Forside:Hundreåringer

Om Hundreåringer Faksimile fra Aftenposten 10. oktober 2017; omtale av Aud Allergoth i anledning hennes 100-årsdag. Hundreåringer er en kommentert tabell om personer som har blitt 100 år eller mer. Nordmenn blir stadig eldre, og pr. 2020 er forventa levealder 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Tilsvarende har tallet på hundreåringer økt markant de siste tiåra. Mens det i 1900 bare var 30 hundreåringer her til lands, hadde tallet steget til 114 i 1971. Ved årsskiftet 2014/2015 var det 886 personer som var 100 år eller mer, og fortsatt var det klart flest kvinner som hadde oppnådd denne høye alderen, nemlig 729 mot bare 157 menn. I forhold til folketallet var det flest hundreåringer i fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Oslo. Pr. 2022 lever det 1309 personer som er 100 år eller eldre i Norge.   Les mer ...   Smakebiter Tomine i 1956. Foto: Frå Lindesnes bygdemuseum si samling Tomine Torjesen Seland vart fødd på Floge-Seland (og kjend som Seland Der Nede, bnr 2) i Vigmostad 21. august 1864 og døydde på Konsmo 6. februar 1972. Foreldra hennar var gardbrukar Torjus Johansen (1823–1892) og Johanne Jensdatter Seland (f 1830), og dei let henne døype i Vigmostad kyrkje 4. september 1864. I samme kyrkje stod ho for presten 6. oktober 1878. På Seland budde ho til ho var 104 år, då gjorde eit slag at ho måtte flytte til Konsmoheimen. Jens Grønlien frå avisa Fædrelandsvennen vitja Tomine (då 94 år) og systera Anna på 96 i 1957. Då kom det fram at det framleis var tre andre søsken til i live. I Brooklyn budde Oline som skulle fylle 101 år 4. oktober, Gabriel som skulle fylle 87 år 14. juli budde på Vigeland i Sør-Audnedal og Tobine Johanne på 84 budde på Fjordhøy i Mandal. I intervjuet fortalde Tomine at faren Torjus kom frå nabogarden til Seland, og mora frå Bjåstad i Vigmostad. Tida hadde ikkje falle lang, ho fortalde om omgangsskulen på Iveland og Bjåstad der Knut Akland og Ånen Fiddan var lærarar og at ho las for presten Holst. Konfirmasjonsdagen hugsa ho framleis godt, og at ho trivdes på Seland sa ho dette om: «Ja, vi er jo født her i huset og kan være oss selv. Greie naboer gjør også mye. Heiefolket har nemlig fra gammelt den uskrevne lov at de skal se etter hverandre og rekke en hjelpende hand.»   Les mer … Gyda Heggertveit (fødd 11. april 1912 i Fana, død 20. juni 2012 i Knarvik i Lindås) vaks stort sett opp på Flesland i Fana, med unntak av nokre år på ein gard på Frønsdal i Ølen kommune. Ho hadde åtte syskjen. I 1930 vigde ho med Arne Heggertveit, og busette seg på Heggertveit i Lindås. Saman fekk dei seks barn. I 1968 var Gyda enkje. Ho skreiv gjerne prologar i lagsamanheng, i lokalaviser og songar til festlige lag. I 2008 var synet så dårleg at ho flytta til Knarvik sjukeheim.   Les mer … Nora Kiperberg fotografert på Fjordsyn i Volda i april 2015. Foto: Svein Aam Nora Olivia Kiperberg (født 11. februar 1912 på Fremmerlid i Skodje, død 15. desember 2015 i Volda) var friviljug sjukepleiar under felttoget i Romsdalen i 1940 og seinare sjukepleiar ved Volda sjukehus. Foreldra hennar var Hilda og Aret Tomren, og dei flytte etter kvart til Sjøholt i Ørskog kommune der Nora voks opp.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg. Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer … Borghild Astrid Nilsen (fødd 12. desember 1914, død 6. april 2016) var reinhaldar, busett i Eidfjord i Hardanger. Ho vaks opp i Hyen i Nordfjord, i en syskenflokk på ni. Nilsen arbeidde i 25 år som reinhaldar ved tollavdelinga på jernbanen i Bergen. Når ho ikkje var på arbeid, sat ho ofte og broderte. Til saman vart det om lag 100 bergensbunader og dukar. Som 101-åring budde ho på Bygdaheimen i Erfjord. I høve fødselsdagen i 2015 vart ho omtala av Aftenposten, som mellom anna skreiv at «Jubilanten (sic!) er glad i å lese og følger godt med i tiden. En av hennes største gleder er sport.»   Les mer … Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen. Johannes Sund Rogneby (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til Mjørlund på Eina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard.   Les mer …		Se også Søk i kategorien Hundreåringer. Arbeidsoppgaver Kategorier for Hundreåringer Hundreåringer ingen underkategorier   Andre artikler Tomas Tandstad Bergit Hadland Gijsbert Cornelius Hogenes Anne Sorteberglien Halldis Kjerran Jorunn Selbyg Halfrid Klarisa Albertsen Signe Johanne Oraug Olav Torsteinsson Bakken Reidun Grøstad Nils Sve Per Juul Christoffersen Karen Marie Idland Steinar Finseth Erna Ivara Ellingsen John Pettersen Rachel Bell Johanna Syrstad Ellen Victoria Karlsson Hilda Kristiansen Hanna Eiksund Alf Huseby Kopperud Ragna Hauge Astrid Othilie Lien Borghild Marie Garstad Egil Gerhard Gløersen (1911–2016) Martha Kirkedalen Henriksen Jens Heggelund Smith Borghild Enerberg Mimmi Rui