Huseby (Stange gnr. 77/1)

Huseby
Sted:	Stange Vestbygd
Sokn:	Stange
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	77
Bnr:	1
Type:	Gård

Huseby er en gård (gnr. 77/1) i Stange kommune, Innlandet. Den ligger nede ved Mjøsa, med strandlinje. Nabogårder er blant annet Staur, Gillund, Sakslund og Kjemstad.

Navnet

Ifølge Stange bygdebok skal navnet bety en velbygd gård med mange gode eller prektige hus.

Eiere og brukere

Jørgen Nilsen Huseby

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok

I Håkon Håkonsens saga kap. 269 fortelles at kongen lot gjøre en veitsle­hall i «Husabø i Skaun a Heidmark» og en annen på Hringisakr.»

De islandske annaler forteller at i 1276 den 15. august for Magnus konge (lagabøter) fra Oslo «opom Krokskogen, Ringerike, Hadeland, To­ten og så til Ringsaker, derfra til Hammer og siden til Husabø og derfra ut etter Mjøsen og siden ut efter Vorma til Eidsvoll og hadde der lagting».

Kongene har altså eid Huseby, og de har visstnok gitt gården i len til sine menn.

Det bodde siden «gode menn» på Huseby kongsgård, men de­res ættefølge kjennes ikke, men kjenner bare noen navn.

Thorer Petrsson på Huseby levde 1345 og førte som våpen­meret et kors stående på 2 spri­kende føtter. Sigurdr på Huse­by kalles 1348 «god lagrettemann». Mathias Håkonsen på Huseby (1370) hadde til våpenmerke en øks med kors på skaftet.

I begynnelsen av 1400-tallet fortelles i et brev: «Nest etter den store mannedauen (1349/50) var Amund Valgardson og Botte Kråkason i land­gangen (delet) mellom Frangsmarken og Husaby-teigen. Der var Frangs­mennene, Helmastadmennene og Vensmennene og sa at det var alles sam­tykke at vegen som skiller Frangsmarken fra Husabø-teigen går o.s.v.». Denne deling måtte siden gjøres opp igjen. Det var 8/10 1412 da Olavr Brynjulvson satt på Huseby og Sjaunde Gulbrandson på Frang.

Før reformasjonen var det kirke på Huseby, og fra denne oppbevares på Huseby et Maria-bilde. Ved graving har man funnet kirkens grunnvoll på Kapitelsåkeren. En aker kirkepløya like syd for fjøset.

På bakkekammen ca. 150 m syd for husene har det antagelig vært en gammel gravplass. Der ligger stenkretser med ca. 15 m diameter. Kretsene berører hinannen og 5 slike kretser er ennå synlige. Iflg. Faye: «Stange kirker og preste» skal disse kretser tidligere ha gått like til grensen mot Gillund, men mesteparten av dette er nå dyrket. Sønnenfor de synlige stenkretser kunne man i 1921 merke 6 lave runde gravhauger. Ved Gjen­gjerden 1528 heter oppsitterne Halvard og Rolf.

Iflg. sakøre 1528 har Halvard Huseby fått en bot av 2 mrk. «for hans drengs slagsmål».

1542 tilhører Huseby Marie kirkes prosti og kommunebord, Oslo - skylden er 5 skpd. malt.

Den gamle veitslehall sto til 1901 da den ble revet og en del kjørt til Ringnes hvor den dessverre brente ved låvebrannen i 1923. Det eneste som er bevart, er noe av bordkledningen med malte dekorasjoner (de 5 sanser) og et dekorert skap malt i 1700-årene. Disse oppbevares på Huseby. Nord for gårdsplassen ble i 1926 funnet noen skjeletter. Kirkegården hadde antagelig ligget her.

Huseby nordre.

Det var tidligere 2 gårder, hver av dem delvis med 2 oppsittere. 1612 -14 er Erik oppsitter, 1625-48 Amund, 1649-54 Anne, 1654-61 Laurits. I odelsjordboken 1624 eier Amund Huseby og medarvinger odel i Smestad i Eidsvoll 1 fjerd. tg. ½ pd. smør, i Spangberg odel 8 skinn. Gården tilhører Marie kirkes prostigods.

