Jordloven

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jordloven er navn på to lover, jordloven av 22. juni 1928 (opphevet 1955) og lov om jord av 12. mai 1995 (gjeldende). Mellom de to lovene hadde man lov om tilskiping av jordbruk av 18. mars 1955.

Jordloven av 1928

Jordloven av 1928 er knytta til de harde økonomiske forholda i 1920- og 1930-åra. Den bærer derfor preg av å være et virkemiddel for å gjøre slutt på husmanns- og bygselsvesenet, og kan sees som en jordreform som skulle skaffe folk nok jord til å ha et levebrød. Loven ga blant annet husmenn rett til å kjøpe plassen og skille den ut som eget småbruk, og regulerte prissettingen for dette.

Jordbruksloven av 1955 erstattet 1928-loven, og hadde et annet perspektiv. Man ønsket da å omforme landbruket til større enheter som ikke bare ga livsgrunnlag, men også inntekter på linje med andre næringer. Denne loven ble i sin tur også innhentet av nye prinsipper, da man så at de mindre kombinasjonsbrukene var viktige i distriktspolitisk sammenheng.

Jordloven av 1995

Den gjeldende jordloven omhandler hele landet, med unntak av blant annet områder som er regulert til byggeområde. Formålet med loven er å sikre at jorda brukes på den måte som er best for både samfunnet generelt og landbrukerne spesielt. Loven forvaltes primært av kommunene, mens også dels av fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret. Landbruksdepartementet har det overordna ansvaret.

Loven gir myndighetene anledning til å stille krav til priser på jordeiendom, hjelpe til ved kjøp og salg og utarbeide planer for jordutnytting. Det er adgang til å ekspropriere dersom frivillige ordninger ikke er mulig. Loven forbyr deling av bruk uten samtykke fra landbruksmyndighetene. Hensikten med dette er å sikre mest mulig hensiktsmessige enheter i landbruket, og tillatelse til deling krever derfor driftsmessig gevinst ved delingen eller grunner av sterk samfunnsinteresse.

Videre krever loven at all dyrket, økonomisk drivbar mark skal holdes i hevd. Eieren kan pålegges å følge dette, og dersom pålegg ikke følges til å leie ut jorda. I siste instans kan jorda eksproprieres. I tråd med dette er det også lagt hindringer i loven for å ta i bruk dyrket eller dyrkbar jord til andre formål.

Kilder