Engebret-bevegelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Noe å snakke om? Annonsen som var startskuddet for Engebret-bevegelsen.
Foto: Avisklipp fra Journalisten (1974)

Engebret-bevegelsen var et nettverk av kvinnelige journalister i Oslo. Nettverket eksisterte i rundt ti år fra det første møtet 4. november 1974. Det siste møtet i regi av bevegelsen ble holdt 18. mars 1985.

Fra hytta til Engebret cafe

Det var Gerda Vislie og Harriet Eide som sådde frøet til Engebret-bevegelsen, da de på en hyttetur i 1974 begynte å snakke om den store lønnsforskjellen mellom kjønnene og annen urettferdighet de mente kvinner i pressen ble utsatt for. «Dette må vi snakke mer om!» entes de om, og via et møte hjemme hos Eide sammen med kollegene Reidun Kvaale (Aftenposten), Gerd Benneche (Dagbladet) og Anne Lise Stafne (den gang Refsum) (Dagbladet) inviterte de til møte på Engebret cafe og Engebret-bevegelsen var et faktum.[1]

Nettverksbygging

Nettverksbygging springer ut fra et behov. Den gang var kvinnelige journalister i klart mindretall i redaksjonene, ikke minst i ledende stillinger. Journalistyrket var svært mannsdominert, og bevegelsen ble etablert som en protest mot eksisterende strukturer og konvensjoner i yrket. Mange redaktører utover landet syntes det klarte seg godt med en kvinnelig medarbeider som kunne dekke husmorlaget og sanitetsforeningen! Lønnsmessig lå kvinnene i gjennomsnitt 9 prosent under mennene, når man hadde korrigert for forskjeller i lederposisjon, ansiennitet og utdanning.[2]

Navnet fikk de fra Engebret Cafe, det gamle samlingsstedet for Oslo-journalistene, der møtene ble holdt. Invitasjonen til første møte kom gjennom en liten annonse i fagbladet Journalisten, oktober 1974. «Noe å snakke om?» var tittelen på annonsen, der kvinnelige journalister ble invitert til et uformelt møte på kafeen. På møtet 4. november 1974 var mer enn 60 kvinner til stede, noe som var langt høyere oppmøte enn initiativtakerne hadde forventa.

Nettverket var en debatt- og pressgruppe, som arbeidet for likestilling, hovedsakelig gjennom Norsk Journalistlag (NJ), men uten direkte tilknytning til journalistlaget. De ønska å forbli en uformell bevegelse. Det var her likestilling i pressen for alvor ble satt på dagsorden. Krav om likelønn og bedre arbeidsvilkår, og diskusjoner om det fantes en egen kvinnelige journalistikk ble løfta opp på agendaen. Det ga positive resultater. Flere av bevegelsens deltagere tok verv i NJ. I løpet av bevegelsens tid fikk NJ sin første kvinnelige faglige sekretær, nestleder og leder, alle med Engebret-bevegelsen som plattform. Opprettelsen av likestillingsutvalget og vedtak om kjønnskvotering på begynnelsen av 80-tallet, bidro også til at likestillingsarbeidet ble ivaretatt av NJ og at Engebret-bevegelsen oppløste seg.[3] Jula 1984 døde Reidun Kvaale, bare 57 år gammel. På mange måter døde Engebret-bevegelsen med henne og det siste møtet ble avholdt på bursdagen hennes den 18. mars 1985.[4]

Anne Lise Stafne uttalete i et foredrag i 2007:

Bevegelsen hadde sitt tyngdepunkt i årene -74 til -80, så døde den gradvis ut. Men det betyr ikke at kampen døde hen, den bare flyttet seg.

[5]

Referanser

  1. Gjerstad, Leif: – Fikk mye mindre enn gutta. – Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i pressen er blitt mye mindre, men det er fortsatt ikke likelønn. Og det er en stor skam, sier Gerda Vislie. Journalisten, fredag 20. november 2009. Besøkt 20.02.2024. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Stafne, Anne Lise: Engebretbevegelsen og kvinnelige journalister. Tidsvitnet Anne Lise Stafne forteller. 9.mai 2007 holdt hun dette innlegget i seminarrekken «Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp», som Kilden arrangerte i samarbeid med Norsk Kvinnesaksforening (2006-2007).
  3. Utheim, Maria: Engebret-bevegelsen : likestilling, påvirkning og fagforeningsarbeid (PDF). Universitetet i Oslo. masteroppgave i journalistikk ved Institutt for medier og kommunikasjon, 5. mai 2009.
  4. Lindebrække, Kari: Fra inntog til jenteopprør i herre-klubben. s. 39–40 i Møst, Aage (red).: Oslo journalistklubb 100 år : 1894-1994 : festskrift. Oslo journalistklubb. ISBN 8299325102. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Stafne, Anne Lise:. «Engebretbevegelsen». Kilden: informasjonssenter for kjønnsforskning, 24. mai 2007.

Kilder og litteratur