1863 -
  4. Søren Agerman 11/10 1865 (42)
  5. Simonette Sofie 20/4 1868 – 8/6 1874
  6. Markus Johan 20/8 1871 - dså


24. Levion Kristian Karlsen 22.07. 1838– 17.12 1922 (Tortenås, Hamarøy, far: Carl Pedersen) g 23/7 1868 m. Johanne Katarina Marie Berg Hansdtr 27.03 1844 - 28.12 1922 (Hamarøy, far: Hans Hansen, Helland)

  1. Konrad Martin 3/4 1868 – 3/2 1886
  2. Anna Maria 8/8 1869 -
  3. Martin Angell Ursin 13/4 1871 (Bogen 59)
  4. Hans Kristian 7/6 1873 – 28/9 1874
  5. Hans Kristian 20/2 1875 (48)
  6. Julie Lind 4/2 1877 (Kalvik 21)
  7. Johan Lund 14/8 1878 – 15/10 1898
  8. Oluf Severin 14/7 1880 - 1957
  9. Mina 14/7 1882 – 6/3 1895
  10. Teodore Pauline 2/5 1884 -
  11. Konrad Martin 7/6 1886 – dså
  12. Konrad Martin 13/10 1887 -
  13. Ragna 7/10 1889 (Rørvik 24)
  14. Karoline Helmine 8/8 1892 (54)

Oluf, Theodore og Konrad Martin (1887) emigrerte til USA. Karoline giftet seg med Johan Hegerberg (1891). De fikk datteren Arna Marie 17/5 1916.


25. Elias Kristensen ca. 1824 - 13/2 1872 (Hulløynes, far: Christen Christensen) g. 8/11 1850 m. Riborg Sophie Sørensdtr 9/4 1826 – 27/5 1866 (21)

  1. Ingeborg ca. 1851 -
  2. Mathilde Elisabeth 25/10 1853 (Haukøy 29)
  3. Berneus Peder 1/6 1856 -
  4. Nille Bergithe 16/10 1857 -
  5. Kristen/Kristian Petter 1860 -
  6. Edvard Rikard 15/10 1863 -
  7. Sara Regine 21/5 1866 – dså


26. Jonas Cnutsen 13/1 1817 – 13/8 1874 (Forså 7) g. a) 12/10 1848 m. Pernilla Persdtr 3/4 1818 - 31/7 1858 (Skogvoll 11)

  1. Anna Peroline 10/7 1849 (Storjord 27)
  2. Carl Peder 1/8 1850 (35)
  3. Jacob Marthin Winther 15/8 1853 (33)
  4. Dødfødt gutt 4/3 1856
  5. Karen Anna 4/2 1858 – dså

g. b) 12/11 1861 m. enken Anne Maria Kristensdtr 23/8 1821 – 11/5 1899 (Nordkil, Hamarøy, far: Kristen Olsen)

  1. Oline Fredrikke 30/8 1861 – 3/1 1862
  2. Tobias Peder 21/10 1863 (Skogvoll 16)

Anne Marie har fra første ekteskap sønnen Peder Andreas Tobiassen (f. 1850, til Straumen i Ibestad), og døtrene Berith Sofie (f. 1853, (se 33)) og Kristine Tobiasdtr (f. 1855, til Molvik i Hamarøy). Anne Maries første ektemann var (Peder) Tobias Jørgensen 28/5 1819 - 15/2 1860, Hamarøy. Se mer om familien under Indre Kjær.


27. Johan Andreas Ursin Karlsen 1828 - 6/6 1906 (Hamarøy, far: Carl Pedersen) g. 17/11 1853 m. Else Margrethe Pedersdtr ca. 1834/35- (Tofte, far: Peder Aronsen)

  1. Peder Magnus ca. 1853 (37)
  2. Karl Magnus 6/8 1856 – 28/3 1941
  3. Lovise ca. 1859 (Kalvik 25)
  4. Marie ca. 1860 -
  5. Marta 1863 (Bogen 55)
  6. Ovidia Gievær 16/1 1862 – 26/12 1943
  7. Jacob Ingemann 21/6 1865 – 7/7 1888
  8. Joakim Reinert 6/3 1867 (Kalvik 26)
  9. Jørgen Schrøder Lind 3/10 1869 (41)

