Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grønnerud
Grønnerud gnr 65-11 i Vestre Toten.jpg
Grønnerud, kort før riving
Foto: Tor Olav Haugland (2011).
Først nevnt: 1899
Sokn: Ås
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 65
Bnr: 11
Adresse: Bøverbruvegen 353

Grønnerud, adresse Bøverbruvegen 353, er en boligeiendom og tidligere snekkerverksted på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta er på knapt 1 mål. Grunnen er fradelt fra Gjestrum, gnr. 65.

Tidlig historie

Bebyggelse før skylddeling

Grønnerud er en eiendom som var bebygd i minst 10 år, kanskje nærmere 20 år, før den ble skylddelt og formelt overdratt. Ingen av beboerne ser ut til å ha hatt spesiell tilknytning til hovedbølet Gjestrum, så gardbrukeren må ha godtatt at det kom opp et lite hus i utkanten av utmarka til garden.

Den første familien på Grønnerud

Første gang stedsnavnet Grønnerud finnes i kirkebøkene er i 1899, da familiefaren Lars Johannessen Grønnerud ble begravet, 43 år gammel.[1] I 1891 hadde Lars med kone og barn bodd på Øverbystuen øst for Raufoss.[2] Familien må dermed ha bosatt seg på Grønnerud en gang mellom 1891 og 1899.

Lars Grønnerud hadde en halvbror som i 1891 hadde giftet seg på Bøverbru, nemlig Karl Kluften. Han ble med årene en anerkjent byggmester. Lars og Karl hadde samme mor (Petrine Larsdatter), men ulik far.

Huset

Den gamle bøverbruingen Arne Lund har i et manuskript om Bøverbrus historie fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på Grønnerud.[3] Lesterudbakken under garden Listerud ligger 5-6 kilometer lenger øst i Bøverbru krets. Det er nærliggende å tenke at Lars Grønneruds bygningskyndige halvbror Karl Kluften var sentral i arbeidet med å få satt opp igjen huset.

En senere beboer fortalte at huset var gulvkaldt etter som det bare hadde enkelt gulv uten isolasjon, men at veggene var ganske bra. [4]

Ved folketellingen i 1920 ble det notert at det var kjøkken og ett beboelsesrom på Grønnerud.[5] I 1930 ble huset forlenget med et tilbygg, slik at den opprinnelige bygningen utgjorde sørenden.

Livberging for enken

Lars Grønneruds enke Berte Olsdatter skaffet seg inntekter ved å ta inn leieboere, så ved folketellingen i 1900 bodde det 9 mennesker i det lille huset.[6] Berte ble titulert som enke og huseierske, og hennes 3 sønner på 10, 16 og 20 år bodde også hjemme. Dette var under anleggsperioden på Skreiabanen, så 3 jernbanearbeidere fra Fron i Gudbrandsdalen var innlosjert. To eldre damer fra Eina var også der på legd, men de flyttet senere til Eina igjen og døde der i henholdsvis 1903 og 1914.[7]

Andre beboere tidlig på 1900-tallet

Berte Olsdatter forlot Grønnerud og Vestre Toten i august 1903, og flyttet til Ullensaker. Svogeren Karl Kluften ordnet det praktiske med å få registrert flyttingen hos lensmannen.[8]

De følgende årene finnes det spredte registreringer om folk på Grønnerud.
I juli 1901 måtte jernbanearbeideren Matias Iversen på Grønnerud begrave sin drøyt 1 år gamle datter. Han var fra Øyer i Gudbrandsdalen.
I november 1905 var det en Johan Antonsen Røberg med bosted Grønnerud som giftet seg, 23 år gammel. Røberg er navnet på to bruk under Sivesind.

Arne Lund har nevnt ytterligere noen som bodde på Grønnerud:

  • En mann kalt Basken. Arne Lund forklarte at dette var en original som han ikke visste noe mer om.
  • Ole Jacob Lae som på grunn av sin leting etter mineraler ble omtalt som gullgraver. Holdt mye til på Totenåsen, og det er ikke tidfestet når han i tilfelle var på Grønnerud.
  • Johan August Olson, en svensk anleggsarbeider. Han og familien skal ha tatt inn på Grønnerud da de kom til Vestre Toten i 1907. De bodde fremdeles der ved en barnedåp i 1909, men var på plass på Tjernø i 1910.

