Jørund av Nidaros

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jørund også skrevet Ferrund (død 11. april 1309 i Nidaros) var erkebiskop av Nidaros fra 1287 til sin død i 1309, og før dette biskop av Hamar fra 1286 til 1287. Han var en sentral person i en rekke konflikter, ikke minst med sitt eget domkapittel. Han var den siste ikke-kongelige i Norge som ble utnevnt til kongens jarl.

Det første man hører om Jørund er at han var kannikHamar, og at han ble valgt til biskop i 1285. Året etter ble han innsatt i dette embetet. Man hadde da hatt problemer med valg av ny erkebiskop, med en fireårig vakanse etter Einar og deretter erkebiskop Håkon som døde etter bare noen måneder på erkesetet. I 1287 utnevnte paven Jørund til ny erkebiskop. Paven overlot til biskopene Eyvind av Oslo og Arne av Stavanger å overlevere palliet[1].

Under Jørund sin tid som erkebiskop kom det, i 1290 til et forlik som løste striden mellom Jon Raude og kongemakta rundt kirkens rettigheter. Denne striden var utløst av at sættargjerden av 1277 hadde blitt tilsidesatt, og Jon hadde sammen med andre biskoper blitt sendt i utlendighet. I 1290 ble det også holdt et provinsialkonsil i Nidaros.

Nokså tidlig i hans embetsperiode, og i hvert fall en stund før 1293, oppsto det uenighet mellom erkebiskopen og domkapittelet i Nidaros. Dette gjaldt særlig økonomiske saker. Kannikene hevdet, og førte vitner for, å ha fått visse rettigheter under Jon Raude, som å disponere fritt over prebendene (embetshonorar gitt i form av inntekter fra eiendom), samt å bli rådspurt om økonomiske saker og ved ansettelsessaker og bannlysninger. De hadde også utøvd erkebiskopens myndighet i hans fravær, blitt bespist i Erkebispegården på visse dager og fått en andel av domkirkens inntekter[2]. Domkapitlet hadde fått en svært sterk stilling i den tiden erkesetet hadde stått tomt, og dette må ha vært en svært vanskelig sak for Jørund.

Saken mellom domkapitlet og Jørund ble etter hvert sendt til paven for en avgjørelse. Han utnevnte kanniken Bård Serksson fra Bergen som dommer[3]. Før dette ser ut til å ha kommet noen vei grep kong Eirik Magnusson inn som megler. Det ble forhandlet i 1296, og man kom fram til et forlik som ble kunngjort året etter[4]. Kannikene fikk i forliket medhold i det aller meste av sine krav. Jørund ble, antagelig som en kompensasjon for å få ham til å gå med på forliket, utnevnt til kongens jarl.

Striden skulle kort tid senere blusse opp igjen, og varte i flere år. I 1299 tapte Jørund en sak som ble startet i 1297. Saken ble pådømt av de pavelig oppnevnte, biskop Narve av Bergen og kanniken Peter Mata samme sted. I prosesskriftet klager domkapitlet over at erkebiskopen har fratatt de deres del av offerpengene og sjelemessegavene og benyttet de til eget formål. Videre at han gir bort kirker som ifølge pavelig stadfesting tilhører kapitlets felles bordhold uten og innhente samtykke. Han har også fratatt kapitlet seglet, privilegiebrev, bøker, prydsaker og annet løsøre og han tilsetter og avsetter kapitlets tjenestemenn på en vilkårlig måte. Endelig klages det over at kapitlet ikke får utøve sin jurisdiksjon i hans fravær. Erkebiskopen ble dømt til å betale domkapitlet 276 mark, utlevere kapittelseglet og å la kapitlet styre sine affærer selv. Denne gang ble kannikene bannlyst. I 1301 fikk Jørund arrestert en av kannikene, Jon Gudmundsson Elg, mens han befant seg i Brugge i Flandern. Anklagen var tyveri, men det ble ikke lagt fram noe bevis, og Jon ble sluppet fri[5]. konflikten med Jon Elg ser ut til å være et kjernepunkt, for i 1299 finner man også anklager mot ham; da at han skulle ha tilranet seg autoritet[6]. Først i 1302 kommer en ny avgjørelse, denne gang som en dom fra den pavelige dommeren Baltram av Milano[7]. Kannikene vant fram igjen. Anklager mot dem, inkludert anklagene mot Jon Elg, ble avvist og bannlysningen mot dem ble hevet. Erkebiskopen måtte betale saksomkostninger. Opphevelsen av bannlysningene ble kunngjort året etter[8].

Etter nederlaget i 1302 tilbrakte Jørund det meste av sin tid utenfor Nidaros. Han var mye i Bergen og i 1306 holdt han bispesynode i Oslo. I 1307 reiste han langt nord, og innvia ei kirke i Vardø. Dette var oppsiktsvekkende da en erkebiskop aldri hadde beveget seg så langt nord og utenfor sitt eget område før. I 1308 var han tilbake i Nidaros igjen, og begynte å planlegge et nytt provinsialkonsil. Han døde 11. april 1309, før dette konsilet kunne gjennomføres.

Jørunds gate fikk i 1915 navn etter ham.

Referanser

Kilder


Forgjenger:
 Torfinn 
Biskop av Hamar
Etterfølger:
 Torstein 
Forgjenger:
 Håkon 
Erkebiskop av Nidaros
Etterfølger:
 Eiliv