Marie fikk datteren Dagny 9/6 1885. Far var ”Handelsbetjent” Carl Sneve


28. Jørgen Schrøder Lind Karlsen ca. 1836 – 8/3 1869 (Tortenås Hamarøy, far Carl Pedersen) g. 19/5 1868 m. Johanna Olea Mikalsdtr 22/4 1845 – (+ 34) (Hamarøy, far: Mikal Nilsen)

  1. Martinus Meyer 6/2 1869 (44)


29. Johannes Ludvigsen* ca. 1825- g. m. Dorthea Maria Pedersdtr ca. 1825- 24/2 1871

  1. Peder Ludvig 1856 (Kjøpsvik/Kjøpsnes 40)

Paret oppholder seg hos familie 29 ved FT 1865 . Familien kom fra Barøy


30. Anders Knudsen/Kristensen 1825 - 7/1 1903 (Modal i Hosanger , trolig bror til Guren Knudsdtr, Skogvoll 30) g. m. Gurine Olsdtr 1822 - 18/6 1885 (Modal i Hosanger)

  1. Knudt ca. 1845/46 (i Hosanger) (31)
  2. Marta Berntine 9/9 1849 *
  3. Bereth Maria 27/7 1852
  4. Serine Anette 11/1 1855 (Bogen/Leiknes 56)
  5. Ole Andreas 24/3 1857 (36)
  6. Martinus Johan 22/7 1859 -14/5 1861
  7. Marie Gurine 3/9 1861 – 19/10 1862
  8. Johan Gerhard 9/2 1864 – 3/9 1882
  9. Mathias Ragnvald 30/7 1866

Bereth Maria giftet seg i 1873 med Hans Kornelius Hansen fra Øksnes i Lødingen.* Marta giftet seg i 1883 med Endre Johanessen (Kikvik 11),men Endre døde samme år.


31. Knudt Andersen 1845/46 - 27/10 1895 (30) g. 20/11 1867 m. Martine Angell Ursin Karsldtr 1832/43 – 1929 (Hamarøy, far : Karl Pedersen , Tortenås)

  1. Karl Magnus 10/1 1868 (Forså 16)
  2. Gunnerius Olai 23/3 1875 -
  3. Marie Ursin 6/9 1877 – 29/7 1897
  4. Inga Sofie 19/9 1879 – 21/11 1896
  5. Ludvik Martin 11/9 1881 (Ulvik 31)
  6. Olea Alida Ursin 4/4 1884 -
  7. Mathias Kornelius 20/6 1886 – 5/9 1889


32. Johan Norman Berg Mikalsen 24/11 1840 - 6/3 1884 (Hamarøy, far: Mikal Nilsen) g. 6/8 1872 m. Ragnhild Hansdtr 27/4 1842 – 30/7 1929 (Skilvassbakk i Hamarøy, far: Hans Paulsen)

  1. Helmine Kristine 25/9 1872 (Bogen 59)
  2. Marelius Meier Lind 22/2 1875 (49)
  3. Johan Rikard 5/5 1877 – 2/2 1885
  4. Amalie Sofie 27/7 1880 – dså?
  5. Anna Sofie 7/7 1881 (Bogen 60)
  6. Julius * 1883 (Skogvold 17)


33. Jacob Martin Winther Jonassen 15/8 1853 * - 17/4 1932 (26) g.14/7 1874 m. Beret Sophie Tobiasdtr 20/4 1853 – 10/2 1890 (Indre Kjær, far: Tobias Jørgensen)

  1. Thora Jørgine 12/6 1874 – 26/6 1874
  2. Julie Karoline 6/6 1875 (43)
  3. Johan Winther 16/10 1877 (50)
  4. Kristen Pareli 18/1 1880 -14/9 1959
  5. Peroline Ursin 22/8 1882 - 12/5 1981
  6. Bernhard Jørgen 13/8 1886 -
  7. Theodor Pareli 22/6 1889 - 5/4 1960

Jacob fikk som enkemann sønnen Leif Petrus Marius 30/8 1905 – dså. Mor er Johanna Larsen fra Øksnes.

