Kjeldearkiv:Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901
Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901
NOTAT OM SKOLE PÅ VESTRE OG MIDTRE SKJESET 1870-1901
Lov om almueskolevesenet på landet ble vedtatt 16. mai 1860 og gjort gjeldende i Vang fra 1. januar 1861. Barna var skolepliktige fra de fylte 8 år til de vanligvis ble utskrevet ved konfirmasjonen.
I 1861 ble kommunen inndelt i 7 kretser med faste, leide undervisningslokaler. De to kretsene i Åsen ble kalt Kirkeby og Dufset kretser, senere Øståsen og Veståsen kretser.
Gudbrand Andersen Skjeseth, født i Skjesetengen 1848, ble uteksaminert fra Hamar Seminarium 10. juli 1869. Han var elev i Seminarets første kull.
13. september 1869 leverte han ansøkning om skolepost i Kirkeby og Dufset kretser.
4. januar 1870 var han i Prestegården og fikk vite at han var ansatt i stillingen. Undervisningsstedene var på Østre Ås i Øståsen og Dufset i Veståsen. Han begynte undervisningen 10. januar 1870 på Østre Ås, og holdt skole i to uker før han flyttet til Dufset og holdt skole der i to uker. Slik flyttet han hver 14. dag mellom skolestedene.
Skolen varte fram til mai/juni. Fra slutten av april var det liten søkning på grunn av våronnarbeid.
Fra mai 1870 ble skoledistriktet delt i Østås og Vestås skolekretser og Gudbrand A. Skjeseth fikk sin "Beskikkelse som Lærer i Vestaasen Skolekreds".
Skolen begynte igjen 3. oktober, og da var skolen flyttet til Vestre Skjeset. Skolelokalet var på salen i andre etasje i den "nye" bygningen, bygget ca. 1840.
Om delingen av kretsen skrev han i dagboka:
"Fra Mai af blev Aasens Kreds delt i to istedetfor før at det var en. – Derved er der Udsigt til at Skolen skal komme frem; thi dette at Kredsen har været 2delt har virkelig været et Onde."
Skolen var nå delt i 3 avdelinger, øverste, mellomste og nederste klasse. Skillet mellom klassene gikk på kunnskapsnivået. Ikke alle hadde anledning til å møte fram på skolen, og i nederste klasse kunne det være elever fra 7-8 år til 13-14 år. Disse kunne verken lese eller skrive. I øverste klasse var elevene stort sett 10-14 år og opp til konfirmasjonsalder. Det var utgitt veiledning til kunnskapsnivå for å flytte elevene opp til neste klasse.
Fra sist i oktober har han undervist øverste avdeling 3 dager i uken og nederste avdeling bare en dag. Det står ingenting om mellomste avdeling, så enten hadde de to dager i uken eller de gikk sammen med øverste avdeling.
I oktober startet lærer Skjeseth også en "søndagsskole" på Skjeset. Dette var en aftenskole for voksne. Det var 21 stk. som hadde meldt seg. I Norsk Skoletidende for 1871 sto det et referat om dette som gjengis i sin helhet:
"Lærer Skjeset, Vang, Hedemarken
Da Voxne ikke vel kunne komme sammen paa en Søgnedag, er Skolen holdt fra Kl. 4-7 a 8 Søndag Eftermiddag. Skolen er holdt paa Skjeset i det lejede Skolelokale siden i Oktober f. A., omkring 7 Maaneder. Skoledagenes Antal har været 26. Antallet af Elever, paa En nær konfirmerede, har været noget over 20. Interessen har hele Tiden holdt sig vedlige, det kan jeg blandt Andet se deraf, at flere nye ville være med, om vi til Høsten begynde igjen.
Betalingen for hver Aften har været 2 Sk for omtrent 2 Timers Undervisning i Modersmaal og Regning og 1 a 2 Timers Sang. I Modersmaal har jeg især drevet paa med Diktatskrivning baade for derigjennem at frembringe Færdighed i Penneføring og for ved Gjennemgaaelsen at give Greje paa, hvordan Ordene skulle skrives, hvilke Dele Sætningen bestaar af og de forskjellige Slags Sætningers Forhold til hinanden, og hvad Slags Skilletegn, der i hvert Tilfælde skal bruges. Endel Gjenfortællinger har jeg ogsaa taget, for at faa praktisk anvendt, hvad vi har gjennemgaaet. I Regning har jeg vekslet mellem Øvelser paa Tavle og Hovedregning. Sangen tog jeg fra Begyndelsen udelukkende enstemmig, senere ogsaa tildels tostemmig efter en Sangbog af Beherns. Salmemelodier, som vi har holdt paa siden Paaske, da Landstads Salmebog blev taget i Brug, har vi ogsaa tildels sunget uden Noter undtagen de tostemmige, som jeg har skrevet op paa Notetavlen. – Paa de Møder, vi skulle have i Sommer væsentlig for at indøve Salmetoner (vi skal ogsaa synge Sange), vil der kanske blive Tid til at lære Noter.
