Kjeldearkiv:Skole i Veståsen i Vang på Hedmarken

Skole i Veståsen i Vang på Hedmarken

Litt historikk om Vestås skole og Vestås krets

Skrevet av Karen Skjeset, Midtre Skjeset i 1989 i forbindelse med 250-årsjubileet for grunnskolen i Norge.

Den første skoleloven for Norge ble vedtatt i 1739 og betegnes som "Forordning om skolene på landet i Norge og hva klokkerne og skoleholderne derfor må nyte".

Noen av de viktigste bestemmelsene var:
Ungdommen skal undervises i religion, lesning, skriving og regning. Stiftsamtmennene eller bispene skal sørge for at faste skoler eller omgangsskoler blir satt i gang.

Alle skulle undervises minst 3 mndr. I året, men hvis det lar seg gjøre, skal det være undervisning det meste av året.

Skoleplikten var fra 7 til 10-12 års alderen. De som var over 12 år skal søke skolen 1 eller 2 dager i vinterhalvåret. Så lenge man er ugift eller presten finner det nødvendig, har man å møte frem ved de offentlige katekisasjoner.

Undervisning i regning og skriving skulle bare gis hvis foreldrene forlangte det.

OMGANGSSKOLEN I VANG
Skoleloven av 1739 var det første skrittet til den allmenne folkeskolen, men den kom altfor tidlig. Tilgangen på lærekrefter var liten, avstandene store og befolkningen spredt. Men den største hindringen var nok den økonomiske evnen som ikke strakk til.

Hvert kirkesogn skulle oppdeles i distrikter med hver sin skoleholder, og ved folketellingen i 1801 var det i Vang og Furnes, som den gangen var ett prestegjeld, til sammen 7 skoleholdere.

Om folks innstilling til skolen og læreren skriver Anders Skiset i sin Bygdebeskrivelse for Vang:
"Når skolemesteren kom til gårds med skoledrengen til at bære sine saker, ja da kom det storfremmede. Mesteren fikk da sitte til bords med manden i huset ute i kammerset, og det var stor nedladenhet av ham at snakke med husets tjenere.

Var han da riktig god av seg kunde han sitte om kvelden ved skinnet fra ovnen og læse høit om Munchhausens eventyr for barn og husets folk, og da gjorde man lange ører.

Høit over skolemesteren stod presten, hvis da barna ikke kunde sin katekismus og læse så nogenlunde, slap de som regel ikke frem til konfirmasjon hos ham."

Skoleloven av 1827 bestemte at det skulle være faste skoler ved hver hovedkirke og ellers så mange omgangsskoler som det var behov for.

I 1843 var det 5 skolekretser i Vang: Kirkekretsen, Farmen, Aasen, Skramstad og Lunden (eller Opsahl).

Blant de 5 lærerne som er nevnt var en som hette B. Larsen Dalseng og kanskje han var lærer i Aasen krets. Han er oppført med en lønn på 24 speciedaler.

Landsfolkskoleloven av 1860 opphevet omgangsskolen som norm. Den gav plass for flere fag og staten skulle ha plikt til å være med å betale skoleutgiftene.

Det er nå 7 skolekretser i bygda og Vestås ble betegnet som nr. 7 med skolelokale på nedre Dalby. Kretsen hadde helt til 1870 felles lærer med krets nr. 6 Østås.

Lesetiden for læreren var 36 uker i året, men disse ukene skulle deles på to skolekretser. Det var en øverste og en nederste avdeling i hver krets, så skoletiden for hver elev kunne ikke bli mer enn 9 uker i året.

Fra 1. januar 1870 ble Gudbrand Andersen Skjeseth ansatt som lærer i Aasen krets, også kalt Kirkeby og Dufset krets med skole på Dufset og Aas østre, sammenhengende 2 uker på hvert sted delt på 2 klasser, øvre og nedre avdeling.

På Aas var det ca. 12 til 20 elever på hver avdeling.

På Dufset var det på øverste avdeling 20 elever og på nederste avdeling ca. 40 elever og "da det var mange viltre krabater, har det vært noget at holde styr på" som læreren skriver i dagboka si.