Kristen, Bernhard og Theodor til Amerika. Peroline til Sortland.


34. Nils Person / Pedersen 9/7 1834 - (Offerdal i Jemtland, Sverige, far: Per Henningson) g. 15/11 1874 m. Johanna Olea Mikalsdtr * 22/4 1845 – (+28) (Hamarøy, far: Mikal Nilsen)

  1. Agnes Julie 4/5 1874 (Kalvik 20)
  2. Orion Parelius 8/8 1876 – 23/1 1884
  3. Joakime Olea 2/9 1878 – 26/1 1884


35. Carl Petter Jonassen 1/8 1850 – 1/4 1898 (26) g. 13/7 1883 m. Anne Marthe Ivarsdtr * 13/8 1851 – 16/6 1919 (Tiltvik, Hamarøy, far: Ivar Brynhildsen)

  1. Johan Kornelius 22/9 1883 (51)
  2. Marselius Berg 1/11 1885 - 20/11 1918
  3. Iver Brink 9/6 1887 - 28/10 1973 **
  4. Berteus Ingemann 15/2 1889 - 30/1 1952
  5. Emil Olaus 14/5 1891 - 4/9 1958

Med seg inn i ekteskapet hadde Anne Marthe sønnen Hans Kristensen (Korsnes 10). Hans sin far het Kristen Pedersen (Bogen 52). Hans var født i Hamarøy.

Iver Brink far til datteren Asbjørg Karoline 2/2 1909. Mor: Hilda Elisassen (Ytre Kjær 18).

Iver, Berteus og Emil til Amerika.


36. Ole Andreas Andersen 1857 - 12/8 1919 (30)g. 30/11 1883 m. Mette Sophie Martinusdtr 20/6 1858- (Foreldre :Martines Lorntsen og Sara Nilsdtr)

  1. Johan Gerhard 4/3 1884 (52)
  2. Magnus Lund 23/4 1885 (Kjøpsvik 128)
  3. Hildur Marie 30/9 1887 – 6/5 1959
  4. Agnes Kristine 20/7 1890 – 7/6 1945
  5. Sigurd Mathias 16/1 1892 -
  6. Marie Ovidia 16/8 1893 -
  7. Konstanse Amalie 4/8 1895 -
  8. Egil Kornelius 28/3 1897 (56)
  9. Einar Bergh 11/4 1899 – 7/10 1914
  10. Gustav Johannes 25/8 1900 -

Hildur får datteren Borghild Helmine Ingebjørg 20/11 1907. Faren er ”ungkarl” Johan Sjøkvist, Sverige.Hun får sønnen Sofus Waldemar 28/4 1913. Hildur gifter seg i 1921 med Edvard Olaus Olsen (1867), Tysnes, far: Ole Ingebrigtsen.

Marie Ovidia gifter seg i 1916 med Johan Pedersen (Sommerseth 12).


37. Peder Magnus Johansen 1853- (27) g. 14/12 1883 m. Marie Angell Mikalsdtr 11/1 1858 – 28/4 1935 (Hamarøy, far: Mikal Hansen)

  1. Magdalene Marie 7/5 1884 – 15/6 1885
  2. Johan Eberg Meyer 23/5 1886 -
  3. Jacob Ingemann 1/2 1890 – dså
  4. Cedon Heyerdahl 28/9 1892 -

Cedon gifter seg i 1916 med Thora Edvardsen (1891), Mekile i Trondenes, far: Edvard Martinussen.


38. Jens Kristian Kristoffersen 24/6 1851- 18/5 1894 (23) g. 28/12 1883 m. Barothea Hansine Ingebrigtsdtr 29/8 1861- (Reisa, konf. Tranøy 1877, far: Ingebrigt Larsen) (+ 43)

  1. Kristian Heggelund 1/5 1884 (58)
  2. Ingebrigt Bertin 23/5 1886 (62)
  3. Angell Severin 18/10 1888 – 21/3 1890
  4. Georga Adeleie Hansine 2/5 1891 -

Georg dro til Astoria, Oregon, USA.