Ved folketellingen 1664 er Arne Amundsen (f. o. 1624) og Barbra Hansdatter (enke etter Erik Amundsen) oppsittere på nordre Huseby. Det er skifte etter Arne Amundsen 16/3 1669, brutto 94 netto 37 rdr.

Ved matrikuleringen 1669 er Erik og Arne ført som oppsittere. Skylden er 2½ skpd. tg. og gården er Marie kirkes prostigods som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: «Engene er gode, en ringe hage til gården. Huseby sæter berettiget. En hommelhage.»

1670 er Jan Didriksen Roll eier. Han er gift med Nils Lauritsens sted­datter. 1/7 1670 stevner han Svend Dillerud fordi han har trengt inn i hans skog, Huseby sæter. Likeså stevner han Refsals oppsittere for å vise riktige skjel og merker.

Ved skjøte 21/12 1677 selger J. Didriksen gården til amtmann Otte Bjelke, som i 1682 pantsetter sine gårder i Stange til fogden Fridrik Knudsen Hammer som brukelig pant i 27 år.

1678-79 betaler Arne og Gunder Huseby i tiende: 3¼ t. bygg og 2 t. havre. 1688 er skylden 2½ skpd., oppsitter er Arne Henriksen (gift med Bar­bra Hansdatter) og eier er Fr. Knudsen Hammer. 1697 er Arne og Gunder nevnt som oppsittere.

1699 har Ole Andersen (Hegsvold) kjøpt gården, og ved skjøte 6/4 1707 selger han halvparten (5 fjerd. tg.) til Jørgen Jensen Muus med bygsel, for 450 rdr., og den annen halvpart til Gulbrand Olsen for 450 rdr. Jørgen Jensen pantsetter sin del til Ole Andersen for 275 rdr., og Gulbrand Olsen til Werner Andersen Freberg for 275 rdr.

Den 29/3 1708 selger Jørgen Jensen, som i 1708 har kjøpt søndre Huseby sin del i nordre Huseby (5 fjerd. tg. og ¼ i seteren Hafnes) til soldat Erik Olsen for 450 rdr., og 13/5 1709 pantsetter Erik til Lars Anstensen Mourud for 300 rdr.

Ved matrikuleringen 1723 er oppsitterne Erik Olsen og Gulbrand Olsen eiere.

Ved skjøte 8/4 1737 selger Gulbrand Olsen til sin svigersønn Peder Larsen Stør, som 1739 overdrar sin kones morsarv til hennes far, og 26/4 1741 selger Peder Larsen sin del til Jørgen Jensen Huseby, og 4/4 1742 selger Gulbrand Olsen sin del til Jørgen Jensen.

Erik Olsen er død i 1737 (skifte 8/4 1737, brutto 602, netto 379 rdr., heri innbefattet jord 5 fjerd. tg. i nordre Huseby, takst 450 rdr.). 28/11 1738 får hans enke Gjertrud Pedersdatter avkall fra sine svigersønner Nils Hå­gensen Grimset og Kjell Olsen Huseby, og 1/5 1745 fra Ole Rasmussen Seiglen (gift med hennes datter Anne). Likeså fra datteren Gjertrud Eriksdatter, og ved skjøte 23/10 1745 selger hun gården til sin svigersønn Kjell Olsen (1713-64). Skifte etter Kjell Olsen 27/7 1764 for 450 rdr.

Enken Else Eriksdatter får avkall fra sine sønner, Ole og Erik Kjelsen ved formynder og fra svigersønn Peder Andersen (gift med datteren Mari Kjelsdatter), og ved skjøte 22/10 1770 selger Else Eriksdatter til eldste sønn Ole Kjelsen for 650 rdr. og etter hans død 1773 overtar hans bror, Erik Kjelsen (1751-1832). 8/4 1788 ble inngått overenskomst mellom Erik Kjelsen og hans svoger Jørgen Nilsen Huseby. I tilfelle Erik skulle selge sin gård n. Huseby, skal han først tilby den til Jørgen Nilsen for 2350 rdr. 27/2 1793 var det delingsforretning for Husebymarken således at Jør­gen Nilsen får ¾ og Erik Kjelsen ¼. Erik Kjelsen og kone Anne Nilsdatter skifter i levende live 8/12 1801 for ½ nordre Huseby, brutto 350, netto 127 rdr.

Hans svigersønn Ole Syversen (Skattum) overtar gården og gir føde­råd til svigerforeldrene og 29/8 1809 selger han sin halvdel i N. Huseby til Nils Jørgensen for 5000 rdr. d.c. Nils er blitt eier av hele nordre Huseby og overtar 1824 sin fars gård søndre Huseby, således at Huseby fra da av får en og samme eier.

16/10 1755 ble den ene halvdel av n. Huseby overdradd som brukelig pant i 18 år av Peder Larsen til Nils Jørgensen. 14/4 1760 innløser Nils Jørgensen 10 24/35 lispd. tg. fra sin bror Jens Jørgensen. Ved skjøte 8/7 1796 selger Peder Larsens sønn, Lars Pedersen på Kongsberg, sin odelsrett (1¼ skpd. tg.) til Nils Jørgensen for 550 rdr.

I 1645 hadde Laurits 1 mann og 4 kvinnfolk til hjelp. I 1668 ble sådd 15 t. korn og avlet 70 t. I 1723 ble sådd 18 t. og avlet 83¾ t., dessuten 66 lass høy på gården og 4 lass i seteren, samt endel lin. I 1723 ble sådd: 1 t. rug. 11 t. bygg, 4 t. havre og 2 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.

1818/19 har Huseby s. med Galterud ødegård en skyld av 2 skpd. 15 lispd. og Huseby n. skyld 2 skpd. 10 lispd. - eier Nils Jørgensen og hele Huseby får sammenligningstallet 115. Den har da en bekkekvern.

Søndre Huseby.

I 1528 er Halvard og Rolf nevnt som oppsittere på Huseby. 1612-31 er Halvor oppsitter, 1633-34 Kjersten, 1635--69 Erik Halvorsen (1614-69). Halvor Huseby eier 1624 1 hud pantegods i Åsen, Romedal, sammen med Børger Nødsle odel 11 skinn i Løvbakke og 2 skinn pantegods i Dillerud. I brev av 15/9 1635 (N. Riksreg. bind VII) heter det, at Peder Madsen som har tjent Hartvig Huitfelt til Skjelbred, skal få 2 av Hartvig Huitfelts forleningsgårder i Stange på livstid, nemlig Huseby, dog at «mennene, som nu besitter dem, skal utmindes så de er tilfreds.»

Ved matrikuleringen 1669 er Erik Halvorsen oppsitter - skyld 2½ skpd. Noen slåttstarrer i Vallset under samme landskyld. 2 bekkekverner skyld l ort. Det heter da: «Engene er gode, en ringe hage til gården - til gjerdesfang og brendeved. Huseby sæter berettiget. En hommelhage.»

Det har vært Marie kirkes prostigods, nå tilhørende avd. borgermester Nils Lauritsens arvinger.

Østerjorde engeslett (½ skpd. tg.) brukes i 1669 av Erik Halvorsen. Det eies også av borgermester Nils Lauritsens arvinger. Det er skifte etter Erik Halvorsen 16/3 1669, brutto 306, netto 306 rdr., dessuten jord i Ljøstad ½ skpd. tg. og i 3 andre bruk.

Jacob Didriksen Roll har overtatt også søndre Huseby og selger den i 1677 til amtmann Otte Bjelke, som i 1682 pantsetter den sammen med sine andre gårder i Stange til fogden Fridrik Knudsen Hammer som bru­kelig pant i 27 år.

Etter Erik Halvorsens død overtar hans sønn Nils Eriksen bruken. 1678/79 betaler Nils i tiende: 1 t. rug, 3¼ t. bygg, 2 t. blandkorn og ¼ t. erter. Ved skifte etter Nils Eriksen 9/8 1697 er bruttoen 697, nettoen 675 rdr. hvorav jord i Ljøstad 1½ skpd. tg., takst 160 rdr. Sylje 1 skpd., takst 100 rdr. og i Ringnes 8½ lispd. tg., takst 60 rdr.

Halvor Andersen (Busvold) er blitt eier av gården i 1699. Den 4/4 1707 overdrar Nils Roll (sønn av rådmann Jacob Didriksen Roll) sin odelsrett i Huseby med underliggende Østjordet (ialt 4 skpd. byggmel og 1½ skpd. rugmel) til Ole Andersen (Hegsvold) som eier 2 skpd. 3 fjerd. i gården, og til Halvor Andersen Huseby, som eier like meget, for 50 rdr. av hver.

Ved skjøte 29/3 1708 selger Halvor Andersen søndre Huseby med øst­jordet eller Galterud ødegård og halve Hafnæsodden seter til Jørgen Jen­sen Huseby for 899 rdr. og Jørgen pantsetter gården 8/4 1709 til Werner Andersen Freberg for 600 rdr. grov courant.

26/6 1710 kvitterer Halvor Nilsen Hammerstad i Viksfjerdingen, Toten for arv etter sin far Nils Eriksen Huseby - betalt av hans stedfar lens­mann Gunder Olsen Ljøstad. 16/11 1718 stevnes Jørgen Huseby av assessor Grønbeck til betaling av 600 rdr. og 28/3 1719 pantsetter han gården til Mikkel Mogensen Arstad for 600 rdr.

Ved matrikuleringen 1723 er Jørgen Jensen med barn eier av s. Huseby (2½ skpd. tg.) med Østjordet engeslett (5 lispd.) og slåttstarrene i Vallset. Det heter da, at gården er lettbrukt, ligger i sollia og at jorden er god. Det er da seter til gården.

11/11 1728 er det odelslysning fra Anders Halvorsen Busvold. 9/11 1737 får Jørgen Jensen avkall fra datter Eli Jørgensdatter for morsarv (gift med Morten Halvorsen Lindstad). Jørgen Jensen døde 1742, begr. 23/9, og hans sønn Nils Jørgensen overtar. 13/4 1744 er det skifte etter Jørgen Jensen for 1 skpd. 2 lispd. tg. i s. Huseby for 400 rdr. Sønnene Nils, Borger, Jørgen og Jens får hver 80 rdr., døtrene Randi og Berte hver 40 rdr. og samtidig var det skifte etter hans kone Oliv Borgersdatter som også døde i 1742, begravet 15/7.

3/5 1745 får Nils Jørgensen avkall fra sin halvsøster Berte Jørgensdatter for fars- og morsarv (gift m. Ole Svendsen Fjetre). 17/4 1747 stevner fogden på stiftsbefalingsmann Rappes ordre Nils Jørgensen Huseby for å ha hatt «spill, fioler og dans» i sitt bryllup - i strid med forordningen av 8. august 1746. Han ble frikjent, men betaler 1 rdr. til Kristiania tukthus. Nils ble gift 27/10 1746.

Ved skjøte 18/10 1779 selger Nils Jørgensen til eldste sønn Jørgen Nilsen og kone Eli Andersdatter gården søndre Huseby (2 skpd. 15 lispd.) med den dertil liggende del av nordre Huseby (1¼ skpd. tg.).

Jørgen Nilsen døde 23/2 1822, og ved skjøte 14/4 1824 fra arvingene ble gården overdradd til Nils Jørgensen for 4000 spd. og føderåd til hans mor Eli Andersdatter

Nils Jørgensen Huseby var døpt 30/7 1780 og døde 16/1 1879, hans sønn Jørgen Nilsen (1814-1906) overtok. Etter hans død hans eldste datter Kari Huseby, som døde 25/1 1932. Fra 1936 har hennes søsterdatter Jenny Såstad overtatt.

I 1645 hadde Erik Halvorsen 4 kvinnfolk til hjelp på gården.

