Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bryllupsbilde Andrea og Carl Stenersen, han i premierløytnant-uniform.
Foto: Fra bildesider i Espen Søbye: Rolf Stenersen: en biografi. (1918).

Carl Johan Eckersberg Stenersen (født 31. mars 1894 i Kristiania, død 10. juli 1951 i Oslo) var offiser.

Han var sønn av forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1866–1948) fra Horten og Marthe Kathrine Eckersberg (1869–1930) fra Tønsberg. Han var eldste mann av en søskenflokk på fem gutter, blant dem forretningsmann og kunstsamler Rolf Stenersen. Han vokste opp med familien i andre etasje i Hansteens gate 4. Etter at han hadde flyttet hjemmefra, flyttet familien i 1916 til en nybygget, staselig villa i Nobels gate 45, tegnet av Kristen Rivertz.

Han tok examen artium i 1912 på Vestheim skole og begynte deretter på Krigsskolen og ble uteksaminert som premierløytnant 6. november 1915. Etter å ha vært i adjutanttjeneste i 1,5 år, tok han Den militære høyskole 1917 til 1919. Han tjenestegjorde blant annet i Garden, på Krigsskolen, ved Infanteriregiment nr. 10 i Bergen.

Han giftet seg 19. september 1918 med Andrea «Dea» Ramm (1897–1987) fra Skien. De fikk 29. august 1922 datteren Wenche Kathrine. Han var en aktiv idrettsmann, særlig innen langrenn, svømming og friidrett. Han var formann i Idrettsforeningen Ørnulf, og i Oslo Distriktsag for Idrett (idag Oslo idrettskrets).

I 1919 til 1921 var han i Frankrike, først et år i et infanteriregiment i Blois, tok flere kurs ved den franske skyteskolen i Sables d'Ollonnes, var ved et stridsvognregiment og ved den franske vinterskolen i Briançon.

Fra 1921 var han hjelpelærer på Infanteriets skyteskole på Terningmoen ved Elverum, og fra 1. mars 1930 ble han utnevnt til kaptein og tjenestegjorde da som fast taktisk instruktør ved samme skole. I 1922 fikk han stipend til en ny periode i Frankrike og året etter en studietur til Magdeburg i Tyskland. I 1930 var han også på en studietur til Infanrty School i Georgia i USA og til Machine Gun School i Avon i England, og var en tid ved Vickers våpenfabrikk og besøkte skyteskolen i Frankrike og et infanteriregiment i Magdeburg i dagens Sachsen-Anhalt.

Han var i mellomkrigstiden politisk aktiv på høyresiden, særlig på grunn av forsvarssaken, kom tidlig med i Fedrelandslaget, ble befal i Samfundsvernet, sentral posisjon i Leidangen fra starten som sjefsinstruktør og tillitsverv i Nasjonal Samling med deltok ikke i det offentlige, pokitiske liv. I 1934 ble han første leder av Hirden og startet arbeidet med å omdanne en gjeng med slosskjemper fra Specialavdelingen til en fast, militær struktur, men trakk seg 1. mars 1935 da han ikke lenger støttet den politikken som Nasjonal Samling etter hvert gikk inn for.

1. april 1937 ble han major og sjef for en bataljon i Infanteriregiment nr. 9 og flyttet da til Bergen. Han meldte seg som frivillig til Vinterkrigen og reiste 5. mars 1940, men krigen var over før han kom fram og han vendte tilbake til sin bataljon i Infanteriregiment nr. 9 som han ledet under kampene mot de tyske styrkene i 1940 på Vestlandet, først i Bergen og deretter på Voss. Senere trakk de seg tilbake over Evanger og etablerte kommandoplass der, men da stillingene ved Bolstad brøt sammen flyktet restene videre til Sognefjorden hvor de 30. april ble satt over fjorden til Vadheim. Major Stenersen kom seg til Førde sammen med tre av bataljonens fenriker og kom seg derfra over til Skottland.

I Skottland ble han satt til å militært organisere nordmenn, i første rekke sjøfolk og hvalfangere og startet de norske avdelingen i Skottland i 1940–1941. Han ble utnevnt til oberstløytnant i 1941, men gikk sykmeldt det meste av høsten 1941 før han i februar 1942 ble sendt til Island som instruktør og sjef for norsk befal som hadde fjell- og vinterkurser på Island for britiske og amerikanske styrker. Han ble dekorert for sin krigsinnsats.

Datter Wenche var i første del av krigen medlem av radiogruppen Theta i Bergen, tilknyttet det engelske utenriksetterretningen Secret Intelligence Service (MI6) fram til hun flyktet til Sverige i juli 1942 da gruppen ble rullet opp, og deretter var hun soldat i de norske styrkene i Storbritannia.

Han fortsatte om offiser etter krigen og var blant annet ansvarlig for planleggingen av nærforsvaret av de militære flyplassene i Sør-Norge.

Han døde av hjertestans og er gravlagt på Vestre gravlund.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Johan_Eckersberg_Stenersen_(1894–1951)&oldid=1894566»