39. Magnus Steen Petersen 22/8 1854 - 25/7 1931 (Kalvik 12) g. 3/7 1890 m. Sara Maria Hansdtr 9/3 1865 - 22/3 1946 (Røsnes i Hamarøy, far: Hans Kristiansen)

  1. Dødfødt jente 7/2 1906


41. Jørgen Skrøder Lind Johansen 3/10 1869 – 30/10 1951 (27) g. 27/12 1895 m. Julie Karoline Jacobsdtr 6/6 1875 - 28/10 1964 (33)

  1. Beret Sofie 12/7 1896 - 2/3 1973
  2. Eigil 1898 (Skogvoll 18B)
  3. Alfred Meyer 22/12 1900 -
  4. Jacob 6/8 1901 - 1962

Jacob til Canada


42. Søren Agerman Kristoffersen 11/10 1865 – 3/12 1926 (23) g. 24/6 1889 m. Synnøve Jakobia Knutsdatter 30/4 1864 – 13/11 1951 (Nordfjordeid, foreldre: Knud Knudsen og Anne Knudsdtr)

  1. Magdalene Kristine 24/4 1890 (Kjøpsvik 134)
  2. Anna Kornelie 14/4 1893 (Skogvold 17)
  3. Kristoffer Olai 13/5 1896 (55)
  4. Oline Elise 10/4 1899 -
  5. Aslaug Cecilie 24/3 1905 -
  6. Knut ca. 1908 -

Magdalene får datteren Sally Marie 24/12 1907. Far er Oskar Salomonson, Sverige.

Kristoffer ble far til datteren Harda 1/11 1915. Mor Kristine Hansen (Helland 49)

Oline får sønnen Osvald Størmer 15/8 1917.Hun flyttet til HamarøyAslaug giftet seg i 1942 med Hartvig Olsen (1896) fra Hadsel


43. Peder Bertheus Danielsen 27/6 1858 – 8/9 1906 (Skogvold 12) g. 9/7 1896 m. Barothea Hansine Ingebrigsdtr 29/8 1861- 28/3 1931 (+ 38)

  1. Jenny Kornelia 16/3 1897 -
  2. Gudrun Dagmar Johanna 9/4 1899 (Kalvik 30B)


44. Martinus Meyer Jørgensen 6/2 1869 – 1/9 1909 (28) g. 9/11 1897 m. Beret Maria Sakariasdtr 22/6 1875 - 22/5 1958 (Ibestad, far: Sakarias Sakariassen)

  1. Jørgen Johan 8/8 1898 -
  2. Johan 21/7 1900 (Forså 27)
  3. Sigurd Ursin 25/8 1903 – 16/10 1971
  4. Borghild Marie 17/12 1907 (Skarberg 36)


45. Morten Pettersen 24/9 1851 – 20/6 1936 (Kalvik 12) g. 14/7 1881 m. Ane Martha Mikalsdtr 9/9 1853 – 20/12 1943 (Gurendal i Hamarøy, far: Mikal Hansen)

  1. Helga Mathilde 24/9 1881 – 6/9 1953
  2. Eivin 22/12 1882 – 20/1 1963
  3. Mina Marie 19/1 1884 – 6/1 1885
  4. Petter Parelius 14/2 1887 (71)
  5. Martin Nikolai Winther 6/2 1889 -
  6. Gyda Kristine 13/4 1891 -
  7. Jenny Karoline 1/3 1895 -
  8. Alvhilde Amanda Marie 3/2 1897 -

Helga giftet seg i 1904 med Oluf Anton Kristian Olsen fra Øverås i Hamarøy


48. Hans Kristian Levionsen 20/2 1875 – 15/2 1934 (24) g. 1/1 1902 m. Mathilde Elise Kjeldsdtr 26/4 1875 – 16/7 1939 (Hulløy 33)

  1. Karl 13/8 1902 (59)
  2. Konrad Johan Lind 1/10 1903 (61)
  3. Olga Heiberg Peroline 19/10 1905 (Hulløy 96)
  4. Levion Johannes Berg 21/2 1908 (65)
  5. Kjeld (Kiil) Karolius Meyer Hansen * 25/3 1913 (68)
  6. Henny Mathilde 6/8 1915 (Storjord 41)

Kiil ble far til datteren Bjørg Dagny 14/9 1939, mor: Sofie Bergljot Ruth Olsen Furumo (27/12 1918)

.