Fra høsten 1870 ble Aasen krets delt, Vestås og Østås, og Gudbrand A. Skjeseth ble ansatt i Vestås med fast skolelokale på Skjeset nedre. Etter at den såkalte lærerindeskolen (småskolen) kom i gang holdt denne til på Melby.

I 1875 kjøpte lærer Skjeseth halvparten av garden Skjeset nedre, nå ble gardene kalt Skjeset mitre og Skjeset vestre. Heretter ble storskolen holdt på salen på Skjeset mitre og småskolen på Skjeset vestre, gårdene har felles gårdsplass og den ble lekeplassen for skolen.

Fra 1866 og utover ble det bygd skolehus i alle kretsene i Vang.

I 1898 var også turen kommet til Vestås, så vidt vi kan se den siste av kretsene som fikk eget skolehus. Men kommunen hadde da også meget rimelig husleie på Skjeset. Leien for 2 skolestuer med renhold og oppfyring var i 1898 kr. 170,- i året.

Det ble meget stor strid om hvor den nye skolen skulle bygges. Folk i kretsen delte seg i to partier, Skvalaroa og Åskorpen. Skoleguttene sloss så fillene føk, og de voksne var ikke stort likere. Til slutt ble man enige om å bygge skolen på Høibysveen som tilhørte øvre Huse. Plassen lå midt i kretsen så det skulle ikke gi spesielle fordeler hverken for skvalaroinger eller åskorper. Stedet lå litt ensomt, uten vegforbindelse, og vegen forbi Vestås skole ble ikke overtatt av kommunen før i 1946.

Møte i Vang Skolestyre 25. nov. 1898, utskrift av protokollen post 2:
"Referertes Herredstyrets beslutning av 31. okt. d.å. at Høibysveen var valgt til skolested for Veståsen krets, således at 20 mål innkjøbes, hvorav 10 mål til havning. Likeledes meddeles at Ole Narmo, Kristian Busterud, Jakob Skjesetengen og Ole P. Svenkerud var valgt til medlemmer av byggekomiteen. Skolestyret besluttet at opsættelse av kontrakt og ordning med skyldsætting overdrages byggekomiteen, der anmodes om at ordne alt fornødent i denne henseende overensstemmende med herredstyrets beslutning og Elias Huse´s erklæring av 7. juli d.å.. "

Avskrift av kjøpekontrakten viser at eiendommen er på 4 mål dyrket og 16 mål udyrket, kjøpesum 1.140,- kr. og selgeren skal bruke jordveien inneværende år.

Alt på næste skolestyremøte den 31. jan. 1899 legger Ole Narmo fram kostnadsoverslag for skolehus i Veståsen.

Skolebygning med uthus (låve og fjøs)	kr.   7.331,-
Jordvei med adkomstvei	kr.   1.169,-
Planering av lekeplass, gjerde og oppdyrking av jordvei ca.	kr.   1.500,-
tils.	kr. 10.000,-

 Byggearbeidet ble bortsatt til tømmermann Kr. Taasaasen, Furnes.

I skolestyremøte 9. aug. 1901 foreligger det en søknad fra Taasaasen om en etterbevilgning på kr. 400,- for å dekke det tap han har lidt på grunn av stigning i materialprisen under byggeperioden. Han fikk kr. 200,- til dekning av tapet.

Skolebygningen på Vestås er oppført i tømmer. I første etasje var det 1 klasserom og leilighet på 2 rom og kjøkken for læreren. I andre etasje var det 1 klasserom og leilighet på 1 rom og kjøkken for lærerinnen, og dessuten et rom som ble kalt "sløiden". Til å begynne med var det umalte tømmervegger i alle rommene. Etter hvert ble det panelt og malt, men trappeoppgang og gangene ble ikke malt før ca. 35 år etter at skolen var bygd. Egen lærerbolig med lærerleilighet i 1. etasje og 2 lærerinneleiligheter i 2. etasje ble bygd i 1915. Skolebygningen ble ominnredet så det ble 3 klasserom og leilighet for pedell (vaktmester).