Eier fra 1909: Anton Bjerkeli

Eiendommen skylddeles

I 1909, den 9.desember, ble Grønnerud skylddelt.[9] Det beskrives at eiendommen grenser i vest til hovedvegen, i sør til Granerud, i øst til hovedbruket (Gjestrum) og i nord til Rud. «Paa forespørsel hadde sælgeren Emil Gjestrum og kjøberen Anton Bjerkeli intet at bemærke til forretningen» het det til slutt. Skjøte datert 30.juli 1910 ble tinglyst 15.august samme år.[10] Kjøpesummen ifølge skjøtet var kr 60. Det lave beløpet tilsier at det bare var betaling for tomta, og at bonden på Gjestrum var enig i at selve bygningen ikke var hans. Imidlertid finansierte Anton Bjerkeli en større handel på samme tid ved å ta opp to pantelån; kr 700 i bank og kr 200 privat.[11] Det kan ha vært betaling til den som ble betraktet som eier av selve bygningen på Grønnerud, og som kanskje hadde overtatt den etter enken Berte Olsdatter da hun forlot stedet i 1903.

Den nye eieren

Anton Bjerkeli, den nye eieren, var fra nabolaget, nemlig fra plassen Bjerkeli under Rud. Han hadde vært fabrikkarbeider på Hunton, og han og hans kone Petra bodde på Gjøvik da deres første barn, datteren Magnhild Arnlaug, ble født i 1908.[12]

Ved folketellingen i 1910 var det akkurat denne familien på tre som bodde på Grønnerud.[13] Ytterligere 3 barn ble født i tiåret som fulgte, slik at det var en familie på foreldre og 4 barn som bodde der ved folketellingen i 1920.[14]

Verksted for trearbeider

Anton Bjerkeli hadde arbeidet noe med husbygging som ung, men etter etableringen på Grønnerud satset han på å lage treprodukter på eget verksted.[15] Han laget enkle redskaper og maskiner selv, som for eksempel en båndsag til å sveive for hånd. Vanligvis solgte han produktene direkte til kunder, og leverte lite til forretninger.

«Hænn far hadde godt hændlag tæl å gjøra hå det var» fortalte sønnen Leif Grønnerud. Det kom mange slags produkter fra det lille verkstedet på Grønnerud:

  • Baljer, særlig saltbaljer. I en tid uten dypfrysere var salting ekstra viktig ved lagring av mat. Erfaring tilsa at saltbaljer burde lages av gran, for furu satte smak på maten. Baljer ble laget ved at man først skar til bunnen; rund eller oval. Så begynte man å feste en og en stav til bunnen. Det var viktig å høvle siden på stavene slik at de sto tett sammen. De to siste stavene ble tilpasset og satt på plass samtidig, og det var et krevende punkt i prosessen. Deretter satte man på gjorder (totning: jøLer); vanligvis 3 stykker på hver balje. Vaskebaljer og rakfiskdunker laget man også på Grønnerud, og på samme måte. Prisen var i mellomkrigstiden 15 kroner for saltbalje «til en 100 kilos gris».
  • Trau. Bjørk og osp var det beste trevirket. Her arbeidet man med rå materialer, og utgangspunktet var en rundkavle delt på langs. Tørkingen av det ferdig tilskårede og uthulede trauet måtte gjøres langsomt og med stor påpasselighet for å unngå at det sprakk. Trau ble laget i mange størrelser, og blant de største var kakunøler der store husholdninger satte brøddeig.
  • Ljåskaft. Ljåblad kjøpte brukerne selv i landhandlene, men lokalprodusert ljåskaft (orv) var å få kjøpt på Grønnerud. Lengden var relativt standardisert, men individuell tilpasning var mulig, både av totallengden og plassering av hver enkelt kagg (håndtak).
  • River. Det er treriver det var snakk om. Forskjellig trevirke hadde vist seg best egnet til hver av delene på riva. Skaftet var gjerne av gran, og særlig sterkt og velegnet var hon (fra ytterst på tømmerstokken). Skaftet ble saget til, og rundet av med høvel. Nederst på skaftet festet man hodet (totning: huggu) som tennene ble satt inn i. Hodet var av bjørk eller osp, mens beste materialet til pinnene var rogn, som var seig og tålte mye uten å knekke.
  • Dører og vinduer. Eksempel på en stor leveranse var dobbeltvinduer – til å settes inn vinterstid – til hele gamlehjemmet Gimle.
  • Møbler, særlig stoler. Anton Bjerkeli på Grønnerud kunne både lage nye og reparere gamle. Det fortelles at når livlige lørdagsfester på Håkonshallen hadde gått ut over inventaret, tok han på seg å sette det i stand igjen.
Familiens grav på Ås kirkegård: foreldrene Anton og Petra Bjerkeli, og to av deres barn, Leif og Olga Grønnerud.
Foto: Tor Olav Haugland (2020).