49. Marelius Meier Lind Johansen 22/2 1875 – 17/12 1953 (32) g. 23/7 1904 m. Marie Johanna Bergitte Jensen 17/9 1874 – 3/3 1950 (Skar i Evenes, Foreldre: Jens Gabrielsen og Elisabeth Johansdtr)

  1. Magnhild Sofie 27/8 1905 – 13/1 1906
  2. Ragnvalda Nanna Josefine 27/11 1908 (64)
  3. Asmund Jens Martin 21/1 1910 (66)
  4. Magnhild Bergitte 6/8 1911 - 3/2 1999
  5. Hallfrid Kristine 28/11 1913 - 22/10 2008
  6. Ingvar Andreas 11/9 1917 – 7/4 1937

Halfrid giftet seg i 1936 med Sverre Eriksen (1912) fra Hamarøy. Magnhild til Ballangen.


50. Johan Winther Jacobsen 16/10 1877 – 1/9 1955 (33) g. 27/6 1909 m. Jenny Dorthea Levionsdtr 22/3 1883 – 19/10 1972 (Storjord 29)

  1. Bjarne Johannes 2/5 1910 (63)


51. Johan Kornelius Karlsen 22/9 1883 – 19/2 1968 (35) g. 1908 m. Magdalene Katrine Pedersen 23/6 1881 – 18/2 1968 (Trondenes)

  1. Alma Margrethe 20/8 1911 – 27/4 1944
  2. Peder Martin 23/3 1913 -
  3. Rannveig ca. 1918 -
  4. Klara Agnethe 13/3 1920 -
  5. Margit Johanne 15/7 1922 -
  6. Magnar Gunerius 1/6 1925 – 2/3 2000


52. Johan Gerhard Olsen Lillevold 4/3 1884 – 9/5 1972 (36) g. 1913 m. Leonora Amanda Olsen 11/7 1894 – 28/2 1951 (Bodin)

  1. Hilfrid Astrid Ingebjørg 11/1 1914 - 27/3 1990
  2. Einar Martin Olai 2/5 1915 (70) *
  3. Johannes 1918 -
  4. Jenny Leonora 23/8 1925 -
  5. Leif 31/7 1927 -
  6. Dødfødt gutt 31/7 1927
  7. Rakel 17/6 1936 -

* Slektsnavnet Lillevold fra 1963. Hilfrid giftet seg med Karl Kristiansen fra Hamarøy, og flyttet dit.


55. Kristoffer Olai Sørensen 13/5 1896 – 3/8 1977 (42) g. 29/10 1921 m. Eline Hansine Berg Nikolaisen 6/9 1893 – 23/9 1970 (Borge i Lofoten, far: Nikolai Rolandsen)

  1. Roland Idar 24/12 1921 -
  2. Søren Thorleif 27/2 1926 -
  3. Ragnar Johan 28/3 1928 -
  4. Erna Kristine 17/9 1929 -
  5. Synnøve 26/9 1932 -
  6. Ingvald Nikolai 10/9 1937 -

Roland giftet seg i 1952 med Ingrid Ludviksen (1930) fra Hamarøy.

Erna giftet seg i 1967 med Odd Andersen (1932) fra Kolvereid, senere Bodø. Søren til Bodø. Ragnar til Sarpsborg. Ingvald til Hamarøy.


56. Egil Kornelius Olsen 28/3 1897 – 4/12 1961 (36) g. 3/1 1923 (e.o) m. Aagoth Agnethe Kristiansen 15/7 1899 – (Hulløya 57)

  1. Kurt ca. 1930 -

g. b) 20/1 1938 m. Hjørdis Magdalene Jensen 13/3 1904 – 20/3 1973 (Tysnes, far: Johan Jensen)

  1. Lill Herdis 20/3 1939 -

Lill Herdis til Mo.