Arealet i 1866 for hele Huseby var: 346 mål aker, 618 mål naturlig eng, 185 mål havn 1629 mål Skog og 20 mål strandhavn. - 1 vannfall ble taksert for 20 spd. 1866 takst for Huseby 17 795 spd.

I 1919 ble også nabogården Sylju kjøpt under Huseby.

Så lenge Jørgen Huseby levde (død 1906) ble den gammeldagse bruks­måte brukt. I hans datter, Kari Husebys tid ble mye ny jord lagt under plog og teigskifte innført. Arealet er nå: 640 dek. dyrket, 433 dek. havn, 1907 dek. produktiv skog og 60 dek. annen utmark.

Hovedbygningen bygd 1844, føderådsbygning og stabbur gamle, stall med låve bygd 1828-30, fjøs med låve 1928.

2/10 1802 er Jørgen Nilsen eier av s. Huseby, 2 skpd. tg. 10 lispd. og av Østjordet 5 lispd. Takst 3300 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 er Jørgen eier. Gårdens takst 6600 spd., løsøret 300 spd. Han har utestående 500 spd. og betaler i sølv 144 spd. 36 skill.

2/10 1802 er for nordre Huseby Erik Kjeldsen eier av halvparten, Nils Jørgensen den annen halvpart. Hver med takst 1500 rdr. 1816 er Nils eier av hele nordre: gårdens takst 6600 spd., løsørets 1000 spd. Han har ute­stående 1200 spd. og betaler i sølv 174 spd. 72 skill. - Ved matrikuleringen 1886 er skylden 83 mk. 62 øre, i 1939 er skylden 86 mk. 54 øre.

Huseby nordre. Kort slektstavle.

Erik Huseby var oppsitter til 1624, Amund 1625-48, Anne 1649-54 (antagelig Amunds enke), Laurits 1654-61.

Amund Amundsen gift med Anne Arnesdatter hadde barna:

1. Erik, d. 1664, gift med Barbra Hansdatter
2. Arne, d. 1669, gift med Berit Olsdatter Gillund,
3. Anne,
4. Marit.

Erik Amundsen og Barbra Hansdatter hadde barna:

1. Anne, gift med Hans Larsen, f. o. 1645, begr. 28/10 1742,
2. Else, gift med Ole Huseby,
3. Agnete.

Enken Barbra Hansdatter (d. 1706), gift med 2. Arne Henriksen fra Hestnes, hadde barna:

1. Cathrine, begr. 8/9 1722- 60 år,
2. Margrete, d. 1733 ­- 66 år.
3. Olaug Arnesdatter, se Silviken.

Arne Amundsen, d. 1669, gift med Berit Olsdatter hadde barna:

1. Anne
2. Agnete

Else Eriksdatter, gift med Ole, hadde 1 sønn:

1. Erik Olsen (1683-1737)

Erik Olsen (1683-1737), gift med Gjertrud Pedersdatter (1683-1749) med barn:

1. Ole (1712-28/10 1731).
2. Else, f. o. 1713, begr. 4/1 1791, 1738 gift med Kjell Olsen (1713-2/4 1764).
3. Mari, f. 1717, gift med Nils Hågensen Grimset, Løten.
4. Anne, dp. 1723, 26/2 1743 gift med Ole Rasmussen Seglen, Løten.
5. Gjer­trud, dp. 6/6 1725, 5/8 1746 gift med capt. des armes Johan Daniel Ørholt (se Sylju).
6. Hans, dp.17/4 1720, d. før 8/4 1737.

Ved skiftet etter Erik 1737 møter for barna Hans Gillund.

Kjel Olsen (1713-1764) og Else Eriksdatter hadde barna:

1. Ole, dp. .27/2 1746, begr. 17/12 1773, gift med 12/11 1771 Anne Olsdatter 1 sønn, Kjel (1772-73).
2. Erik, f. 1751, d. 2/4 1832, 25/11 1778 gift med Anne Nilsdatter Huseby s., f. 1749, d. 24/3 1825,
3. Mari, dp. 19/6 1740, gift med Peder Andersen. 1 sønn, Anders, dp. 13/2 1763,
4. Gjertrud, dp. 24/8 1749.