Lærer Gudbrand Skjeseth, f. 1848 og kona Karen. Lærerinner Anne Rognerud og Petra Finborud, Vestås skole 1914 eller 1915. Foto: Ole O. Narmo

LÆRERE
I Vangs prestegjeld som bestod av Vang og Furnes sogn var det i 1866 12 lærere, men bare 2 av dem var utdannet ved seminarium. Før 1870 vet jeg ikke med sikkerhet navn på noen lærer i Veståsen. Gudbrand A. Skjeseth ble ansatt fra 1. jan. 1870 med en årlig lønn på 94 speciedaler. Han var utdannet ved Hamar Seminarium, var elev i det første kullet som fikk eksamen der. Han var lærer i Veståsen i 50 år. Da han sluttet i 1920 fikk han borgerdådsmedaljen i sølv.

Etter ham har det vært 6 førstelærere (styrere) ved skolen:
Bjørnstad, Bernhard Stokke (han ble senere overlærer ved Tåsen skole i Oslo, har gitt ut flere lærebøker for folkeskolen og noen barne-/undgomsbøker), Torgrim Stuestøl som var lærer her i 18 år (kom senere til Kirkekretsen), Ole Gjermundsen, Olav Vangen (kom senere til Solvang) og John Huseby som sluttet da skolen ble nedlagt i 1966.

Når den første lærerinnen kom til Veståsen vites ikke, men før 1902 var fru Aaberg, Grete Olsen, Ingeborg Engerhaug og Tora Aasen ansatt her. I 1902 ble Kirsten Dalseng Kjøs ansatt, i 1912 kom Anne Rognerud Busterud som var lærerinne her i 31 år.

Skolen hadde hele tiden vært 4-delt, men ca. 1914 ble elevtallet så stort at skolen ble 6-delt og Petra Finborud ble ansatt som lærerinne. Senere ble skolen 5-delt og da var en lærerinne tilsatt i "halv post", og det var ofte skifte i denne posten.

Dagny Vangen var lærerinne her i årene 1945 til 1958 og etter at hun flyttet over til Solvang, var det skifte av lærerinne hvert år så lenge det var skole her.

UNDERVISNING OG FAG
I den første tiden var undervisning i religion det viktigste. Det var å lese bibelhistorie og Pontoppidans forklaring. Fra Jensens lesebok leste de utvalgte stykker av jordbeskrivelsen og fedrelandshistorien. Så lærte de litt regning, og de fleste lærte å skrive.

Alt i 1871 hadde læreren fått i stand et barnebibliotek ved skolen, det var 39 bøker til å begynne med, men boksamlingen ble utvidet senere. Etter hvert ble fagkretsen stadig større, og det kom også inn endel praktiske fag i skolen. Håndarbeid for jentene kom tidlig i gang, og det ble undervist i håndarbeid (forming) så lenge det var skole på Vestås.

I noen år fra ca. 1913 til ca. 1920 var det skolekjøkkenundervisning for jenter, og fra 1935 fikk guttene undervisning i tresløyd. Undervisningen i de praktiske fagene var 4 til 6 uker i året, annenhver dag for elevene i storskolen, dvs. de 4 øverste klassene, slik at disse elvene måtte gå på skolen hver dag i denne tiden.

Det vanlige timetallet var 15 timer i uken de tre første skoleårene og 18 timer i uken de fire siste skoleårene.

I 1873 er det nevnt at 20 elever (gutter) har deltatt i militære øvelser, det var vel den første form for gymnastikk-undervisning. Ellers visste heller ikke vi som var elever på Vestås i 1930-årene hvordan en gymnastikksal så ut, og ordet "kroppsøving" var ikke oppfunnet ennå. Men alle elevene måtte gå til skolen, mange opptil 4-5 kilometer, på ski om vinteren og på bena om sommeren, og i nyere tid ble jo sykkelen brukt.

I fri-minuttene var det å slå langball eller sparke fotball, hoppe tau eller leke "sisten". Om vinteren hadde vi hoppbakker på skolejordet og langrennsløype i Hushagan.

Enkelte ganger fikk storskoleungene fri siste skoletime for å dra opp i Skjesetbakken for å ake i hopp eller kjøre slalom. Når det var skikonkurranse mellom skolene i Vang kunne Vestås-elevene hevde seg bra, og det ble mange "vandreskjold" på veggene i skolestua.

SKOLEN SOM KULTURSENTRUM
I de flotte skolelokalene vi har i dag med gymnastikksaler og svømmehaller, musikkrom og mye annet, foregår det mange forskjellige aktiviteter utenom skoletiden. Sjøl om skolehusene var primitive før, foregikk det mange kulturaktiviteter på skolene da også. De gamle lærerne sto ofte i spissen for forskjellige lag og foreninger i kretsene sine.

