Elvegata 23 (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Huset til venstre er Elvegata 23, eller det som tidligere het Vognmandsgaden/Vatterlands torv 137 og 284. Fotografi fra 1921.

Elvegata 23 på Vaterland i Oslo har tidligere gått under flere ulike navn; Vognmandsgaden 284, Vatterlands torv 137, Vognmandsgaden 137/284 og Vatterlands torv 284/137.

Beskrivelse av tomten i 1766

Det finnes to branntakster for denne tomten i 1766, en for Vognmandsgaden 284, og en for Vatterlands torv 137.


Eieren av Vognmandsgaden 284 var Hans Willumsen Aanerud, og tomten ble taksert til 660 riksdaler. Her fantes det en bygning av lafteverk, en etasje høy.[1]

Elvegata 23, eller det som tidligere het Vognmandsgaden/Vatterlands torv 137 og 284. Fotografi fra 1910-1920.


Eieren av Vatterlands torv 137 var Hans Schedsmoe, og tomten ble taksert til 740 riksdaler. Her fantes det en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle to etasjer høye og bestod av lafteverk og bindingsverk.[2]

Beboere i 1801

I folketellingen fra 1801 er denne tomten oppført som Vognmandsgaden 137 og 284, og alle beboerne bodde i samme hus. Det var den 34 år gamle kjøpmannen Peder Schnell som bodde her i 1801, sammen med sin 29 år gamle kone Johanne Aasgaard, deres fem år gamle datter Frederike Elisabet Pedersdatter og deres tjenestefolk. Tjenestefolkene bestod av den 21 år gamle kramboddrengen Ole Sangberg, den 22 år gamle tjenestedrengen Ole Rustad og den 31 år gamle tjenestepiken Maria Michelsdatter.[3]

Beskrivelse av tomten i 1805

I branntaksten fra 1805 ble denne tomten oppført som Vatterlands torv 284 og 137. Kjøpmannen Peder Snils var eieren av tomten, og den ble taksert til 8206 riksdaler. Det fantes fem bygninger på tomten:[4]

  1. Den første bygningen var en hjørnebygning bestående av bindingsverk og mur, og dekket med takstein. Den var en etasje høy, og inneholdt en krambod, fire værelser og fire kakkelovner (to treetasjes og en toetasjes).
  2. Den andre bygningen var en stor bygning vendt mot gaten, bygd av lafteverk og to etasjer høy. Bygningen inneholdt to værelser (som var panelte og betrukne), en bjelkekjeller og to kornloft over værelsene. I værelsene var det en treetasjes og en toetasjes kakkelovn.
  3. Den tredje bygningen befant seg på vestre side av gården, og var en nyere oppført bygning av bindingsverk og mur. Her var det et kjøkken med skorstein, et spiskammer, en «bondestue» med en enkelt kakkelovn, et bryggerhus med skorstein og bakerovn, en stor oppbevaringsbod, to værelser med to treetasjes kakkelovner, et kleskammer, en stor sal og kornloft.
  4. Den fjerde bygningen var en «halvtops» bygning, bestående av bindingsverk og med steintak. Bygningen var halvannen etasje høy, og var innrettet til boder, stall, fjøs, vognskur og kornloft.
  5. Den femte bygningen var halvannen etasje høy og bygd av bindingsverk, med steintak. Den inneholdt 12 åpne spiltau, og kornloft.
  1. ↑ SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767, hentet fra Digitalarkivet.no. En transkribert versjon ligger også på databaser.tidvis.no
  2. ↑ SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767, hentet fra Digitalarkivet. En transkribert versjon ligger også på databaser.tidvis.no
  3. ↑ Vognmandsgaden 137 og 284 i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra Digitalarkivet.no
  4. ↑ SAO, Kristiania magistrat, L/La/Lac/L0003: Branntakster, 1804-1810, hentet fra Digitalarkivet.no
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elvegata_23_(Oslo)&oldid=1895811»