Erik Kjelsen (1751-1832) og Anne Nilsdatter hadde barna:

1. Elen Carine, dp. 30/1 1780, 1801 gift med Ole Syversen Skattum, Vang. Disse hadde en sønn Syver, dp. 16/5 1802, død samme år. Ole Syversen solgte, som nevnt, halve n. Huseby til Nils Jørgensen i 1809.

Gulbrand Olsen (1691-1758) kjøpte 6/4 1707 halv­parten av Nordre.Huseby. Han var gift med Kari Eriksdatter (1682-1734) fra Hommer­stad. De hadde barna:

1. Eli, 28/2 1730 gift med Peder Larsen Stør.
2. Kari, f. o. 1710, 1741 gift med Paul Larsen Ottestad (1 datter Eli, dp. 3/12 1741).
3. Anne, f. o. 1712, 1743 gift med Syver Hansen Huseby (1 sønn Gulbrand, f. 1744),
4. Randi,
5. Kjersti, begge dp. 12/3 1721 og begge døde før 1734.
6. Oliv, dp. 6/6 1718, begr. 3/7 1735,
7. Ingeborg, f. 1725.

Skifte etter Kari 16/11 1734, brutto 558, netto 158 rdr., heri medregnet 1 skpd. 5 lispd. tg. i Huseby. Takst 450 rdr. Ved skifte etter Kari Eriksdatter 6/11 1734 møtte for barna morfar Erik Hommerstad.

Peder Larsen (Staur) og Eli Gulbrandsdatter hadde barna:

1. Ole, dp. 15/1 1731,
2. Eli, (1732-37).
3. Kari, dp. 24/2 1737,
4. Lars, dp. 6/9 1739, på Kongsberg i 1769.

Søndre Huseby. Kort slektstavle.

Halvor Huseby, oppsitter til 1631, var antagelig gift med Kjersti, og av deres barn kjennes:

1. Torger Halvorsen Væstad, f. o. 1604. Halvor var eier av Løvbakke 1620-36, hans sønn Torger 1637-61, fra 1635 er Torger også eier av Væ­stad. I odelsjordboken 1624 eier Halvor Huseby og Børger Nødsle odel 11 skinn i Løvbakke, og Halvor Wefflingstad 1½ skinn odel i Løvbakke. Halvor Huseby stammer antagelig fra adelsmannen Torgard (Torger) Veflingstad, som er nevnt 1523 og 1528.
2. Erik Halvorsen Huseby, f. o. 1614, d. 1669 -

Erik Halvorsen (1614-1669) var gift med Kari Nilsdatter Ålstad, Vang og hadde barna:

1. Nils, f. o. 1654, d. 1697, neste oppsitter
2. Halvor, f. o. 1660,
3. Kjersti.

Det ble holdt skifte 16/3 1669 etter Erik , brutto 306, netto 306 rdr., dessuten jord i Ljøstad. ½ skpd. tgift med v. ialt 4 bruk.

Nils Eriksen (1654-97) var gift med Berte Olsdatter Ringnes (datter av Ole Jensen Ringnes (Winke) og hadde barna:

1. Halvor Nilsen, i 1710 på Hammerstad, Viksfjerdingen, Toten.
2. Ole Nilsen , gift med enken Magnhild Engebretsdatter Vestad,
3. Kari Nilsdatter, ca. 1726, gift med enkemann Kristofer Haraldsen Hexum, Toten (1685-1774).

Ved skifte etter Nils Eriksen 9/8 1697 er brutoen 697 rdr., netto 675 rdr., heri innbefattet jord i Ljøstad 1½ skpd. tg., takst 160 rdr., i Sylju 1 skpd., takst 100 rdr. og i Ringnes 8½ lispd., takst 60 rdr. På enkens vegne møtte hennes svoger Ole Kristensen Trogstad, Toten og på barnas vegne deres nærmeste frender Nils Halvorsen Hoel og Nils Toresen Ålstad. Begge var barnas tremenninger. Nils Toresens farmor Lisbeth Nilsdatter Ålstad var søster av barnas farmor, Kari Nilsdatter Ålstad.

