Fastelavnsris
Fastelavnsris er bjørkeris pynta med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I dag er de til pynt, og de er særlig knytta til Norske Kvinners Sanitetsforenings salg av fastelavnsris for å finanisere foreningas arbeid.
Opprinnelig var det ikke pynt på risene, og de ble brukt som symbolsk strafferedskap. De eldste sporene av tradisjoner tilsier at man ga ris til jorda foran plogen, trær, dyr og kvinnene i familien, og da spesielt unge kvinner som ikke hadde fått barn ennå. Dette ble etter kristinga knytta opp mot fastelavn. I en kristen kontekst er det naturlig å se ikke bare til fruktbarhet, men også bot. Fastetida er botstid, og riset ble en påminnelse om dette.
Etter hvert forsvant skikkene knytta til landbruket, og på 1700-tallet var det barna som fikk seg en mild omgang med fastelavnsriset. Det var omtrent på denne tida at man begynte å pynte riset. Lorentz Dietrichson (1834–1917) nevner at det i hans barndom var lov å gi foreldrene ris om morgenen, og at de da brukte innkjøpte ris pynta med farga papir og papirblomster.[1] Så salg av fastelavnsris med pynt må i det minste gå tilbake til 1830-åra. Fjærene som ofte brukes i dag er en nyere skikk, først nevnt i 1930-åra. Sanitetsforeninga begynte å selge ris i 1946, og får årlig inn omkring 10–12 millioner kroner på dette.
Referanser
- ↑ Hodne 1988: 32.
Litteratur og kilder
- Fastelavn, Norske Kvinners Sanitetsforening.
- Fastelavn i Store norske leksikon.
- Hodne, Ørnulf: Påske. Utg. Grøndahl. Oslo. 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Troels-Lund, Troels: Dagligt Liv i Norden i det 16de Aarhundrede. Utg. Gyldendal. København. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.