Kirkeby (Vang gnr. 49)

Kirkeby
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	49
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Kirkeby er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I 1950 var det 13 bruksnummer.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Kirkebyeiendommene grenser til Vang almenning i nord, Slæperud, Pinnerud og Tomterødegården i vest, Spikkerud og Skogen i syd od skogteiger av prestegarden og Ry i Øst. Eiendommen ble delt på 1700-tallet og Kirkeby vestre utgjorde etter dette den halve vestre del mens den andre del ble delt i mange teiger mellom øvre og nedre Kirkeby. Ifølge Norske gardsbruk 1943 utgjorde gardene tilsammen da 1100 mål.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske gardsnavne:

49. Kirkeby. Udt. ᶄ?`rᶄeby. ― Kirckebye 1578. 1593. Kierke- bye 1604.1/2. Kierchebye 1669. Kierkebye 1723. *Kirkjubyr, Kirke-Gaarden; har sit Navn af, at her i MA. stod en Kirke, se nedenfor under "Nedlagte Kirker".

Sevald Skaare skriver:

Navnet mener man skriver seg fra oldnorsk Kirkjubyr som betyr kirkegarden – da det i middelalderen sto en kirke her oppe.

Gardshistorie

Med denne gard er vi atter kommet over til vikingtidsgardene ryddet omkring år 1000 e.Kr.

Navnet mener man skriver seg fra oldnorsk Kirkjubyr som betyr kirkegarden – Her sto i middelalderen en sognekirke Michels eller Ås kirke. Garden lå i Michelsåssiden. Kirken ble nedlagt ved reformasjonen.

I 1576 lå 1 hud i garden under Vangs prestebord.

I dag er det tre Kirkebygarder, Kirkeby vestre som hører Nashoug til, og dessuten øvre og nedre som er selvstendige garder.

Kirkeby vestre g.nr. 49 b.nr. 1 som altså må være den opprinnelige, ligger meget høyt og fritt til med en strålende utsikt over Hedemarken og Mjøslandskapet på begge sider av sjøen i øst, syd og vestlig retning.

1577 Kirkeby var halvgard.

1647 Skylden var 2 huder.

Senere ble garden delt i 3 parter:

Fra skattekomisjonen i 1802 har vi følgende opplysninger:

Nr. 31 Kirkeby Halve garden Oppsitter: Ole Olsen Bygsel: Benificeret Wangs Prestebord Skyld: 1 hud (10 lispund) Takst: 600 rd Skatt: 2 rd 66 skilling ?? Kirkebye Oppsitter: Christopher Jensen Bygsel: Wangs Prestebord benificeret Skyld: ½ hud (5 Lispund?) Takst: 300 rd Skatt: 1 rd 54 skilling ?? Kirkebye Oppsitter: Enken Pernille Nielsdtr. Bygsel: Wangs Prestebord benificeret Skyld: ½ hud (5 Lispund?) Takst: 300 rd Skatt: 1 rd 54 skilling Samlet skatt for alle tre garder: 5 dr. 78 skilling.

Senere er det oppgitt følgende skyld på eiendommene:

1. Kirkeby vestre b.nr. 1 av skyld 1 hud

i 1838 4 dr. 4 ort 15 skl.

Fra 1886 var skylden 9 mark 68 øre

I dag 9.62 skyldmark

4. Kirkeby øvre b.nr. 4 av skyld ½ hud

I 1838 2 dr. 0 ort 12 skl

Fra 1886 var skylden 3 mark 82 øre.

I dag 3.45 skyldmark

5. Kirkeby nedre b.nr. 5 av skyld ½ hud.

I 1838 1 dr. 3 ort 15 skl

Fra 1886 var skylden 3 mark 64 øre

I dag 3.27 skyldmark

Dessuten er fraskilt en del mindre bruk og festetomter som kan bli nevnt senere.

