Hollebøl (Hobøl gnr. 34)

Hollebøl
Fylke:	Østfold
Kommune:	Indre Østfold (Hobøl)
Gnr.:	34
Type:	Matrikkelgård

Hollebøl fra gårdsveien i sør. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2016

Hollebøl er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 34 i Hobøl, og ble gnr. 834 i Indre Østfold.

Gården er en svært gammel slektsgård.  Når det ble brøyta mark første gangen på Hollebøl er det vanskelig å fastslå, sies det i Bygdeboka for Hobøl (bind 1 s.110 og s.136). Gården er på det historiske kart over gårder klassifisert til tiden ca. mellom år 600 og år 1000. De tidligste historiske kilder viser at dette er en etablert gård i 1390, kun 40 år etter Svartedauen.

I 1460 ble det solgt en eiendomspart i Hollebøl 2 i «Hobøl sokn øfststæ fiordonghenom». Dette plasserer Hollebøl tidlig i Mellebyfjerdingens område av Hobøl.  (DN 15, brev nr.85).(Note)

Tidligere postadresse har vært Spydeberg og med tlf.nummer. 65.

Hollebøl i matrikkelen og gårdsnavn

Navnet Hollebøl som gårdsnavn er drøftet av flere med ulike forsøk på tolkninger og skrivemåter. I dokumenter om gården kan vi finne: 1390 Haldubøle/Holdubøle, 1439 Hollobøøll, 1460 Hollebøle, 1485 Hollebøl, 1624 Hollebøll, 1742 Høllebølle, 1755 Hollebølle, 1793  Haaleboel.

Kåre Hoel i boka Bustadnavn i Østfold sier at  navn på – bøl er typisk for Hobøl. Navneledddet kommer av bæli som betydde ”bolig”, ”oppholdssted” – ifølge Einar Lundeby. O. Nes og Magnus Olsen mener at navnet må forklares av holder og sammenstilles med det tilsvarende navn som ”Bondehus”, i betydningen av ”hauldernes, de frie odelsbønders gård”. O. Nes foreslår en tolkning med det middelhøytyske ordet halte eller halde som betyr  ”beiteområde”. I den betydningen skulle kanskje Hollebøl bety ”gården ved beiteområdene”. Interessant er det at E. Lundeby peker på en av flere mulig tolkninger av nabogården Igsi til å være ”Beite-lia”.  Både Lundeby og Rygh sier at for Hollebøl er det vanskelig å gi en klar betydning av hva navnet betyr. Hollebøl og andre gårdsnavn med endingen –bøl  hevder han kan være fra vikingtida og helt fram til 1300-tallet.

Gårdsnavnet har i liten grad vært brukt som familienavn, selv om man kan lese i Norsk Kunngjørelsestidende i 1899 i en annonse at det er en som kaller seg Hans H. Hollebøl og at ei tjenestejente nevnes i en avisnotis for Olava Hollebøl. En kortform for å fortelle om hvor en bodde.

1723  Hollebøl Nr 54

1814 Hollebøl gnr. 34

1838  Hollebøl nytt matrikkelnr nr 43 gammelt atrikkelnr 88 løæpenr 49

1863  Hollebøl matrikkelnr 43 løpenr 49

1886  Hollebøl gnr 34 gmmelt  nr 43 løpenr 49

1950  Hollebøl gnr 34

2020  Hollebøl gnr  834

Eiendommens beliggenhet og grenser

Eiendommen har en utstrekning ca. 2 km lengde nord – syd. Gårdstunet ligger på en høyderygg med fjellgrunn og fra tunet kan en se nabogårdene i Hobøl: gnr. 33/1 Igsi i nord og gnr 35/1 Eikeberg vestre og gnr 35/2 Eikeberg østre i vest. Hollebøl har grense mot Spydeberggårdene: gnr 13 Bøler i nord/øst, gnr. 12 Nordre Dingstad i Øst, gnr 10 Nordre Hylli i øst , gnr 9 Vestre Løvstad i sør/øst,  i sør danner jernbanelinja gårdsgrensen. Grenser til nabogårdene går for det meste i tydelige grensebekker.

«Fra Hollebøl Eyedele I Hobøl Sogn er kunst 1/5 Miil til Spydeberg Kirke» Jacob N.Wielse (1735-1801) sin bok «Spydeberg beskrivelse.»

Gårdstunet for Hollebøl på ligger på 130 moh. og ligger på en åsrygg mellom 2 bekkeraviner som er gammelt beitelandskap. Beliggenheten er ca 1 km nord for jernbanens østre linje og 1,5 km fra Knapstadveien. Gårdens dyrka mark utgjør sammen med jordene på Igsi et større sletteområde mellom Hylliåsen og Ekeberg/IgsiÅsen.

Jægerkorpskart 1804. Statens kartverk-historiske kart.-utsnitt. Gården har nå navnet Hebÿe og husmannsplassen Tangen har fått navnet Toenshytta (Sørli) ved en feil.

Kulturminner

Fire steinøkser

I Hobøl er det registrert tolv eksemplarer av stein- og flintøkser.

«En av øksene er fra eldre steinalder  (9500-4000 f. Kr.) og tre fra tidlig del av yngre steinalder (4000 -1700 f. Kr.)» forteller professor Einar Østmo ved Universitetets i Oslo i en e-post i 2019 til Hobøl Historielag. Han forteller videre at «forfatteren av Hobølbøka I, Hobøls historie frem til ca 1500. Kap.1 ved Hans Hosar har tatt feil av dateringen. Den ene øksa er en såkalt tynnakket øks av en bergart (ikke flint). Denne kan dateres til en tidlig del av yngre steinalder, kanskje ca. 3500 f. Kr. Den tilhører Traktbegerkulturen. Ei av øksene er en såkalt tykkbladet, tykknakket øks av bergart. Tre andre økser er retteggede økser av bergart. Alle disse tre øksene kan dateres til yngre steinalder, kanskje til ca. 2500 f. Kr. De tilhører Stridsøkskulturen”.