57. Olaf Mikal Davidsen 11/11 1881 – 11/12 1979 (Hulløy 67) g. a). 11/8 1917 m. Johanna Bertine Jensen 20/2 1890 - (Råna 14)

  1. Olaug Jensine 23/5 1916 (69)
  2. Vally Judith 10/11 1920 -

g. b) 31/1 1929 m. Ovidia Bergitte Marie Johansdatter 6/9 1896 - 14/12 1978 (Losvik 20)


58. Kristian Heggelund Jenssen 1/5 1884 – 22/8 1964 (38) g. 31/7 1918 m. Magna Marie Olsen 20/3 1893 – 19/7 1976 (Sørreisa, far: Ole Anders Johnsen, søster til Berthe, se 62)

  1. Jorun Barotea 28/9 1928 -
  2. Ingrid Oliva 25/3 1931 -
  3. Karstein Magne 10/6 1933 - 3/8 1997

Jorun giftet seg i 1956 med Georg Pfeiffer (1932), Speck, Tyskland.


59. Karl Hansen 13/8 1902 – 4/12 1982 (48) g. 13/9 1928 m. Ragna Telene Hansen 7/6 1900 – 11/7 1969 (Tverås, Hamarøy, foreldre: Olaus Hansen og Pauline Johannessen)

  1. Olaug Pauline 7/1 1928 - 9/3 2015
  2. Helene Mathilde 15/1 1931 (73)

Olaug giftet seg 6/8 1949 med Joakim Martin Eliassen (1928) fra Medkila.


61. Konrad Johan Lind Hanssen 1/10 1903 – 13/12 1970 (48) g. 1932 m. Hjørdis Marie Hansen 25/10 1907 – 23/7 1982 (Jørgenvik, Hamarøy, far: Olaus Hansen)

  1. Hans Olaus 15/3 1933 - dså
  2. Dødfødt jente 23/9 1934
  3. Hanna Marie Severine 8/11 1935 -
  4. Per Osvald 9/6 1937 – 8/9 1995
  5. Herdis Konstanse 17/8 1941
  6. Laila Johanne 20/10 1944
  7. Liv Rose 13/2 1948

Laila fikk datteren Trude Beate 14/4 1962, far: Magnus Pedersen fra Anørja.

Hanna giftet seg i 1963 med Ronald Rekne (1932) fra Hol, paret til Mo. Herdis og Laila til Harstad. Liv til Mo.


62. Ingebrigt Bertin Jenssen 3/5 1886 – 25/8 1971 (38) g. m. Berthe Helene Olsen 26/4 1891 – 16/9 1966 (Sørreisa, søster til Magna , se 58)

  1. Ole Ingvald 3/7 1918 (72)
  2. Bjørg -

Bjørg til Harstad.


62. B Ingvald Johan Skoglund 2/2 1943 – (Bogen 93) g. 21/10 1972 m. Eva Ann Eidstø 19/11 1951- (Sildpollnes 16)

  1. Hilde Merete 28/5 1973


63. Bjarne Johannes Jacobsen 2/5 1910 – 30/5 2002 (50) g. 27/12 1933 m. Jørgine Ottesen 19/1 1906 – (Norderhov, far: Hans Andreas Ottesen)

  1. Dødfødt gutt 25/11 1934
  2. Dødfødt jente 1937
  3. Betty 9/9 1947

Betty til Oslo.


64. Klifford Harder Martin Dal Nilssen 28/1 1912 – 30/4 1996 (Meløy, far: Johannes Nilsen) g. a) 14/8 1937 m. Ragnvalda Nanna Josefine Johansen 27/11 1908 – 9/3 1950 (49)

  1. Ingvar Rolf Andreas 4/4 1938 -
  2. Marianne Marie 18/8 1940
  3. Johannes Arnfinn 12/12 1944 - 6/1 1967

g. b) 25/10 1953 m. Agnhild Karlotte Johanna Jakobsen 29/7 1910 – (Lurøy, far: Jakob Andersen)

Ingvar og Marianne til Narvik


65. Levion Johannes Berg Hansen 21/2 1908 – 11/10 1975 (48) g. 25/5 1938 m. Halfrid Rønnaug Bergitte Olsen 25/1 1913 – 27/5 2000 (Narvik/Tjeldsund, far: Bernhoff Olsen)