Det er skifte etter Berte Olsdatter på Ljøstad 18/6 1742. Hun var gift med 2. Lucas Brandsdorf og gift med 3. lensmann Gunder Olsen Wahl, Ljøstad.

Ved skjøte 29/1 1698 solgte Nils Eriksen på Huseby til Thor Thorsen på Bjølstad 11 skinns landskyld i hans påboende gård Bjølstad i Våge. (Dette har Nils antagelig arvet gjennom sin mor, hvis far var Nils Mo­gensen Ålstad, og dennes mor var datter av Ce­cilie Østensdatter Bratt g.m. Nils Busvold).

En av sorenskriver Nils Rasmussen Muus' mange sønner, Jens Nilsen Muus, døde på Huseby 1720, begr. 21/8 88 år gammel. Hans sønn, Jørgen Jensen (f. o.1672, d. 1742, begr. 23/9), kjøpte halvparten av nordre Huseby i 1707, men selger denne del i 1708 og kjøpte søndre Huseby i 1708.

Jørgen Jensen Muus var gift med 1. Berte Dyresdatter, f. o. 1683, begr. 18/2 1720 (datterdatter av Halvor Jonsen Hommerstad og Birgitte Dyresdtr . (Stor Ree?). Jørgen og Berte hadde barna:

1) Jens, f. o. 1708, begr. 28/10 1731.

2) Nils, f. o. 1710, begr. 17/7 1800, 27/10 1746 gift med Eli Olsdatter Veen, dp. 4/12 1720, d. 1773, begr. 6/9 (datter av Ole Olsen (Hemstad) og Berte Olsdatter (Fjeldstad).

3) Eli, f. o. 1713, 22/4 1736 gift med Morten Halvorsen Lindstad (ø. Dælin).

4) Randi, dp. 6/8 1718, 12/4 1737 gift med Ole Halvorsen Grimset, Løten.

Ved skifte etter Berte 15/4 1720 møter for barna: Mogens Haraset, Romedal og Kjeld Ihle.

Ole og Randi Grimset hadde en sønn, Jørgen, som ble gift med datter av sogneprest Peder Schjelderup, Stange, Elisabeth Olova (1752-1829), og fra deres sønn, Jørgen, som tok morens navn Schjelderup, stammer en kjent og tallrik slekt Schjelderup og mange inngiftede slekter i Løten og Romedal m. v. (Bye, Horne, Hørsand, Hals m. fl.). Chr. N. Ringnes for­teller i «Bondeslekter i Stange», at Elisabeth Olava Schjelderup ble bortført om natten og vielsen foretatt i Løten. Om dette vises til Hedm. Slektshistorielags tidsskrift bind II s. 133.

Jørgen Jensen ble 6/1 1721 gift med 2. Oliv Borgersdatter (1694-1742) fra Remmen og disse hadde barna:

1. Berte, dp. 7/6 1722, d. 1754, 20/4 1746 gift med Ole Svendsen Fjetre (1724-69).
2. Borger, dp. 14/1 1726, d. 30/8 1813, 20/7 1756, gift med Malene Mikkelsdatter Moestue (1735-1818). Se lille Ree.
3. Dyre (1728-29),
4. Jørn (1730-58).
5. Jens, dp. 25/9 1735, begr. 11/6 1769, 26/4 1759 gift med Anne Pedersdatter Bæverstad, f. 1737, datter av Peder Mogensen Bæverstad.

Nils Jørgensen (1710-17/7 1800) og Eli Olsdatter. De hadde barna:

1. Jørgen, dp. 10/9 1747, d. 22/2 1822, neste eier.
2. Ole, (1749-70),
3. Henrik, f. 1751, d. 26/4 1811, eier av Hosmestad v., 9/4 1777 gift med Johanne Olsdatter Stor Ree (1751-30/5 1816).
4. Ales, (1753-54).
5. Jens, dp. 2/7 1755, gift med Kari Hund, Vardal, eier av Hund.
6. Berte (1757-58),
7. Nils, f. 1766, d. s. å.
8. Anne, f. 1750, d. 1825, 25/11 1778 gift med Erik Kjelsen Huseby n.
9. Eli, dp. 9/8 1761, d. 9/8 1849, 27/10 1779 gift med Christen Eriksen, Ringnes (1752 -1822).

