Forside:Folkeminne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Folkeminne
Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.
Med begrepet folkeminne menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske Volkskunde. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som traderes fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet folklore tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.   Les mer ...
 
Smakebiter
Fant-Karl (også skrevet «Karl-Fant», «Ka'l-Fant») var en norsk romani/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av 1700-tallet. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca.1775-ca.1855. Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «Fel-Jakup» Jakob Olsen (Jakup Lom) (1821-1876) fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste, og dansglade ungdommen i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes valsen som den eldste blant norske runddanser (gammeldans). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i Gudbrandsdalen, Trøndelag, Møre og Romsdal, Valdres og Østerdalen har historier eller navn som knytter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en halling og flere springleiker som knyttes til han.   Les mer …

Byste av Liestøl ved Åknes kapell i Åseral.
Foto: Siri Johannessen
(2013)

Knut Liestøl (fødd i Åseral 13. november 1881, død i Bærum 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. Lars Liestøl var farbror hans.

Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artiumAars og Voss skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga Norske trollvisor og norrøne sogor.   Les mer …

Joronn Housken (fødd 2. november 1917 i Stavanger, død 4. desember 1993 same stad)[1] var filolog og lektor ved Stavanger katedralskole.Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene Helga Stene og Aasta Stene var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av Gestapo og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.Ho blei overført frå Stavanger til Grini, der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til konsentrasjonsleiren Ravensbrück nord for Berlin, der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.   Les mer …

Rigmor Frimannslund Holmsen og mannen Andreas er gravlagt på Tanum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (fødd 31. januar 1911 i Bergen, daud 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.   Les mer …

Kart over Vardø.
Under trolldomsprosessene i Finnmark ble personer av begge kjønn ført for retten for brudd på trolldomslovgivningen. De trolldomsmistenkte ble rettsforfulgt i kriminalsaker, side om side med personer anklaget for mord, tyveri og andre forbrytelser. Forfølgelse av antatte trollfolk fant sted over store deler av Europa i løpet av perioden som kalles nytid eller tidlig moderne tid, fra 1500-1800. Det var en sammenhengende periode med trolldomsforfølgelse fra 1560 til 1782, med 1600-tallet som det mest intense hundreåret.   Les mer …

Niels Trønnes. Samtidig portrett. Teiknaren er omtala som «løytnant Bloch».
Niels Halvorsen Trønnes (fødd i Stor-Elvdal 1. juli 1821, død på reise i Hedalen i Valdres 22. juni 1851) var filolog, folkeminnesamlar og arkivmann.

Han var fødd og oppvaksen på garden Nystu Trønnes i Stor-Elvdal. Foreldra var Halvor Botolfsen Trønnes (1794-1875) og Kari Halvorsdotter frå Atnaosen (1798-1888). Niels var ein av i alt 13 sysken, nummer tre i rekka. Ein av brørne var juristen Peder Trønnes.

Niels fekk artiumsførebuande skulegang ved Overlærer Møllers Institut i Christiania, og vart student med laud i 1840. Han tok til å studere juss, men gjekk sidan over til filologi (germanske oldspråk).   Les mer …
 
Kategorier for Folkeminne
 
Andre artikler
 
  1. Joronn Housken i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet