Carl Friedrich Wilhelm Brose

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Brose - her gjengitt i publikasjonen Ortopediteknikk i Norge 1842-1996.

Carl Friedrich Wilhelm Brose (født 1831 i Küstrin i Brandenburg i Preussen, død 1893) var bandasjist. Han løste borgerskap i 1861 og etablerte seg med eget verksted og utsalg i Kristiania.

Gesell?

Carl Brose var født i Küstrin i Preussen. Der utdannet han seg i bandasjistfaget og fartet senere omkring i forskjellige tyske byer inntil han kom til Hamburg. Her gikk han ombord i en skonnert, og da denne la til i Kristiania gikk han i land og tok arbeid i firma C. Reinhardt. Brose arbeidet i tre år i dette firmaet før han i 1861 løste borgerskap og startet for seg selv.

I det små

Firma C. Brose var den første tiden en liten butikk i Vognmannsgata, og Brose hadde da bare kona; Wilhelmine Berner, til hjelp i butikken. Hun var også tysk, født i Bodenhausen i Braunschweig og var i Norge da Carl Brose kom til landet.

I begynnelsen av 1870-årene flyttet forretningen til Grændsen 12, i O. M. Hauges gård, etter at Brose i en periode hadde holdt til i garver Tønnesens gård i Grændsen 5, og før det var han en kort periode i Storgaten. Firmaet ekspanderte, det ble etter hvert 3 - 4 mann ansatt på verkstedet, og i tillegg til den tradisjonelle virksomhet tok firmaet også til med tilvirkning og salg av hansker, lommebøker, portemonéer etc.

Suksess

Så lenge første generasjon Brose hadde hånd om forretningen var virksomheten av moderat omfang, slik at det nok var firma M. Gallus som var det førende innen teknisk ortopedi før århundreskiftet. Firma C. Brose var det som senere har utviklet seg til OCH ortopedi.

Firma C. Brose holdt til i Grændsen 12 noen år før forretningen flyttet tre ganger på kort tid for til slutt å ende opp i Akersgaten 45 i 1896. Firmaet kom så inn i en sterk ekspansjonsperiode fra 1898. I 1891 kom Adolph Brose inn i firmaet. Han var sønn av Carl Brose, født i 1865, hadde først arbeidet i firmaet fra 12 - 13 - års alderen, og ble betegnet som utlært bandasjist i 1883. Han fikk så et statsstipend på 400 kroner, og videreutdannet seg ved hjelp av dette i 5 år i utlandet; 3 år i Berlin, et år i München og et år i Bern. Han kom så hjem med hodet fullt av nye ideer, som det skrives. Han gikk inn i farens forretning i 1891, og ble medeier i 1898. Samme året han ble medeier giftet han seg med Mari Schyberg.

Annonse i avisa Adressebladet 6. januar 1892.

Laug

I 1916 ble Oslo Kirurgiske Instrumentmakerlaug stiftet under betegnelsen «Kirurgiske Instrumentmageres Gruppe af Kristiania Haandsværks & Industriforening». På et senere tidspunkt ble «gruppe» endret til «laug», med en litt senere endring av formannstittelen til oldermann osv. På stiftelsesmøtet ble Adolph Brose foreningens første sekretær. I mars 1917 meddeles at gruppen ble opptatt i Håndverks og Industriforbundet fra 26. oktober 1916. I 1930-åra alternerer Adolph Brose med Peter Stangebye om formannsvervet gjennom flere år.

23. oktober 1941 ble laugets 25-års jubileum feiret i Håndverkerens lokaler. På tross av vanskelighetene med å skaffe mat serverte restauratøren «et rikholdig og flott festmåltid med viner, kaffe avec og kaker» for medlemmer med fruer. To av stifterne, Peter Stangebye og Adolph Brose var tilstede, dessuten enkefru Mette. Det ble holdt taler av de fleste av herrene, og festen ble betegnet som meget vellykket.

Opprettelsen av lauget indikerer at faget består av flere firma, og etter århundreskiftet var det særlig firma C. Brose som seilet opp og markerte seg innenfor faget. I 1903 gikk Max Brose, en bror av Adolph Brose, inn i firmaet. Han var utdannet kirurgisk instrumentmaker, og var medinnehaver av firmaet fram til 1910, da han ble kjøpt ut av bror Adolph. Det skal ha blitt fortalt at firmaet i 1910 «forarbeidet 45 kunstige ben samt andre lemmer». Carl Brose døde i 1903, og kona i 1908. I 1898 flyttet forretningen inn i Pilestredet 9, hvor de etter hvert utvidet til å oppta både 1. og 2. etasje, med verksted i Pilestredet 7, og lager i Steenstrupsgate 10. I 1924 skal firmaet ha vært et av landets største i bransjen, det beskjeftiget 25 mann og produserte rundt 50 kunstige ben i året, foruten en rekke andre artikler som kirurgiske instrumenter, ortopediske apparater og bandasjer. I 1914 fikk firmaet Jubileumsutstillingens høyeste. Adolph Brose ble omtalt som oppfinner, han tok patent på noen av sine oppfinnelser, hvorav en ble betegnet som en verdensartikkel.

Avhending

Rundt 1960 ønsket innehaveren å selge firma Brose. Sigurd Riis, født 1906, ble tilbudt å overta firmaet. Sigurd Schyberg Riis var hans fulle navn, og var i familie med familien Brose gjennom Adolph Broses hustru, Mari Schyberg. Firmaet skiftet navn til Ortopedisk Centralverksted ved overtagelsen. Riis valgte en forsiktig linje, han reduserte på stab og utgifter, og fikk firmaet til å bære seg. Firmanavnet C. Brose kunne ikke brukes, da dette firmaet fortsatte som parykkforretning.

Kilder