Jacob Jenssøn Nordmand

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jacob Jenssøn Nordmand (født rundt 1614 i Norge, død 1695 i Danmark) var kongelig rustmester og kunstdreier. Han er mest kjent for å ha laget skipsmodeller i elfenben, og for å ha skrevet en sjølbiografi der han blant annet beskrev erfaringene sine fra Brasil.

I nederlandsk tjeneste

Jacob Nordmands barndom er ukjent. Vi vet ikke hvor han ble født, eller hva foreldrene hans het, men det er ikke usannsynlig at han kom fra Båhuslen: Han gikk nemlig i dansk orlogstjeneste da han var ganske ung, og på dette tidspunktet var han i Marstrand.

Under tjenesten i kongens marine deltok han i Christian 4.s sjøslag på Elben i 1630. Deretter gjorde han som mange norske ungdommer på den tida: Han reiste til Nederland. De fleste innvandrerne fra Norge på den tida ble sjøfolk, men Nordmand gikk i stedet i smedlære, før han gikk et år i tjeneste som lansebærende fotsoldat: Nederland var nemlig i krig mot Spania og Portugal, og Nordmand ble sendt til Flandern, som på denne tida var kontrollert av spanjolene.

Etterpå fortsatte Nordmand i nederlandsk krigstjeneste, men nå som geværsoldat i det nederlandske vestindiakompaniet. Her tjente han i fem år, hovedsakelig i det nordøstlige Brasil, som vestindiakompaniet okkuperte deler av fra og med 1630. Formålet med okkupasjonen av Brasil var å få kontroll over portugisernes sukkerproduksjon der, og Nordmand nevner flere steder i sjølbiografien sin at de okkuperte Sucher-Møller.

Etter egne opplysninger var han med under diverse slag i 1630-åra, blant annet erobringa av Paraíba (i dag João Pessoa) og av Sergipe do Rei (i dag Aracaju), samt beleiringa av Salvador i 1638. Sjølbiografien inneholder mest detaljer om slagene han deltok i, samt om en skremmende opplevelse med en «forskrechelig stor Orm», muligens en anakonda pluss en god del diktning. Ellers er det lite skildring av naturen og folkelivet, eller om eget virke: En må anta at han fikk god bruk for smedkunsten han hadde lært i Nederland, om enn han ikke nevner det. Ei heller nevner han noe om dreiing eller skjæring i elfenben, enda det er gode grunner til å tro at han gjorde det der nede.

Christiania

Nordmand reiste tilbake til Norge i 1640, og kom julaften til Christiania. Han hadde med seg et krigsbytte som han brukte til å få opplæring i diverse kunster, blant annet å skjefte gevær. Stattholder Hannibal Sehested ble etter hvert oppmerksom på Nordmand, muligens fordi han var en habil smed: Nordmand tok etter hvert tjeneste som konstabelAkershus festning, og under Hannibalsfeiden 1643-1645 avanserte han til å bli rustmester samme sted.

En gang i 1640-åra ble han gift med ei Catrine Pedersdatter,[1] og de fikk ei datter i 1648. Dette var det samme året som kong Fredrik 3. og dronning Sophie Amalie kom til Christiania for å hylles, og Nordmand dristet seg gjennom venner til å be dronninga om å være fadder til dattera hans. Dronninga innvilget dette, og som takk skjenket Nordmand henne et alenmål av hvitt reinsdyrhorn. Dattera fikk navnet Sophie Amalie.

I kongelig tjeneste

Nordmand kom til København i 1648, der han ble opptatt i det kongelige drabantkorps, og i 1649 ble han ansatt som «Lademager» ved Rosenborg slott og «Sparepenge» ved Frederiksborg slott. Han fortsatte kombinasjonen av militært og kunstnerisk virke i Fredrik 3.s tjeneste: Kongen skjenket ham tre elefantstøttenner i 1651, som han brukte til å lage sju båtmodeller. Han virket også som læremester i dreiing for kongefamilien, og underviste så vel kong Fredrik 3. som dronning Sophie Amalie, samt Christian 5. som prins, Charlotte Amalie og Fredrik 4. som prins. I tillegg konstruerte han en dreiebenk for dem. I 1662 ble han utnevnt til forvalter ved det Kongelige Kunstkammer.

I 1657 ble han rustmester ved Tøjhuset i København, og året etter kjøpte han en part i skipet «Højenhald». Dette var under Karl Gustav-krigene, der svenskene beleiret København, og han vikk stor fortjeneste av skipet. I 1660-åra var han blitt ganske velstående. Kongen forærte ham et hus på Slottsholmen i København, og i 1662 også en gard i Smørum på Sjælland. I 1665 kjøpte han flere eiendommer rundt Christiania, blant annet Dælenenga og Hauketo, og han eide flere møller og kverner i både Danmark og Norge.

Kona til Nordmand døde i 1676 og han ble gift andre gang i København i 1678 med Maren Pedersdatter Vallund (ca. 1653-1697). Etter at Fredrik 3. døde i 1670, ser ting ut til å ha gått noe tilbake for Nordmand. I 1680 ble stillinga hans ved Kunstkammeret overdratt til en annen, og han mistet også så vel sin «benådning» på 200 riksdaler av kongens kasse som tittelen rustmester. De siste åra levde han visstnok i trange kår, han døde i 1695 og ble begravet i Smørum på Sjælland 15. september det året. Det het at kona Maren «med smaa Børn udi en slet tilstand eftersidder».[2] Hun overlevde ektemannen med et par år, og ble også begravet i Smørum sammen med ham.

Gjenstander

Nordmand er først og fremst kjent for sine vakre og detaljerte båtmodeller i elfenben. Han laget også andre, mindre gjenstander i materialer som tre, sølv, rav og perlemor, og ikke minst «enhørning», som egentlig var narhvalstann.

Den mest kjente av Nordmands skipsmodeller er elfenbensmodellen av «Den norske Løve», som sto ferdig i 1654 etter to års arbeid. Modellen er 85 centimeter høy, med fulle seil og stor akterkahytt, og antas å være en kopi av et kongeskip som var under bygging i Lübeck på denne tida. «Den norske Løve» på Kunstkammeret i Nordmands samtid, og oppbevares i dag på Rosenborg sammen med seks andre av Nordmands skipsmodeller. Hauglid omtaler den som «et mester-verk i miniatyrplastikk». Modellen har gjenstandsnr. 2732 ved museet.

Rosenborg har ytterligere seks skipsmodeller av Nordmand: To galeier utført etter tegning av Cort Adeler (nr. 2736 og 2737), en speeljacht (nr. 2738), to enmastere (nr. 2739 og nr. 2740) og en seilbåt av narhvaltann med gullanker og et jernstykke i stevnen, slik at båten kunne styres med en magnet (nr. 2741). Museet opplyser at båten antakelig har vært brukt til å rense forgiftet vin, da narhvaltann hadde ry som motgift.[3]

Noter

  1. Dahl, side 48. Så vel Hauglid som Paulsen omtaler den første kona til Nordmand som ukjent.
  2. Hauglid.
  3. Rum C: Elfenben og rav på nettsidene til Kongernes samling.

Litteratur

  • Brock, P. «Nordmand, Jacob Jensen» i XII. bind av C. F. Bricka (red.): Dansk biografisk Lexikon. Kjøbenhavn, Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), Græbes Bogtrykkeri, 1887-1905. Digital utgave.
  • Dahl, Jon Sv.: Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900. Utg. Forsvarsmuseet. 1995. Digital versjonNettbiblioteket. (s. 47-49)
  • Gomes, René Lommez: «Artisticamente torneados e talhados no Brasil: os móveis em marfim de Nassau e a história de um escultor que viveu em Recife e em Copenhague», kapittel 6 i Vanicléia Silva Santos (red.): O Marfim no Mundo Moderno: comércio, circulação, fé e status social (Séculos XV-XIX). Editora Prismas, Curitiba, 2017.
  • Hauglid, Roar: «Nordmand, Jacob Jenssøn», i bind 10 av Norsk biografisk leksikon (NBL1, utg. 1923–1983). Digital versjonNettbiblioteket.
  • Paulsen, Åshild: «Jacob Nordmand» i Norsk biografisk leksikon.