Her ved ytterkanten av Hylliåsen har det vært menneskelig aktivitet på Hollebøl fra 3500 f. Kr.

Øksene funnet på gården Hollebøl er registrert ved Universitetsmuseenes arkeologisamlinger.

• C17518 -  øks i leirskifer, slepen, uten skafthull. Tynnakket bergøks.
• C13480 -  øks tykknakket, tverregget, uten skafthull, 9,3 cm lang, firkantet tverrsnitt avskrånet på den ene eggsiden, helt slepen.
  

  Steinøks på Hollebøl, 24 cm lang og uten skafthull. Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2016
• C13481 -  øks uten skafthull, 12,4 cm lang, ovalt tverrsnitt, slepen ved eggen. Rettegget bergøks.
• Uregistrert - øks av bergart, rettegget 24 cm lang. Oppbevares på gården.

Fangstgroper på gårdene: Dingstad, Igsi, Myrer og Asper

Fangtsfeller for elg har vært svært viktig for de første menneskene som har brukt og bosatt seg i dette området. Like øst for gårdstunet like over grensen til nabogården gnr. 412/1 Nordre Dingstad ligger ei stor fangstgrop fra jernalder-middelalder (ID 78023-1) Gropa er klarest markert i Ø-V. D 3m, dybde 1,2m. Voll br 1,5-2m, h 0,5m. Det går elg i området.

Nord for gårdstunet, ca. 100 meter, er det et gammelt elgetrekk der det har vært skutt flere elger. Elgtrekket går ved siden og nordover for gården og på østsiden av nabogården Igsi. Her går det en bekkedal som nordover er grensebekken mellom gårdene Bøhler i øst og Asper i vest. På nordvestsiden av denne dalen, opp mot Bøhlerdalen har Martin Igsi (1855 – 1940) angitt ei større utkasta grop som er ca 4x4,5 m i utstrekning. Denne mente han var ei ”elgfelle” eller ”elgstup”. Særskilt har han fortalt at ei 80 år gammel kone hadde fortalt at hennes far og andre i nabolaget  visste om denne fangstfella langt tilbake. ”Mange trodde at dette var ei ulvefelle da den ligger nærme Ulvåsen.”

På Igsi fortelles det at de antageligvis har sletta ei grop ved arbeide med holesletting på 1970 –tallet som de i ettertid ble klar over kunne være ei fangsgrop. Sør for gården, på nabogården Myrer er det registrert flere fangstgroper. På nabogården Asper er det også ei fangstgrop.

Mulig gravrøys

På Hollebøl mellom gårdstunet og jernbanelinja er det registrert ei mulig gravrøys som ligger på det høyeste punktet, ei åskule ca. 50 meter vest for gårdsveien. Her er det registrert ansamling av jord og stein som kan være en gammel gravhaug.

Hulvei «Allmannsveien»

Den gamle veien som ble brukt som byvei frem til 1860 går over . Hollebølskauen. Byveien går i øst-vestlig retning med spor som minner om hulveier på flere steder av strekningen. Dette er en gammel byvei fra Onstad Sund over Løvstad til Ekeberg og Haugen/Sulebru/Kråkstad/ Oslo. Ved brufestet over til Eikeberg blei det i ca. 1965 funnet en myrmalmklump. Kanskje har den ramla av en hestetransport en gang i middelalderen (800-1300). Ved Kryssingen av grensebekkene er det tydelige brufestesteder med stein og jord. Veien er tydelig markert siste halvdel av strekningen vest mot grensebekken til Ekeberg. Skogsveien minner om en hulvei, og står på de eldste veikartene for eiendommen.Veien krysser gårdsveien og grensebekkene mot Løvestad og Eikeberg.

I 2022 er hulveien blitt inngjerdet som en del av et beite for storfe på gården.

På naboeiendommene rundt Hollebøl er det mange registreringer av fredede kulturminner. Litt nordøst for gårdstunet på naboeiendommen ligger hellekistegrava på Hylli og ei gravrøys. Nordvest for Igsi ligger et gravfelt med 6-7 gravrøyser og ei bronsealderrøys. På nabogården i vest, på Ekebergåsen/Igsiåsen ligger gravfelt med 2 bronsealderrøyser, et gravfelt med 6 gravhauger og ei rydningsrøys. I sør på nabogården Myrer ligger et gravfelt og en registrert hulvei.

Utvei, byvei og historiske begivenheter

Kartutsnitt, 1800 historisk kart. Statens kartverk

I 1485 28. mai ble det skrevet et brev om en grensetvist mellomgårdene Eikeberg og Igsi. Her omtales «en vei som løper østover fra Eikeberg til Hollebøl» og en vei som «allmannsveien som løper over fra Eikeberg østover til Løvestad.»  (DN 3, Brev nr. 952.) Karterkets historiske kart av 1800, 1804 og 1817 viser at utveien fra Hollebøl gikk over til Ekeberg og ut på "Allmannaveien" eller byveien. Denne veien omtales i gårdens første dokumenter i 1485. Allmannaveien gikk vestover til Haugen, Sulebru og inn til hovedstaden. Fra Ekeberg og østover krysset veien Hollebølskauen nord for husmannsplassen Hollebøltangen. Herfra gikk den over til Løvestad og mot OnsdaSund. Østover fra Hollebøl gikk også en vei rundt Hylliåsen til Hyllibråten. Herfra kunne en nordover følge en vei til Kvardal og Igsi. Østover kom en til Skulberg og videre til Allmannaveien. Fra Hollebøl og sørover etablerte det seg og en tverrvei til husmannsplassen Hollebøltangen og videre vest til Myhrer.

Jægerkorpskart 1804 Viser Hollebøltangen sør for Allmannaveien. Kartverkets historiske kart.