1903 Matrikkel

Kirkeby vestre: 9,68 skyldmark (Ole Haagensen Nashoug)

Kirkeby øvre: 3,82 sk.m. (Hans Mikkelsen)

Kirkeby nedre: 3,64 sk.m. (Peder Larsen)

I dag(Ca 1975)

Kirkeby vestre 9,62 skyldmark (Ole Nashoug)

Kirkeby øvre 3,45 skyldmark (Ole L Kirkeby)

Kirkeby nedre 3,27 skyldmark (Torstein Magnusen

Kirkeby var halvgard i 1647 og skylden var som foran nevnt 2 huder (dette var før delingen).

Kirkeby vestre ble solgt til selveierbruk i 1846 efter at den først hadde vært benificert gods (kirkegods) og deretter i Storhammers eie.

Oppsittere

1612 – 1644

Olluff Kirkeby blir nevnt som oppsitter 1612 – 1644

Siverdt blir nevnt som oppsitter 1616 – 1625

1645 – 1675?

Amund Helgesen/Kierkebye født omkring 1605

Blir nevnt 1. gang i 1645 da han hadde 3 kvinnfolk i huset. Han er også nevnt i Skattematrikkelen for 1647. «1647 Skattematrikkel s. 40 Amund Kierchebye Halvgard Skyld 2 huder Skatt 3 dr.

Prestebolens ilm. (?) med bøxel»

I 1653 – 54 ble han dømt til å bøte ½ ??? fordi veier og broer var udyktige.

Nevnt også i 1688.

1676 Tinget 12/10 – 1676 H tb11 f. 37^B A.H. ble stevnet til tinget 12 oktober 1676 for betaling av landskyld ?? av hele garden for 1674 og halve garden for 1675. Dommen gikk ut på at innstevnete bør betale en landsskyld + billig omkostninger.

1668 – 69 Matrikkel side191 Kierchebye Oppsitter: Amund Bygselrådig: Prestebolens ilm (?) Skyld: 2 huder (14 lispund) Skatter: 2 dr. 2 ort 16 skl. Tiende: 2 t (tønner) Foring: 1 ort Visøre: 2 skl Hamarpenge: 1 ort Aff (?) Bechequern ½ ort Utsæd 4 t. Besetning 11 storfe Engen good och fruchtbar, kand och med Rødning videre forbedres. Haffuer Hugst och Haufn udi Kongens Almenning Til gaardz nøtte. Febod (beite) och Braadeland. 1 hommelhauge.

1675? -- 1711

Ole Olsen

overtok muligens en gang omkring 1675 – 80. Det var skifte etter Ole Olsen 15/1 – 1711.

Formue Brto: 42 – 0 - 16

Nto: 39 – 1 – 0

Han var g. m. Siri Johansdtr.

Barn: 1. Hans

2. Anne

3. Kari

Verge for barna Peder Engebretsen Skråstad.

1714 – 1717

Hans Olsen

fikk bygselbrev på 1 hud i Kirkeby 28/3 – 1713 tgl. 12/7 – 1714

Hans Olsen var reservesoldat.

Han var gift med Kirsti Larsdtr.

Barn: Siri f. 1716

Etter Hans var det skifte 18/12 – 1717

Formue: Brto: 50 – 0 – 22

Nto: 38 – 0 – 18

Verge: Lars Kirkeby

1718

Lars Kirkeby

Han nevnes 1718 i forbindelse med krigsstyr(En skatt). Han svarer av denne halvgard rd. 1 – 3 – 12.

bruker intet.

Halvor Larsen nevnes også i 1718. På tinget 9/11 – 1718. Htb 38 f. 224 ⁶

Avlest bøgselbrev dat. 29/8 – 1718 til soldat Halvor Larsen ½ - delen av Kirkebye.

Det må da ha vært 2 brukere på garden. Sannsynligvis Lars og Halvor (1 hud hver).

