Kalbækbråten (Kongsvinger gnr. 132/13)
| Kalbækbråten | |
|---|---|
| |
| Småbruket Kalbækbråten på flyfoto fra 1962. Bak synes småbruket Søberg. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Først nevnt: | Ca. 1840 |
| Utskilt: | 1902 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 132/13 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Kalbækbråten var en tidligere husmannsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Stedet ligger 600 m vest for Lystadmoen og langs Fladbergvegen og ble ryddet rundt 1840.
Arne Johannesen, født 1814 på naboplassen Råbekk, hadde opphold på Kalbæk da han i 1841 giftet seg med Inger Amundsdatter, født 1816 fra Haugen under Hokkåsen. Ved tellingen 1865 er Arne 52 år og husmann med jord. Inger er 50 år, og sammen med dem bor Arnes bror, Martin, som er 48 år, skomaker og krøpling. Olivia Eriksdatter på 7 år er legdslem. I 1875 er hun tjenestepike i Kristiania.
I 1865 fødde Arne 3 kuer, 5 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 1 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 2 1/4 tn. poteter. I 1875 fødde plassen 2 kuer, og 2 sauer, og sådde 1/8 tønne bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1 tn. havre og satte 2 ¼ tn. poteter.
Arne og Inger er plassbrukere også i 1875, og har to unge legdslemmer som understøttes av fattigkassen. I 1891 har Inger blitt enke og bor alene på Kalbækbråten. Plassen synes å være ubebodd i 1900, mens førstnevnte Martin J. Kalbæk dette året er legdslem på Roverud gard.
Plassen ble skylddelt i 1902 til bnr 13, og med skjøte til Arne O. Fladberget 1908. Videre til Oskar Fladberget i 1937, og han står som eier i 1950. Reidar Fladberg overtok i 1982. I dag er bnr 13 avviklet og plassen inngår i bnr 27 Skog.
| 13 | Kalbækbraaten | 0 mark 06 øre | Oskar Fladberget |
| 27 | Skog | 0 mark 01 øre | Oskar Fladberget |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.