De nevnte kartutgavene er alle tydlige på at Allmannaveien er hovedferdselsåren. 1800 kartet viser husmannsplassen Tangen tegnet inn nord for denne Allmannaveien i Hollebølskauen. Plassen var nyryddet i 1723. I 1804 er husmannsplassen tegnet inn sør for allmannaveien slik den ligger i dag. Her har karttegneren skrevet inn feil navn på husmannsplassen og omtaler Tangen som Toonshytta. Denne plassen het siden Sørli og var plassen under Toen lenger vest. I 1860 kom Christianiachaussen, som gikk nesten parallelt med Allmannaveien og over den sørlige delen av Hollebøl ved Hollebøltangen. Utfartsveien fra Hollebøl ble da lagt fra gårdstunet og ned til den nye byveien. Om karttegneren i 1800 har tegnet plassen rett så er Tangen flyttet 80 år etter etableringen. Spor etter en flytting og nordlig plassering er ikke kjent.

1882 kom jernbanen

Jernbanen ble lagt over søndre del av Hollebøl, rett nord for Hollebøltangen. Expropriasjon av grunn til jernbanelinja ble foretatt i 1878. Jernbanenelinja var ferdiglagt i 1882 hvor de første togene mellom Tomter og Spydeberg stasjon begynte å rulle.Knapstad stoppested kom i 1910 og 1932 ble det holdeplasser nesten ved hver gård langs jernbanelinja. En enkel perrong var anlagt like vest for Hollebølveien og på sørsiden av jernbanelinna. Små diseltog stoppet der i en prøveperiode 1945-1950 hvor Knapstad og Sarpsborg var endestasjoner.

Disse små holdeplassene ble holdt i aktivitet frem til 1947.

1912 Elektrisk lys

I februar fikk gårdene Hollebøl og Eikeberg strøm fra «Spydeberg elektricitetsverk».

Fredet eik på østsiden av Hollebøltunet, Foto: Gunnar A. Hjorthaug 2016

1933 To fredede eiketrær

Hollebøl har to eiker som ble fredet i 1933. Gårdens folk forteller at disse store eikene ved fredningen var ca. 800 år gamle. Den største Eika står i kulturlandskapet rett øst for Hollebøl gård. Den andre står like ved gårdsveien foran et gammelt sommerfjøs ved oppkjøringa til gårdstunet. Begge er fredet ved tinglysning 22/8-1933 (Fylkesmannen i Østfold 1976). Det største treet hadde en omkrets på 3,78 m ved fredningen 1933. Ved siste måling hadde det en brysthøydediameteren på 4,27 m. Begge har fått fredningsmerker oppsatt. (Dok 7 Bok 41-548). Det var eieren, Erling Igsi, som tok initiativ til fredningen. (Norske gårdsbruk 1966 Nasjonalbiblioteket)

Brønn

Mellom stabburet og låven var det en brønn som var vann for dyra. Fylt igjen ca 1970

Gården har hatt brønnvann fra tre brønner øst for gårdstunet opp mot Hylliåsen. Den siste brønnen ble gravd ut i 1960 hvor det også ble satt opp et pumpehus.

I 1979 ble det borret etter vann for  i forbindelse med bygging av et nytt hus sør for gårdstunet. Dette ga tilstrekkelig vann både til nyhuset og gården.

1936-1937 Militær utprøving

Sommeren 1936/1937 var Hollebøl gjenstand for det norske forsvar sin utprøvning av lasteramper fra militærtog. Dette var ramper som en benyttet fra toget til inn og utlasting av hester og kjøretøyer fra bakken uten å være avhengig av ramper på stasjonene. Det var mange militære og jernbaneansatte som så på dette forsøket som vellykket.

Skyld

1647. Skattematrikkelen i Østfold fylke s.70: «Hollebøl (”Helleboed”) Hobøl p.46 Hollebøll som Anders bruger, schylder till Hans Grønstad i Krogstad sogn ½ pd. Mel, til bunden selff 1/2 pd.mel. 4 dr. Byger bege»

1647. Skattematrikkelen s.66: ”Broter som Martte bruger, schylder til Anders Hollebøl 1 1/2 lpd” (s.35) 36 Gulbrand Mortued 15 lispund 7 dr. I Eidsberg sokn. ”Anders Holtebøll 1 fr.” (s.76) ”Saugschattenn…Anders Hollebøell.”

1649  s. 66 «Saugschattenn bedrager sigh pennge 72 dr. Summa summarum offuer forschreffne manndtals oppebørsell ehr Pennge 1188 dr. Anno 1649 dennd - juny ehr den fire dalers contribution eller leylendings schatt effter Ko. Ma. naadigste wdgiffne schatte breffs tilhold, aff os dertill forordnede lexmend, med den soeren schriffuer, effter en huers yderste effne och formue laugt och taxerit som forsch (reffue)tt staar, baade gaardeschatten i sig sielff, saauelsom og saugschatten, dett widne wi effterschr. Siffuord Andersøn sorenschriffuer, sampt Hans Førisdall, Aners Melby, Rasmus Smidtzhoug,  Joen Soelbreche, Hans Elgutte og Biøren Førisdall, aff Rachestadsougen, Jtem Christen Huidsteen, Suend Schiolden, Hans Elffuerud, Anders Hollebøell, Hellie Luur og Lauridtz Holloe,  aff Hobelsougen, samptlig laougrettes mend wdj Rachestad og Mossedals lehne, med våres zignetter her neden wnder trøcht. Actum ut supra. Siffuert mpp (11 segl) Anderssen (s129). Ingmund Sundbye ½ pund til Anders Hollebøell i Hobbel soegenn”

1693 -1700 Hans Hollebøl eier 13 3/4 lpd og Joen Hollebøls arvinger 6 1/4 lpd; 1717- 29 opsidderen eier 1 spd tg - i 1723 Borgild Gudmundsdatter. Før 1723 Hobøl pr.bol eide skyld 1/2 tylft bord.

1693 Matr. Hollebøl; opsidder Hans eier 13 3/4 lpd. tg., Hobøl pr.bol eier skyld 1/2 tylft sagbord og Jøran Hollebøls arvinger eier 6 1/2 lpd. tg.

1723 Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0095: Moss, Onsøy, Tune og Veme eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 88b-89a .

1762 Ekstraskatt: Nr 88 Hollebølle Selveier  Bruker: Enken Maren Tostensdatter Barn over 12 år: Tosten Andersen, Haagen Andersen, Anders Andersen, Marie Andersdatter

Tilsammen 5 personer.

1814. Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0095: Moss, Onsøy, Tune og Veme eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 88b-89a

1850. 13 mark og 18 øre Erling Igsi

1886. Matrikkelen RA, Matrikkelrevisjonen av 1863, F/Fe/L0022: Hobøl, 1823

Tidlige historiske kilder

I Biskop Eysteins jordebok

Manus fra år 1390 - 1400. «Under Norges konge Erik av Pommern (Den røde Bog): Fortegnelse over geistelig gods omhandler Hollebøl på 3 registreringer.»

Holdubøle (Hollebøl i Haabøl S. S 123, 125, 126.)

Av s.123 går det frem at St. Margaretha kirken har fått en liten del av Hollebøl tilsvarende 15 p.

St. Margretha kirken er bygget i 1200-1250 i Maridalen. St. Margaretha var en helgen som gifte kvinner gjerne henvendte seg til i alle slags vanskeligheter.

Diplomatarium Norvegicum av 1439

(DN 6. Brev 474) Under Norges konge Erik av Pommern. Originalt på pergament i gårdens eie. Omhandler salg av en jordeiendom mellom to søsken hvor Hollebøl er nevnt: “Thorbrand Jonssöns Hustru Ingeborg Neridsdatter erkjendte at have solgt til sin Broder Erik Neridssön ti Aurebol Jord i Holleböl i Haaböl Sogn og at have oppebaaret Betaling derfor.” (Middelalderbrev s.121, A. Hjorthaug og E. Lundeby Hobøl historielag 2005.)

Diplomatarium Norvegicum 1460

(DN 15. Brev 85) Under Norges konge Kristian I - Original tilhørende Anton Berg, Tomter. Omhandler salg av en part i jorda på Hollebøl fra Herleif Nedridsson til Aslak Bårdsson. For dette mottok Herleif 7 pund usotet kopper, et punds kopperkanne og en 20 marks tinnkanne, en topunds gryte, en underseng så god som 6 mark og et klede verdt 2 mark. Et eksempel på at handelen kunne foregå som byttehandel da det ikke var så mye penger i omløp på den tiden. (Middelalderbrev s.140, A.Hjorthaug og E.Lundeby Hobøl historielag 2005.)

Eiere på 1600 tallet

1612-13  Peder Hoffuestad A s eier 7 lpd i Eisij. Suend Issie 1613-25 eier følgende: Issie 13 lpd tg

1613-30, Hollebøl 15 lpd tg 1613-26; Støkken i A s 1 spd 6 lpd salt 1613-25; Sundby i Sp.berg 1/2 spd tg 1618-23 og 15 lpd tg

1614-25.Oluff Egeberg og Hans Hollebøl.

1628-30 Rolff Suendsen Ejse eier 1/2 spd tg fra , i 1646 eier han 11 1/2 lpd; i 1649-60 eier han 19 lpd tg; i 1664/65 eier han 5 lpd tg; hans enke Maren Ejse fortsetter med eierparten 5 lpd til 1685, da hun innløser eierparten 17 lpd tg fra Christopher Østensøe; i 1686 eier Maren 1 spd 2 lpd tg;

1693-1700 opsidder eier 1 spd 4 lpd tg; i 1717 har opsidder 18 lpd, mens 6 lpd er proritærgods; i 1723 eier opsidder og medeiere 1 spd 4 lpd

1649-57 Hogen Schøllerudt Jeløen i Rygge eier 2 lpd tg;

1660 Helle Finstad eier 3 1/2 lpd tg;

1662-69 Lauritz Kios i Sp.berg eier 17 lpd tg;

1664-86 Lauritz Næs pa Jeløen eier 2 lpd tg.

1628 12/8 I.ark. Jordbytte for Suend Olluffsen Eisis barn: a) Olluff Suendsen boende pa Ekeberg fikk 1/2 spd i Sundby, b) Thorer Suendsenn boende pa Kausebøl fikk 1/2 spd mel pa Stycken i A s, c) Niells Suendsen boende pa Støkken fikk 1/2 spd mel i Støkken, d) Suend Suendsen fikk 1/2 spd mel i Hollebøl, e) Hans Suendsenn fikk 1/2 spd mel i Hollebøl, Rollff Suendsenn fikk 1/2 spd mel Igsi han bebor, g) Ragnhild Suendsdatter fikk 6 lpd mel i Stycken, h) Marthe Suendsdatter fikk 5 lpd mel i Igsi, i) Anne Suendsdatter fikk 5 lpd mel i Sundby. Svogere var Niels Schoug i Vestby, Erik Erikstad i Vestby og Christoffer Bøller i Ski sogn.

Mor Smalop (1830-1909) besøk på Hollebøl fortelles det ei historie av Martin Igsi på Hollebøl (1856-1940):

«Ei gang blei ei ku ormestukken på Hollebøl. Dyrlege ble budsendt, men han kunne intet gjøre. Martin som da var en liten gutt fikk beskjed om å løpe til Smalop, det var ikke lange biten for de var omtrent naboer. Han kom ikke langt, før han møtte ”Mor Smalop” ”Hvordan går det med kua?” spurte hun før han fikk sagt noe. Hun fulgte med han til Hollebøl. Der lå kua rett ut på fjøsgolvet. ”Mor Smalop” leste og mumlet noe over kua, og kua reiste seg opp og begynte å ete.» (Mor Smalop av Annie Trommelberg – Hobøl Historielag s. 199)

I boka Hobøl herred 1914 av sogneprest Schøning og Martin Igsi fortelles det at det har vært målt nedbør på Hollebøl ”værstasjon” over en 5 års periode:

År	1909	1910	1911	1912	1913
Nedbør	986 mm	1000mm	707mm	785 mm	616 mm

Bygninger

Hest med føll, Hollebøl ved gamlelåven ca.1930. Utlånt av Tordis Igsi. Ukjent fotograf.

SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Navnet er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner, som var navnet på den institusjonen som påbegynte arbeidet med registeret. Registreringen ble avsluttet tidlig på 1990-tallet, og det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for  bygningene i SEFRAK-registeret.

• Hovedbygningen og våningshuset på Hollebøl er fra tredje kvartal på 1800 tallet. (1877)

• Sefrakid 0138-0201-001. Bygningen som er synlig fra det dyrka åkerlandskapet er den to etasjes hovedbygningen. Den ble byggd av lafta tømmer med gråsteinsmur fra Hylliåsen. Det var 2 svensker som arbeidet i tre vintre med å sprenge ut og anskaffe tilstrekkelig med grunnmurstein for bygget. Det gamle hovedhuset sto like nord for eksisterende hus og ble beholdt fram til huset ble oppført i 1877.
• Bryggerhus fra tredje kvartal 1800 tallet. (Sefrakid. 0138-0201-005) /Drengestue? Stabbur fra tredje kvartal på 1800 tallet. (Sefrakid 0138-0201-002 ) (1886). Stabburet er trolig  fra 1880 og har tidligere også har vært bolig for tjenestefolk. Drengestuebygningen?

• Gamlelåven -stallåven fra tidlig 1800 tallet (Sefrakid-0138-0201-0041848). Står på østsiden av tunet. Gårdens folk beregner låven til å være fra ca. 1650. Her var det hester fram til 1955.
• Fjøset på gården og låven ble bygd i 1934. Da ble et par mindre uthus bygd inn i den nåværende låvebygningskroppen.

• Sommerfjøs fra andre kvartal 1800 tallet.(Sefrakid. 0138-0201-006)
• Nyfjøset fra 2015
• To småboder på tunet. Vedskur
• Stall/grisehus ved inngangen til tunet (1921)
• Enebolig på utskilt eiendom gnr. 834/7 (1979)
• Smia. Nord på tunet sto gårdssmia.
• Grisehuset. Ved den sørøstlige delen av tunet sto grisehuset fra 1921. Dette er revet.
• Sommerfjøset. Litt lenger sør for tunet ved gårdsveien opp til Hollebøl står et lafta sommerfjøs fra ca. 1800.
  

  Kuer på Hollebøl 2022. Foto: Hanne Torshov Igsi  
• Nyfjøset nordøst for gårdstunet. Det ble i 2015 ble det reist et nytt fjøs for ammekuer med store beiteområder ble restaurert og inngjerdet.

Fradelte eiendommer - husmannsplasser

Hollebøltangen eller Tangen er den eneste kjente husmannsplassen under gården, utskilt i 2007.

1918. Husmannskontrakt fra gårdeier M. Igsi til husmann Karl Martinsen ble tingslyst for kr. 225 årlig med nærmere betingelser (pb 24-207)

Bnr. 2: Oppretta i 1958

Bnr. 3: Oppretta i 1958. Sammenslått med bnr. 2 nå i 2023.

Bnr. 4: Oppretta i 1964 Holleby, et område vis a vis Fylkesgarasjen like nord for fylkesveien.

Bnr. 5: Oppretta i 1973, Et lite område, en kile , som en grensejustering som tilegg til Br. 2 og br, nr 3, sammenslått med bnr. 10 i 2013.

Bnr. 6: Oppretta i 1974, et lite område vest for gårdsveiens begynnelse mot vest. Sikre en innkjøring til Borg Trelast.

Bnr 7: Eneboligbolig, 834/7 utskilt / bygd 1979.

Bnr. 8: Oppretta i 1983, sammenslått med bnr. 2. Her mangler det oppføring gammel grunnbok, Bnr. 9: Oppretta i 2007. Tunet på Hollebøltangen utskilt gnr 34/9 størrelse 1,222 dekar.

Gårdsdrift

Gårdsdriftas dyr

	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Griser	Annet
1657	3	11		10	3	9 geiter (Kvegskatten)
1723	2	7	6
1755	3	6	7	6	2	2 geiter (skiftesamling)
1863 -	3	12	3
1865	4	19		3	1
1942-1948	5	16	16		15
1950-1960	1 + 1traktor					melk, kjøtt produksjon frem til c
1960-1968	1 + 1traktor		x		x
1980	2 traktorer
2010	x	x	x			ammekuer

Gårdsdriftas utsæd

	Hvete tønne	Rug	Bygg	Havre	Poteter	Annet
1723	1/2	1 set rug og erter		9 1/2		1 bland.korn 1 set lin og hamp
1863	3/4	1	1 1/2
1865	1/2	1	7	12	8	1/2 erter
1875	3/4	3/4	1/2	8	10	50 skaalpund græsfrø
1900					ja	korn, kj.hage, frukthage
1950- 2010						korn/høy

1819 Matrikkelen forteller litt om de naturlige betingelsene og grunnforholdene på gårdene i Hobøl. Om Hollebøl står det at jorda er god.

Areal

Beiteland………20 dekar

Dyrka mark…..250 dekar

Prod. skog…  ..200 dekar

Annen utmark: ..20 dekar

Norske gårdsbruk 1942 Nasjonalbiblioteket

Antall personer på Hollebøl under folketellinger

1801 -  6 personer. Eier med kone, tre ugifte barn og bror av eieren.

1865 - 7 personer.

1875  - 2 personer

1900  - 10 personer 

1910 - 8 personer

1920 - 6 personer  

Folkene og gårdshistorien

1613-1625 Svend Olufsen Igsi; ca. (1560 - 1628)

Svend står som eier og oppsitter på Hollebøl 1613 – 1625. Han var i 1615 eier av 15 lpd i gården. Han var også eier av Igsi. Rolf var deleier av Sundby i Spydeberg og Støkken i Ås. Det ble skiftet med barna 28. august 1628. I skiftet fikk sønnene Svend og Hans, Hollebøl. «De fikk 1/2 skippund mel i årlig landskyld i Hollebøl i Hobøl med halv bøxel. Rolf fikk Igsie 1/2 skippund med full bøxel.» Svend døde tre år etter.

Svend sine ni barn:

Rolf Svendsen (1610 - 1664) g.m. Maren. Neste bruker, Igsi

Hans Svendsen neste bruker etter Rolf.

Oluf Svendsen  (   - 1634) g.m. Ingeborg Andersdatter Mortvedt, Egeberg i Hobøl, Neste bruker etter Hans fra Store Løgen.

Thorer Svendsen (   - 1641) g.m. Anne Helgesdatter, Kausebøl (m.fl.)

Niels Svendsen til Støtcken, Ås

Svend Svendsen Hollebøl (       - 1631)

Ragnild Svendsdtr. g.m. Niels Schaug, Vestby

Marthe Svendsdtr. g.m. Erik Erikstad, Vestby

Anne Svendsdtr. g.m. Christopher Bøller, Ski

1626 - 1629 Rolf Svendsen Igsi-Hollebøl (1610 - 1664) Gift med Maren.

1626 - 1629 Rolf Svendsen Igsi-Hollebøl (1610 - 1664) Gift med Maren. Rolf Svendsen var bruker og eier av 15 lpd. i Hollebøl 1626 – 1629. Flyttet deretter til Igsi.

Rolf og Marens barn:

1) Svend Rolfsen  (1633 - ) til Egeberg

2) Hans Rolfsen (ca.1640 - 1698) g.m. Marthe Olsdatter. (1640-1906) Til Igsi 9 barn

3) Christen Rolfsen (1649 -  ) til Gjedeberg

4) Thorer Rolfsen (1651 -   )

5) (datter) g.m. Anders Nielsen Elverud

6) Ole (Oluf) Rolfsen Hollebøl så til Egeberg.

Hans Svendsen overtar Hollebøl for noen år. Mulig Hans er identisk med Hans Svendsen Løken i Kr.kstad som eide 1/2 spd. i Hollebøl 1649-86. Deretter var hans bror

Ole (Oluf) Svendsen noen få år på Hollebøi før han kom til Egeberg.

Oluf Svendsen, ca. (   - 1635) Ole (Oluf) p. «Hollebøi» noen få år før han kom til Egeberg. Han ble gift med Ingeborg Andersdatter Mortvedt, Igsi (datter av Anders Amundsen og Birthe Thorersdatr (Berte Tordsdtr).

Oluf og Ingeborg sine barn:

1) Anders (1609 – 1685) neste bruker

2) Mari gift til Outen

3) Marthe g.m. Ellef Helgesen Sigtun, Kråkstad

4) Rønnaug g.m. Aslak Andersen Hylden (Hylli), Spydeberg

Oluf var kun bruker et par år før han flyttet til Egeberg. Hans sønn Anders overtok Hollebøl.

1649 Anders Olufsen Hollebøl, (1607 – 1685) Gift første gang med Rønnaug Ellefsdatter Hovind, (   -  1645). Gift andre gang med Ellen Joensdatter, Eisie, datter av Jon Lyshaug og N. Rolfsdatter.

Anders var bruker og eier av halve Hollebøl i 1649. Den andre halve eide Hans Grønstad i Kråkstad. Anders var også lagrettsmann i Hobøl 1649-50.

Anders og Rønnaug sine barn:

1) Ole (Oluf) Andersen Sundby (1638 - 1701) ugift

3) Guri Andersdtr. (    - 1687) g.m. (Laurits )Lars Jørgensen Wien, Spydeberg.

4) Joen  Andersen  Sundby (1643 - 1704) ugift. Han eide Sundby, men bodde på Hollebøl.

Anders og Ellen sine barn:

1. Hans Andersen (1652 - ) g.m. Borgild Gunnuldsdatter Wegger. Neste bruker
2. Ingeborg ble g.m. Gunder Gulbrandsen Sløyen. Hun døde før det ble skiftet med faren i 1885

I 1645 var det skifte på Hollebøl mellom Anders og hans barn Oluf, Jon, Ingeborg og Guri etter deres avdøde mor Rønnaug Ellefsdatter, som døde våren samme år. Anders og barnas morbror Paul Hovin ble verge for de umyndige barna.

Ellen skulle ha 5 lispundi Hollebøl med bøxsel (Bygsel, eieren av jord har rett til å leie ut (gården).

Hans Andersen skulle ha 2 1/2 lispiund med bøxel

Guri Andersdtr skulle ha 2 1/2 lispiund med bøxel

Ole Andersen eide en part på Sundby, men bodde hele sitt liv på Hollebøl. «Han var «rørt på den ene side» het det - hjerneblødning. For sitt opphold på Hollebøl overdro han sine eiendeler til halvbroren Hans i 1693. Han døde ugift i 1701.

Joen Andersen bodde også på Hollebøl hele sitt liv. Han var ugift. I 1693 overdro han sine eiendeler til halvbroren Hans. Joen døde i 1704. 1693 Hans Andersen, Hollebøl (1652 -   ). Gift med Borgild Gunnuldsdatter, Vegger (    -1730 ) datter av Gunnuld Tollefsen Wegger). Hans var eier av hele Hollebøl. Han arvet Sundby etter brødrende sine. Sundby solgte han til brukeren av gården etter at den hadde vært i Igsislekten i 130 år uten at noen av Igsislekten hadde bodd der.

1693 Hans Andersen, Hollebøl (1652 -   ). Gift med Borgild Gunnuldsdatter, Vegger (    -1730 ) datter av Gunnuld Tollefsen Wegger). Hans var eier av hele Hollebøl. Han arvet Sundby etter brødrende sine. Sundby solgte han til brukeren av gården etter at den hadde vært i Igsislekten i 130 år uten at noen av Igsislekten hadde bodd der.

Hans og Borgild sine barn:

1) Anders Hansen Hollebøl ca (1689-96 - 1754-55) g.m. Maren Tostensdatter Thon (1710-1787). Neste bruker

2) Ellen Hansdtr (1697 - 1779) g. m. Frantz Rasmussen Huseby, Spydeberg

3) Anne Hansdtr. (1704 - 1738) g. i 1730 m. Kjøstel Larsen Skraaperud, Spydeberg

Hans var først leilending på Hollebøl, som hans halvbrødre Ole og Jon eide. Ole overdro i 1693 sin odelsjord til Hans grunnet sykdom. Hans betalt skoskatt i 1711. Han må være død før 1723 da hustruen Borgild nevnes alene som eier og oppsitter.

Den store nordiske krigen gjorde at gårdeierne måtte betale harde skatter. Borghild som enke måtte ta opp store lån for å klare sine skatteforpliktelser. 1721 måtte hun låne 50 riksdaler av sin bror Aslach Gudmundsen Vegger. (ei ku var verd 3 riksdaler den gang). Hun pantsatte til sin bror 1/2 skippund i Hollebøl og skulle betale 5 % rente til beløpet var tilbakebetalt. Anders Hansen, Hollebøl  (1689 - 1755) Gift med Maren Tostensdatter Toen (1710 - 1787) (datter av Tosten Sjøfarsen og Anne Olsdatter Thon og søster til Ragnhild Igsie)

Anders Hansen, Hollebøl  (1689 - 1755) Gift med Maren Tostensdatter Toen (1710 - 1787) (datter av Tosten Sjøfarsen og Anne Olsdatter Thon og søster til Ragnhild Igsie).

Skifteretten etter Anders Hansen Hollebøl 18. mars 1755. Utlånt av Tordis Igsi. Foto: Gunnar A. Hjorthaug

Anders gårdeier døde 7. februar 1755. Den 10. februar startet skifteprosessen opp på Hollebøl for å avklare eiendom og eiendeler mellom enke Maren og deres barn. 18 mars ble skifteretten sluttet (satt) på gården Gipsund i Rygge. Skifterettens arbeid holdt på til 7. juli.1755. Rapporten var da skrevet med alle gjenstander, eidendeler og eiendom fordelt. Hollebøl tilhørte den gang Hobøl prestegield og Moss Fogderi.

Anders og Maren sine barn:

1) Hans Andersen (1732 - 1733)

2) Tosten Andersen (1734 - 1801) Konf. 1753. Bodde ugift på Hollebøl 1801. Sykelig.

3) Borgild Andersdtr (1735 - 1736)

4) Anne Andersdtr (1737 - 1740)

5) Borgild Andersdtr (1739 - 1741)

6) Anne Andersdtr (1740 - 1742)

7) Ole Andersen (1742 - 1742)

8) Maria (1743 - ) Konf. 1760. g.m. soldat Jens Tostensen Gusrud

9) Hans Andersdtr (1745 - 1749)

10) Maren Andersdatter (1748- )

11) Haagen (1749 - 1820) Konf. 1766. g.m. Ingeborg Andersdatter Berg. Neste bruker

12) Anders Andersen (1750 - 1780) Konf 1768.

1755 - 1785 Maren Tostensdatter (1710-1787) Anders døde i 1755 og er nevnt som bruker og enke i 1762 i.f.b. med ekstraskatten. Hun hadde da boende hos seg barna: Tosten(28år), Marie(22år), Haagen(16år) og Anders (15år).

1785 - 1820 Haagen Andersen Hollebøl (1748 - 1820). Haagen var soldat ved "Det Første Smaalehnske National Infanterie under Det Haabelske Compagnie" 1769-1773. Etter fire år fikk han dimmitere, " Dog bliver han til Land-Værn annoteret" står det på hans sluttseddel som er underskrevet på Sessionen på Melleby den 4. februari 1773. Haagen ble gift i 1785 med Ingeborg Andersdatter Berg (1747 - 1818) datter av Hans Olsen og Barbro Svendsdatter Berg.

Haagen kjøpte Hollebøl i 1785 for 310 danske riksdaler courant.

Haagen og Ingeborg sine barn:

1) Anne Margrethe Haagensdtr (1787 - 1826 ) konf.1803 g. 1809 m. Niels Nielsen, Myhrer (1773-1854) Spydeberg. Til Myhrer. Deres datter Inger Marie Nilsdtr ble gift med Hans Thorersen Igsi.

2) Hans Haagensen (1788 - 1871) neste eier

3) Anders Haagensen (1793 - 1870) neste eier

Folketellingen 1801 viser at sammen med familien på Hollebøl bor også Thosten Andersen f.1732. Han var en ugift bror av Haagen og var innerst på Hollebøl. Innerst innebar at han hadde husvære, kost og kanskje litt lønn mot arbeid på gården.

1821 - 1871 Hans og Anders Haagensønner var eiere sammen fra 1821, da de fikk skjøte fra svogeren Niels Nielsen Myhrer dette året.

Hans Haagensen (1788-1871). Ugift.

Anders Haagensen dimmeseddel 1818. Utlånt av Tordis Igsi. Foto: Gunnar A. Hjorthaug

Anders Haagensen (1793-1870). Ugift. Anders var i fem år soldat i "Den Første Aggershusiske Infanterie-Brigade, dens Smaalehnsske nationale Muuusqueteer Corps forlegning Enebaakske Compagnie". Dimitert fra sin 5 årsperiode i 1816. Dim.seddel av 1818.

Folketelling 1865. På gården hadde de tjenestedrengene:  Lars Jakobsen f. 1821 og Lauritz Jensen f. 1848, tjenestepikene Anne Marie Ellefsdtr f. 1838 og Karen Syversdtr f. 1840. Kristiane Larsdtr. f.1800 var husholderske.