  1. Sofie Pauline 29/7 1938 -
  2. Turid 23/7 1941
  3. Bodil 23/7 1941


66. Asmund Jens Martin Johansen 21/1 1910 – 19/5 1987 (49) g. 2/9 1939 m. Mary Amalie Skogvoll 12/1 1909 – 3/12 1958 (Skogvoll 16)

  1. Thorfinn 28/6 1941(Storjord 47)
  2. Aud May 19/4 1945


67. Arvid Edvin Johansen 8/9 1918 – 25/2 1997 (Skogvoll 17) g. 1943 m. Agnes Olea Akermo 12/12 1923 - 3/12 2021 (Kjøpsvik 101)

  1. Kirsti Margrethe 14/7 1942
  2. Edith Sofie 5/6 1944
  3. Aud Anne 28/6 1951 - 19/1 2013
  4. Robert Otto 21/4 1959

Edith til Oslo, gift med Rune Bovoll (1944). Kirsti, Aud og Robert også til Oslo.


68. Kjeld Karolius Meyer Hanssen 25/3 1913 – 25/8 2002 (48) g. 16/3 1940 m. Aslaug Hansen 23/6 1916 – 5/5 2006 (Kvarv i Sørfold, far: Johan Hansen)


69. Anton Reidar Hansen 1915 – (Haukøy 36) g. 16/6 1945 m. Olaug Jensine Davidsen 23/5 1916 – (57)

  1. Einar Annar Bernt 31/12 1946

Familien flyttet


70. Einar Martin Olai Olsen Lillevold 2/5 1915 – 1/12 2002 (52) g. 18/9 1943 m. Kjellaug Amanda Nikolaisen Steira 2/12 1913 – 6/6 2004 (Borge i Lofoten)

  1. Ivar Nikolai 23/2 1945
  2. Levi Johan 8/5 1946
  3. Eli Karin 5/1 1949


71. Petter Parelius Pettersen 14/2 1887 – 4/8 1965 (45) g. 19/10 1946 m. Sigbjørg Johanna Martinussen 21/6 1927 – 10/12 2006 (Trondenes, far: Marinius Martinussen)

  1. Anne Marie 11/1 1947 (Kjøpsvik 349)
  2. Haldis Oddrun 2/9 1948
  3. Martin Petter Sigurd 11/7 1953 - 26/6 2012

Sigbjørg fikk datteren Bjørg Hennie (Pettersen) 14/5 1967 og datteren Edna Paula 18/5 1968, far: Helge B J Christensen (7/12 1929) fra Svolvær.


72. Ole Ingvald Jenssen 3/7 1918 – 9/4 1996 (62) g. 5/11 1948 m. Kristine Ingebjørg Sommerseth 28/10 1920 – 13/2 2005 (Sommerseth 16)

  1. Birger 1949
  2. Bernhard 14/1 1953


73. Skjalg Johnsen 30/10 1931 – 20/6 1986 (Vågan, far: Ingvald Johnsen) g. 4/2 1951 m. Helene Mathilde Hansen 15/1 1931 – 18/1 2005 (59)

  1. Inger Lise 18/5 1951 – 12/12 s.å

Paret senere til Mosjøen


74. Johan Sigfred Paulsen 7/10 1933 – (Tømmervik 16) g. 16/11 1996 m. Anna Marie Knutsen Hestnes 6/11 1936 – (Tømmervik 22)

  1. Mareli Jan Asle 25/8 1952 - 12/11 2017
  2. Hugo Per 2/6 1971


75. Jan Oskar Martin Johansen 17/6 1943 (Kjøpsvik 105) og Marit Sommerseth 4/10 1947 – 28/1 2019 (Sommerseth 21)


76. Øyvind Johansen 14/3 1969 (Storjord 47) og Sissel Elisabeth Norås 16/5 1967 (Drag 145)

  1. Tobias 30/4 2001

Fotnoter


1850 Tysfjord komm.png Botn store (Hamarøy gnr. 268) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen

Koordinater: 68.1784548° N 16.0277881° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Botn_store_(Hamarøy_gnr._268)&oldid=2352096»