Neste generasjon på Grønnerud

Anton Bjerkeli på Grønnerud døde i februar 1958.[16] To av hans barn fortsatte å bo på Grønnerud. Begge var ugifte. Det var Leif Aleksander Grønnerud (1911-1984) og Olga Marie Grønnerud (1918-2000).[17] I yngre år var begge aktive i Bøverbru AUL (arbeiderungdomslag), der Olga var sekretær og Leif agitasjonsleder.[18]

Olga Grønnerud var fabrikkarbeider på Raufoss i sitt yrkesaktive liv.[19] Hun holdt kontakten med Jern og Metall og gamle arbeidskamerater også som pensjonist.[20] Hun var også aktiv i Frelsesarmeen.

Leif Grønnerud var en allsidig kar som hadde arbeidet med faren på snekkerverkstedet i alle år, og som kunne hjelpe folk med alt fra å klippe hår til å kappe ved.
I 1978 ble Leif Grønnerud utnevnt til hedersmedlem i Bøverbru idrettslag, etter en nærmest livslang innsats som materialforvalter og dugnadsdeltaker. «Maken til arbeidsmann for idretten har vel neppe Bøverbru fostret» het det ved utnevnelsen.[21]

Nytt årtusen, nye eiere

Olga Grønnerud døde i år 2000, og hun var den siste i familien som bodde på Grønnerud. En tid sto eiendommen i navnet til en nevø[22], og så ble den solgt ut av familien i 2002.[23] I 2011 var det nytt eierskifte.[24] Det gamle Grønnerud er revet, og tomta er for tiden (2023) ikke brukt til boligformål.

Referanser

  1. ↑ Lars Johannessen Grønnerud i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 fra Digitalarkivet. (Begravede 1899)
  2. ↑ Lars Johannessen i folketelling 1891 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
  4. ↑ Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976
  5. ↑ Hus- og husholdningsliste Grønnerud i folketelling 1920 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  6. ↑ Grønnerud i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 416
  8. ↑ Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918 i Utflyttede 1903 fra Digitalarkivet
  9. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.212
  10. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.451
  11. ↑ Toten tingrett Panteregister nr. 38, 1894, s.503 i fra Digitalarkivet
  12. ↑ Magnhild Arnlaug Bjerkeli i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1901-1911 fra Digitalarkivet. (Døpte 1908)
  13. ↑ Grønnerud i folketelling 1910 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  14. ↑ Grønnerud i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  15. ↑ Opplysningene i dette avsnittet er fra intervju 3.januar 1976 med sønnen Leif Grønnerud. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak
  16. ↑ Oppland Arbeiderblad 3.mars 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket side 9
  17. ↑ Årstall fra gravminner på Ås kirkegård
  18. ↑ Oppland Arbeiderblad 22.april 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 4
  19. ↑ Artikkelen "RA-ansatte hedret" i Totens Blad 13.august 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket side 6
  20. ↑ Artikkelen "Treff for RA-pensjonister" i Oppland Arbeiderblad 16.desember 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket side 28
  21. ↑ Samhold-Velgeren 30.oktober 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket side 9
  22. ↑ Oppland Arbeiderblad 8.juli 2000, side 36. Digital versjon på Nettbiblioteket
  23. ↑ Oppland Arbeiderblad 21.november 2002, side 32. Digital versjon på Nettbiblioteket
  24. ↑ Grunnboksinformasjon på seeiendom.no. Krever pålogging


Koordinater: 60.66839477° N 10.66081315° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grønnerud_(Vestre_Toten_gnr._65/11)&oldid=1904190»