Søster til Haagensenbrødrene Anne Margrethe Haagensdtr (1787 - 1826 ) konf.1803 g. 1809 m. Niels Nielsen, Myhrer (1773-1854) Spydeberg. Til Myhrer.

Anne Margrethe og Niels sine barn:

Martin Igsi (1856-1940) Hollebøl, ordfører i Hobøl kommune 1899-1913. Hobøl Historielag.

1) Hans Nielsen (1817-1913)

2) Niels Nielsen Berg (1819-  )

3) Anne Helene Nielsdtr ( 1812-  ) g.m. sitt søskenbarn Hans Madsen Tomter

4) Inger Marie Nielsdtr (1822-1913) neste eier av Hollebøl.

1871 - 1889 Inger Marie Nielsdtr. Igsi (1822-1913)  fikk kjøpt Hollebøl av sin mors brødre, onklene Hans og Anders, for 3.000 kr. Hun ble gift med Hans Thorersen Igsi på Bøhler (1805-1860).

I folketellingen 1875 står Inger Nielsdtr. Igsi som eier. I drengestuen bor Einar Larsen som inderst. f. 1803 Hobøl.. Han arbeider på gården for kost og bolig for seg og kona Karen Pettersdtr. f. 1816 Spydeberg. Det står også at de har ei ku. Hos Einar og Karen bodde også Kristen Guldmundsen f. 1842 Rakkestad. Han var 33 år og "fattiglem". "Legdslem, ernærer seg hovedsak av alene med børstebinding."

Inger Marie og Hans sine barn:

1) Anne Helene Hansdtr (1844 - 1880 )

2) Thorer Hansen (1846 - 1868)

3) Theodor Hansen (1848 - 1925) ugift

4) Martin Hansen (1856 - 1940) neste eier av Hollebøl.

5) Niels Hansen (1853 - 1863)

6) Gunhild Hansdtr (1850 -  )

1889 - 1926 Martin Hansen Igsi (1856 - 1940)  sønn av Hans Thorersen Igsi og Inger Marie Nielsdatter Myhrer. Gift 1887 med Hanna Alette Hansdatter Lippestad (1865 – 1935). Hun var datter av Hans Johannesen Lippestad og Maria Sørensdatter Kragerud. Martin fikk skjøte på gården i 1889 for kr 16.800 fra Inger Marie Nielsdtr. m.fl. M. Igsi var ordfører i Hobøl kommune i 15 år fra 1899-1913.

Martin og Hanna sine barn:

1) Haakon (1889 - 1896)

Erling og Aagoth Igsi utenfor sitt nye hus på Hollebøltangen ca.1964

2) Erling (1892 - 1975) neste eier av Hollebøl.

3) Torleif Håkon (1897 - 1973) g.m. Maren Jensine Lippestad. Til Igsi.

Folketellingen 1900 viser at barna Erling og Thorleif bodde sammen med mor og far på gården. Helene Lippestad f. 1859 søster til Hanna Lippestad var tjener-hustell. Karen Torkildsdatter  f. 1863 fra Skiptvet arbeidet med kreaturstell.  Johan Andersson f. 1861 fra Bohuslen i Sverige og Hans Lauritsen f. 1886 fra Hobøl var gårdsgutter og jordbruksarbeidere. Markus Johannessen f.1828 fra Spydeberg var jordbruksarbeider - dagarbeider og bodde sammen med sin søster Inger Johannesdatter f. 1825 i drengestuen. Hun hjalp til med husstell.

Folketellingen 1910 viste at de fire i kjernefamilien var tilstede sammen med ansatte: Karen Torkelsen f. 1863 fra Skiptvet er budeie, Olava Johansen f. 1889 fra Spydeberg er tjenestepike - husstell, Jørgen Hermannsen f. 1894 fra Hobøl er tjenestegutt og bor i drengestuebygningen.  Olaf Johansen f. 1896 var pleiesønn til «husbestyrerinnden».

1926 - 1965  Erling Igsi, (1892 - 1975.) fikk skjøte på gården den 14. des. 1926 for kr 30.000.

Gift i 1918 med Aagot Eugenie Randem (1897 - 1976). Hun var datter av Kristian EdvardsenRandem og Helga Teodora Hansen.

Erling og Aagot sine barn:

1. Martin Kristian (1919 - 2008) neste eier av Hollebøl.
2. Anne-Margrete (1921 - 2006) g. m. Erling Kubberød til Østengen, Knapstad

3)  Helga (1923 - 2008) Ragnvald Mosgaard, Lier

4)  Torleiv (1923 - 1996) 1965 - 2006 Martin Kristian Igsi (1919-2006) Gift med modist Tordis Ingrid Syversen f.1930

1965 - 2006 Martin Kristian Igsi (1919-2006) Gift med modist Tordis Ingrid Syversen f.1930

Martin og Tordis sin sønn:

Per Martin Igsi f. 1956 neste eier av Hollebøl.

Han ble gift med Sissel Schrøder. De fikk utskilt egen tomt sør for gårdstunet i 1979 og bygde hus. I 1985 byttet de hus med Per Martins foreldre og flyttet inn i hovedbygningen på Hollebøl. Denne bygningen fikk i 1985 innsatt en kakkelovn. Siden ble Hollebøl også et sted for visning og salg av kakkelovner.

1986 - 2010 Per Martin Igsi f. 1956 overtok Hollebøl etter sine foreldre.

Per Martin og Sissel sine barn:

1. Hanne Torshov Igsi f. 1981 neste eier av Hollebøl. gift med Martin Torshov Igsi f. 1980.
2. Håkon f. 1984

3)  Anders f. 1987.

Hest og føll på Hollebøl 2023. Foto: Hanne Torshov Igsi  

2010 Hanne Torshov Igsi og Martin Torshov Igsi  overtok Hollebøl. Det ble bygget nytt fjøs i 2014 for ammekuer. Dyrehold med kuer og hester har ført til utvidelser av beiteområder på Hollebøl.

Hanne og Marin sine barn:

Oda f. 2013

Liv f. 2016