Voksenopplæring som er så aktuelt i våre dager, er heller ikke av ny dato. I Norsk Skoletidende for 1871 står det flere referater om aftenskoler for voksne, og der er også et referat fra Vang ved lærer G. Skjeseth. Det blir her gjengitt i sin helhet.

"Lærer Skjeset, Vang, Hedemarken
Da Voxne ikke vel kunne komme sammen paa en Søgnedag, er Skolen holdt fra Kl. 4-7 a 8 Søndag Eftermiddag. Skolen er holdt paa Skjeset i det lejede Skolelokale siden i Oktober f. A., omkring 7 Maaneder. Skoledagenes Antal har været 26. Antallet af Elever, paa En nær konfirmerede, har været noget over 20. Interessen har hele Tiden holdt sig vedlige, det kan jeg blandt Andet se deraf, at flere nye ville være med, om vi til Høsten begynde igjen.

Betalingen for hver Aften har været 2 Sk for omtrent 2 Timers Undervisning i Modersmaal og Regning og 1 a 2 Timers Sang. I Modersmaal har jeg især drevet paa med Diktatskrivning baade for derigjennem at frembringe Færdighed i Penneføring og for ved Gjennemgaaelsen at give Greje paa, hvordan Ordene skulle skrives, hvilke Dele Sætningen bestaar af og de forskjellige Slags Sætningers Forhold til hinanden, og hvad Slags Skilletegn, der i hvert Tilfælde skal bruges. Endel Gjenfortællinger har jeg ogsaa taget, for at faa praktisk anvendt, hvad vi har gjennemgaaet. I Regning har jeg vekslet mellem Øvelser paa Tavle og Hovedregning. Sangen tog jeg fra Begyndelsen udelukkende enstemmig, senere ogsaa tildels tostemmig efter en Sangbog af Beherns. Salmemelodier, som vi har holdt paa siden Paaske, da Landstads Salmebog blev taget i Brug, har vi ogsaa tildels sunget uden Noter undtagen de tostemmige, som jeg har skrevet op paa Notetavlen. – Paa de Møder, vi skulle have i Sommer væsentlig for at indøve Salmetoner (vi skal ogsaa synge Sange), vil der kanske blive Tid til at lære Noter.

Betalingen har været 2 Sk for hver Uge; hvor Forholdene ere smaa, gaar det efter min Mening ikke an at sætte Betalingen højere, hvis man ikke vil lukke Tjenere og mindre Bemidlede ude, og just disse er det af størst Vigtighed at drage til sig; af saadanne føles 2 a 3 Orts Udgift til Undervisning føleligt. Nogen Forskjel i Betalingen gaar det ikke an at gjøre. Min Erfaring er den, at denne Undervisning ikke af Læreren føles som noget anstrengende Arbejde, men mere som en Adspredelse og Forpligtelse."

Noe som ikke er referert i Skoletidende, men som jeg fant i en gammel dagbok, var det som læreren skrev om avslutningen på søndagsskolen:
"27. mai var Kristian Skjeseth og jeg til Hamar og kjøpte inn til en sammenkomst der skal være på Skjeset 1. pinsedag.

Vi kjøpte:
10 pot.          Brændevin
3 ½ pund      Puddersukker
1 pund          Rafinade
1 ½ pund      Kaffe

En del bagervarer
½ pægl Arak
1 ½ pot.        Fløte            tils. 3 Sp.d., 4 Ort, 5 Sk.

Pinsedagsaften var elevene ved søndagsskolen og noen andre, ca. 30 herrer og 15 damer til stede ved en seksa holdt på Skjeset.

Samlingstid kl. 5 eftermiddag. Tidsfordrivet var sang og taler, og ute på gården forskjellige ståker (leker). Det var en gemyttelig stemning like til kl. 3 natt da sammenkomsten endte."

Skirenn var ikke helt fremmed i Veståsen i 1873 heller.

"I mars 1873 ble det av lærer Skjeseth og sergeant Lund holdt et præmieskirend på Skjeset.

Det var samlet inn 60 skilling til præmier.
12-13 gutter deltog og 1. pr. 24 sk. fikk Erik Palerud, 2. pr. 18 sk. Jørgen Busterud, 3. pr. 12 sk. Johan Syljesetrønningen, 4. pr. 6 sk. Lars Holsveen.
Bagefter var en aftenunderholdning hvor det ble skjenket nogle glass vin, ellers sunget og pratet. Det var ganske morsomt" står det i dagboka.

I forbindelse med Vestås skole kan en også nevne Vestås Sangkor som med noen avbrytelser besto i ca. 30 år. Det var lærer Stuestøl som stiftet koret i 1926, og sangøvelsene foregikk på skolen. Sangkoret opptrådte på 17. mai-fester og andre tilstelninger og var til stor glede både for sangerne og tilhørerne. Stuestøl var dirigent så lenge han var i Veståsen, og senere overtok lærerinne Dagny Vangen som leder.

Vi kan også ta med stiftelsen av ungdomslaget "Våren" som et resultat av skolemiljøet i kretsen. Laget skulle arbeide for å få bygd et forsamlingslokale i Veståsen. Det var lærer Stuestøl som dro det hele i gang og var formann de første årene.
På møtene i laget ble det oppført skuespill, og ellers annen underholdning, det ble holdt basarer og til slutt var det samlet såpass med penger at ungdomslaget fikk bygd Vårtun i 1939. Nå, i 1989, har Vestås korttidsbarnehage lokaler i Vårtun.

Ellers var jo skolen et samlingssted for kretsens folk ved eksamensfester, juletrefester og skolebasarer.

SENTRALISERING – NY SKOLEORDNING MM.
Utover i slutten av 1950-årene kom det stadig krav om bedre skolelokaler, fagkretsen ble utvidet og det måtte skaffes forskjellige spesialrom.

Samtidig gikk barnetallet i kretsen ned, skolehusene forfalt og all snakk om sentralisering til større enheter, gjorde det vanskelig for en skole i utkanten av bygda. Planene var forskjellige, en tid var det snakk om å kjøre elevene i de øverste klassene til Solvang skole, og så skulle det bygges en ny skole for de tre første årskullene her i Veståsen.

Så kom loven om 9 års pliktig skolegang for alle, og skoleplanene ble forandret på nytt. Nå skulle Vestås skole legges ned, og Vestås og Ingebergbakken kretser slås sammen til en skolekrets: Ingeberg.

Vi i Veståsen skulle da få være med å si vår mening om den fremtidige skolen. Det ble holdt et møte på Vestås hvor bygdas skolesjef og skolestyreformann informerte om de nye planene. Skolene i bygda skulle sentraliseres, og Vestås og Ingebergbakken skulle få ny fin skole på Ingeberg. Planene var alt så fastlagt da de ble lagt frem at det hadde ingen betydning hva vi veståsninger mente om skolesaken.

En veståsning foreslo at når det likevel skulle bygges ny skole, kunne vi vel møtes på halv-vegen og bygge skolen nærmere Vestås, så kunne de elevene fra Ingebergbakken som fikk for lang veg kjøres. Men da svarte daværende skolestyreformann at "det går ikke an å kjøre unga oppover".

Enden ble at Vestås ble nedlagt som skolested i 1966 og elevene overført til Ingeberg skole.

Skolehuset på Vestås er overtatt av Heimevernet og står der med trelemmer for vinduene som et spøkelseshus. De stemmeberettigede i kretsen har anledning til å besøke den gamle skolen annen hvert år, på valgdagen. Uthusene og lærerboligen er revet. Skolejorden er blitt drevet av en nabo i mange år og han har nå fått kjøpt jorda.

Det har bodd folk her i åsen i en 3-4000 år, etter oldfunnene å dømme, fast skolested hadde vi i snaut 100 år. Det er en kort tid i historisk sammenheng, men det var et hundreår med en rivende utvikling på alle områder i samfundet.

Skolen var ikke bare et sted ungene gikk til for å lære å lese og skrive. Det miljøet som skolen og de som arbeidet der, skapte i ei utkantgrend, hadde kanskje større betydning for trivselen i nærmiljøet i tidligere tider enn det ville hatt i dag.

Kilde

• Karen Skjeset, f. 1922, g.m. Gudbrand, brukere på Midtre Skjeset 1945–1990.