1723

Tore

Fra 1723 har vi følgende opplysninger om Kirkeby:

1723 Fol 24 Nr. 31 Kierkebye Halvgard Oppsitter: Tore Bygseler: Wangs Præstebol med Bøxel tilhøring. Husmann: Tvende (2de) hver saaer 1 skjp Blandkorn. Skog m.m.: Skoug til brændesved og gierdefang. Sæter maadelig havn. Kvern: Quern ingen, men vel støe(?)(tomt etter gammel kvern) Beliggende: I sollien. Tung vinden. Jordarten waad og Kuldelændt. Utsæd: Bygg 2 t Havre 4 t Høyavl: 47 lass Besetning: Hester 4 Storfe 12 Sauer 8 Geiter 10 Skyld: 2 huder

1730

Arne Christophersen (Svenkerud)

Tinget 26/11 – 1730 Htb. 41 f. 111^a

Bøkselbrev dat. 10/10 – 1730 til A. Chr. på 1 hud i gården Kirkeby.

Notat: Lars Svendsen Kirkeby 1754 født 1703

Lars Olsen Kirkeby 1749 født 1709

Husmenn ?

1742 - 1778

Christopher Johansen Syljeset f. 1716

Tingl. 27/3 – 1743 H tb. 44 f 395 ^b Bøkselbrev dat. 14/12 – 1742 til Chr. J. S. på 1 hud udi garden Kirchebye mot at svare en leilendings plikter etter loven

Gift med Sigri Hansdtr.

Christopher Johansen (som også kalles Chr. Kirkebye) fikk bygselbrev av Daniel Busch, sogneprest i Vang 14/12 – 1742.

Bygselavståelse dat. 28/1 – 1778 tgl. 10/10 – 1778. Fol. 118 ^a Chr. Kirkebye har avstått sin bygselrett til 1 hud i garden Kirkebye til sin sønn Christopher Christophersen

1778 – 1795

Christopher Christophersen

Ved kontrakt dat. 7/2 – 1778 tgl. 17/3 s.å. mellom foreldrene Christopher Johansen og Sigri Hansdtr. og Chr. Christophersen angående føderåd. Chr. Christophersen hadde da fått overlatt garden.

Lisbeth(se nedenfor)g.m. Lars Tordsen

Barn: Thore f. 1782

Lars Tordsen g. 2. gift med. Marthe Bentsdtr.

Mellom søsteren Lisbeth Christophersdtr. og broren Christopher Christophersen ble det ved kontrakt dat. 7/2 tgl. 17/3 – 1778 avtalt at hun skulle ha rett til bruk av husværet i Øvre Kirkebye Engen (?)

Både søster Lisbeth og i tiden bekommende ektemake skulle beholde husværet mot 4 ½ rdr årlig.

Christoffer Christophersen hadde også en annen søster Olive som var syk og måtte behandles av kirurg og var da innlosjert hos Michel Wold. Utgiftene til lege og sykepleie er omtalt i fogedbrev.

pk.51 nr 451 nr 144 og 106. Dat 23/6 – 1792.

Christoffer Christophersen var gift med Eli Gudmundsdtr. 2. gang gift med neste bruker.

Barn: Sirie f. 1779 g. m. Lars Johnsen Opstadeie

Christopher f. 1782 i 1802 på Findberg

Anders f. 1789

Peder f. 1792

Etter Christopher var det skifte 3/11 – 1795. Br.to. 189 rdr Nto 117 ½ rdr.

Av inventaret var en ovn til 10 rdr av størst verdi, 2 hester, 2 foler, 10 storfe, 10 sauer og 3 svin.

Som verger: Nils Bentsen Kirkeby

Pårørende: Ole Larsen Svenkerud

1795 – 1846

Ole Olsen Klæpa, Løten f. 1771

Fikk bygselseddel 22/12–1795 tgl. 2/2 – 1803

Han var gift med enken etter forrige bruker Eli Gudmundsdtr. f. 1751 d. 1802

Etter Eli var det skifte 14/3 – 1803.