Jørgen Nilsen Huseby (1747-1822), 3/12 1777 gift med Eli Andersdatter Kjemstad (1754-13/9 1841), (datter av Anders Madsen Atlungstad og Viborg Halvorsdatter) hadde barna:

1. Eli, dp. 1/2 1878, 25/7 1895 gift med Even Tjøstelsen Nødsle, dp. 1/10 1869 (Åsterud, Hverven),
2. Nils, dp. 30/7 1780, d. 16/1 1879, 17/7 1810 gift med Kari Mortensdatter Stor Ree, dp. 20/11 1783, d. 15/1 1868,
3. Ole, dp. 16/12 1787, d. 1833, 9/10 1813 gift med Ingeborg Mik­kelsdatter Stør (1795-1863), eier av Staur.
4. Anne, dp. 30/l 1791, d. 31/8 1872, 20/7 1811 gift med Johan Andersen Fokhol (1787-3/1 1845),
5. Anders, dp. 18/1 1795, d. 1/2 1885, 30/10 1821 gift med Eli Olsdatter Stor Ree (1794-1870), eier av Stor Ree.
6. Jørgen, dp. 11/2 1798, d. 25/3 1891 på Sylju, ug.

Nils Jørgensen Huseby og Kari Mortensdatter hadde barna: 1) Elen Matea, f. 31/7 1810, d. 26/12 1871, 1833 gift med Martinus Hansen Lalum 11/1 1810­ - 17/9 1866. 2) Eli, f. 2/6 1812, d. ug. 3) Jørgen, f. 23/3 1814, d. 1908, 30/1 1843 gift med Eli Evensdatter Ringnes, f. 22/11 1814, d. 29/7 1899. 4) Nikoline, f. 15/3 1817, d. 20/2 1905, ug. 5) Morten, f. 15/10 1819, d. 8/11 1891, ug.

Jørgen Nilsen (1814-11/2 1908) og Eli Evensdatter Ringnes (1814-1899). De hadde barna:

1. Kari (1843-), død ung.
2. Kari Jørgensdatter Huseby (1846-1932), eier av Huseby, ug.
3. Valborg (1848-1908), gift med Georg Såstad, f. 9/10 1949, d. 1903.

Georg Såstad og Valborg Huseby hadde barna:

1) Eli Sisilie, f. 11/10 1881, 21/11 1903 gift med Gulbrand Gjestvang, eier av Ottestad,

2) Jenny Så­stad, f. 23/10 1883, nåværende eier av Huseby.

3) Even Ringnes, f. 5/1 1886, d. 1926, eier av Ringnes, gift med søskenbarn Agnes Såstad, Risør.

Nils Jørgensen Husebye døde 16/1 1879 – 98½ år. Han tjenestgjorde som dragon ved Stangeske eskadron 1801-12 og var med ved slaget ved Trangen 1808. Han var kjent som hesteoppdretter, og hans hingster har spilt stor rolle i hesteavlen. («Huseby-Odin», «Huseby-Fernando»). «Huse­by-Odin» var far til «Segalstadhingsten», som igjen ble far til «Veikle-Bal­der (1849-73), en av stamholderne i den Gudbrandsdalske hesterase. Hu­seby har nå på fjøset en fremragende besetning av «Rødt og hvitt østlandsk slettefæ».

Eli Huseby, fotografert i 1860-70-årene. Kjole fra 1850-årene. Ukjent fotograf/Anno Domkirkeodden.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Tekst

Husmannsplasser og utskilte bruk

• Galterud ødegård
• Østjordet
• Hamnæsodden
• Hagen øvre (1875)
• Hagen nedre (1875)
• Bakken (1875)
• Husebyhaugen

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.