Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars»
Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i Furuskogen på Steinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».
Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.» Les mer …
Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville. IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896. Les mer …
 Kristian Nymoen hadde vært i Amerika en tur. Da han kom heim igjen ble han formann i det sosialistiske ungdomslaget. var et sosialdemokratisk ungdomslag i tidligere Sandtorg herred i Troms. Stiftet 2. juni 1918. Av ukjente grunner meldte laget seg ut av Arbeiderpartiet i 1927.Redaktør Harald Langhelle i avisa Folkeviljen holdt foredrag på skolen i Fauskevåg søndag 2. juni 1918. Tema for møtet var velvalgt: «Venstres meritter siden partiet kom til magten». Dette temaet gjorde seg meget godt til å agitere med i Fauskevåg, der så mang en stor Venstre-mann var fra.Etter foredraget ble det stiftet et nytt socialdemokratisk ungdomslag, som fikk navnet «Midnatsol». Det tegnet seg 30 medlemmer på møtet. Les mer …
 Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984. (AAH) er ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet har tilhold i Folkets hus på Hamar.De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken. Les mer …
 Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen Foto: Ukjent fotograf Ødegaardismen er navnet på den økonomiske politikken som Arbeiderpartiet på Gjøvik førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter Niels Ødegaard, som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var Gjøvik støperi (1927), Gjøvik Bruk (1929) og Hunton (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye Gjøvik Skifabrikk.
Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten Arvid G. Hansen skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende. Les mer … | 