Løsøre 213 rdr., 3 hester, 12 storfe, 11 sauer og 2 griser. Av innboet var en kakkelovn til 10 rdr av størst verdi.

Til deling 1 ort.

Ole Olsen ble annen gang gift med Eli Paulsdtr, som i 1846 fikk skjøte på garden.

1800 – 45 Panteregister Fol 135 L.nr. 159 Matr. Nr. 31 Kirkeby vestre Skyldende 1 hud Jordskiftetakst 600 rd. Nytt matrikkel nr. 180. Skyld 4 dr. 4 ort 15 skilling Prost Pihls Bygselseddel til Ole Olsen på denne del av garden Kirkeby 1 hud. Dat. 20/12 – 1795 og tgl. 2/2 – 1803 Festeseddel fra Ole Olsens enke Elie Paulsdtr. til Elen Maria Jokumsen på plassen Kirkebybakken tgl. aug. mnd 1831

Kirkeby vestre blir selveierbruk

1846

Eli Paulsdtr.

Blir første selveier. Hun fikk kongeskjøte på Kirkeby nedre 1 hud 17/10 – 1846 tgl. 10/12 s.å. mot 1000 spd og i årlig avgift 1 t. (tønne) 4 skj (skjepper) 2 ½ fjk (fjerdingkar) bygg betalt i penger.

Jordavgiftens kapitalverdi ansatt til 124 spd 45 skl.

1800 – 70 Panteregister fortsatt 1846 Kgl. skjøte dat. 17/10 – 1846 tgl. 10/12 samme år til Elie Paulsdtr. for sum 1100 spd. Festeseddel dat. 27/3 – 1861 tgl. 3/10 s.å. fra Mikkel Mikkelsen til Nils Seffrinsen og hustru på et jordstykke av gården.

1850 – 1863

Mikal Mikkelsen

er nevnt første gang i 1850 da han utstedte pantobligasjon til Lars E. Herset, men han har nok ikke

hatt skjøte på garden. Muligens g.m. Eli Paulsdtr.

I 1861 nevnt i forbindelse med bortfeste av jordstykke. Året etter solgte han gaden og tok føderåd.

1862 - 1893

Johannes Olsen Sølvsberg

Skjøte fra Mikal Mikkelsen til Johannes Olsen Sølvsberg For 1750 spd og føderåd til 5 årlig verdi 250 spd. Dat. og tgl. 18/3 – 1862.

Forskrivelse hvoretter svares føderåd til Mikal Mikkelsen og Eli Olsdtr. dat. og tgl. 18/3 – 1862.

Rognlien b. nr. 2 fraskilt b.nr. 1 ved skyldsetting avh. 10/10 – 1899 og tgl. 9/12 s.å. med skyld 5 skilling.

1893 – 1897

E. Nashoug

Auksjonsskjøte til gardbruker Even Nashoug på denne eiendom av skyld 4 daler 111 skl (?) hvormed også følger Rognlien. Dat. 2/2 – 1893 tgl. 4/2 s.å. Kjøpesum kr. 6250,-

Testamente dat. 5/2 – 1891 tgl. 18/3 – 1897 hvorved Even Nashoug og hustru Ingeborg bestemmer at det hele bo udelt skal tilfalle lengstlevende til fri rådighet og ved dennes død deles i 2 like deler til fordeling mellom begges arvinger etter loven. Boets deling skal kun finne sted under

nærmere bestemte vilkår hvorhos merkes forkjøpsrett viser slektninger i en bestemt orden til Nashoug og denne eiendom på betingelse av at kjøperen ikke må selge garden utenfor slekten.

1897 – 1934

Ole Helstad

Skjøte dat. 12/3 – tgl. 13/3 – 1897 fra Ingeborg Nashoug til Ole Helstad på denne eiendom og g.nr. 70 Nashoug for kr. 36000,- samt overtagelse av de på Nashoug hvilende forpliktelser overfor L. Nashoug etter føderådskontrakt dat. og tgl. 10/12 – 1859 og av føderåd til selgeren av 5 – årlig verdi kr. 4500,- med prioritet nest etter nevnte føderåd i samme eiendom.

Gift med Eli født Herset.

1934 –

Håkon Nashoug

Ved skjøte av 13/12 – 1933, tgl. 5/1 – 1934 fra Ole og Eli Nashoug (med verge) til Håkon Nashoug på bl.a. denne eiendom(?) for kr. 95000,- + føderåd til selgerne til 5 årlig verdi

Eier 2022 Ole Nashaug. Har eid eiendommen fra 1974

Fradelte eiendommer

(Oversikt fra ca 1970)

Bruksnr.	Bruksnavn	Eier/leier	Skyldmark	Utgått fra
1	Kirkeby vestre	Håkon Nashoug	9,62
	Festetomter:
	Nr. 1	Marthe Herset
2	Rognlien	Kristian Dufseth	0,08	1
3	Nor	Kristian Dufseth	0,06	5
4	Kirkeby øvre	Ole B.? Kirkeby	3,45
5	Kirkeby nedre	Torstein Magnussen	3,27
	Festetomter nr.
	1 Granly	Jens Kirkeby
	2 Skoghøy	Inga Jakobsen
	3 Bjørnebu	Martin Johanson
	4 Asle	Leif Galåsen
	5 Fredbo	Kåre Jonsen
	6 Granly 2	Signe Sælie
6	Kalløkken	Hamar jern- og metall-	0,15	4
7	Kalløkken 2	arbeideres fagforening	0,07	5
8	Skogheim	Kirsten Trogstad	0,01	4
9	Utsikten	Bjørn Norderhaug	0,02	5
10	Maurhauen	Peder Arnseth	0,03	5
11	Solhøgda	Fanny Berg, Borghild	0,08	5
		Bratli, Jenny Knutsen og
		Maria Lunås
12	Granheim	Erik Juel Wendt	0,06	4
13	Toreplassen	Håkon Nashoug	0,02	1
14	Vangli	Erik Spikkerud	0,01	5

Jord, skog og husdyr

Beskrivelse:

Kirkeby ligger i sollien. I 1723 ble gården betegnet som tungbrukt. Jordarten var våtlendt og kuldlendt (frostlendt).

1669

Engen god og fruktbar.

Skog: Hugst og havn i kongens almenning til gards nytte, febod (beite) og bråteland.

Hummelhage

1723

47 lass høy

Skog til brenneved og gjerdefang.

Seter: måtelig seterhavn.

År	1661	1667	1723
Utsæd, tønner	3 ½	4	6
Avling, tønner	15	20	20 ½

Av de faste kornslag ble det i 1723 sådd 2 t bygg og 4 t havre.

Av lin ble det i 1723 avlet vel ½ bpd (bismerpund).

Bekkekvern er nevnt i 1661 – 1669 og 1688.

1723 ingen bekkekvern, men vel står tomt etter gammel kvern.

Besetning:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1657 – 58	4	12	0	5	14	0
1669	2	11	0	0	0	0
1723	4	12	0	8	10	Vel 4 bpd

Bygninger

Opplysninger fra Norske gardsbruk 1943:

- 2 våningshus 100 år gamle

- Stall og låve bygd i 1912

- Fjøs 1880, bygd på.

- Skåle

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Kirkeby: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Husmenn i 1723:

2 husmenn med jord hver sådde 1 skpd bland-korn.

Vi kjenner navnet på den ene husmann senere:

Lars Tordsen Kirkeby 1789 født 1745

1. g.m. Lisbeth Christophersdtr.

Skifte etter L.C. 15/2 – 1790

Barn: Thore f. 1782

2. g.m. Marthe Bentsdtr. f. 1751

Litteratur og kilder

• Matrikkelutkastet av 1950.
• Sevald Skaares bygdebokkladd.