Betalingen har været 2 Sk for hver Uge; hvor Forholdene ere smaa, gaar det efter min Mening ikke an at sætte Betalingen højere, hvis man ikke vil lukke Tjenere og mindre Bemidlede ude, og just disse er det af størst Vigtighed at drage til sig; af saadanne føles 2 a 3 Orts Udgift til Undervisning føleligt. Nogen Forskjel i Betalingen gaar det ikke an at gjøre. Min Erfaring er den, at denne Undervisning ikke af Læreren føles som noget anstrengende Arbejde, men mere som en Adspredelse og Forpligtelse."
Samtidig begynte han også å samle/kjøpe bøker til et skolebibliotek. Ved utgangen av 1870 var det 39 bøker i biblioteket hvorav 35 allerede var utlånt.
Det var lite penger til utstyr på skolen. I dagboka skriver han:
"Før Jul fik jeg færdig en Globus, som i rede Penge kostede mig ½ Spd. foruden det Arbeide, som jeg har udført, og som Andre har gjort uden Betaling. - Jeg har ogsaa faaet istand en Regneramme, hvortil jeg kjøbte Staaltraad for 6 s.
Fra Nytaar fik jeg færdig et Børnebibliothek for Skolen. - Jeg gjorde Forskud af 10 Spd. og 22 s, deraf har jeg faaet igjen ved frivillige Bidrag omkring 7 Spd. Bibliotheket eier nu 39 Bøger, deraf er allerede i Udlaan 35 Bøger. - -"
I 1875 kjøpte lærer Skjeseth halvparten av Vestre Skjeset. Bygningen der skolelokalet lå ble hovedbygningen på denne garden som ble hetende Midtre Skjeset.
Høsten 1864 vedtok kommunen å kjøpe inn skolejord og bygge egne faste skolehus og lærerboliger. Fra 1865 til 1875 ble det bygget skoler i de fleste kretsene, men ikke i Veståsen og Øståsen. Her ble ikke skolebygningene bygget før i 1900-1901. I tillegg til lekeplass skulle skoletomta også ha 10-15 mål åker. Det var for at læreren skulle kunne ha noen dyr og dyrke poteter mm. Læreren på Skjeset hadde ikke slik lærerjord. Derfor fikk han "Afsavn af Lærerjord" i tillegg til lønn.
I skolebudsjettet for 1878 er utgiftene til skolen på Skjeset slik:
| Lærer G. Skjeset 36 uker á kr. 8 | kr. 288,00 |
| Kosthold 36 uker á kr. 4,80 | kr. 172,80 |
| Oppvarming og renhold | kr. 80,00 |
| Avsavn av lærerjord | kr. 50,00 |
| Sum | kr. 590,80 |
| I tillegg har han ført opp alderstillegg | kr. 64,00 |
| og mottatt for leie av skolelokale | kr. 174,00 |
| kr. 828,80 |
Tilsvarende sum for hvert av årene 1898 og 1899 er kr. 1165,00
Småskolen.
Skolen på Skjeset hadde siden 1871 vært delt i øverste, mellomste og nederste klasse. I 1882 ble det ansatt lærerinner til å undervise nederste klasse. Fra slutten av det året ble det bestemt at lærerinnene skulle arbeide i tre kretser. Ingebergbakken, Lunden og Vestås kretser skulle dele lærerinne. Undervisningstiden ble satt til 10 uker for hver krets. Kommunen inngikk avtale med Anders Melby om å leie lokaler på Melby for småskolen i Vestås krets fra 1883 til 1893. Etter hvert ble småskolen flyttet til salen på Vestre Skjeset.
Fra høsten 1885 har imidlertid lærer Skjeseth mottatt betaling for kost av lærerinnen, så det er mulig småskolen ble flyttet til Vestre Skjeset allerede da.
I regnskapsbøkene er det ført inn mottak av kostpenger fra lærerinner fra 1885 til og med 1887. Deretter kommer det igjen i 1894 til og med 1896. Lærerinnen er bare unntaksvis notert med navn.
Disse lærerinnene er navngitt:
Ingerid Knutsdatter Diserud, f. 1859 Nord-Aurdal. Nevnt 1886-1887.
- Hun ble gift med Thore G. Aaberg 27. desember 1888. Han var hovedlærer på Lunden skole fra 1901-1926.
Grethe Olsen, nevnt 1894-1896.
Ingeborg Engerhaug, nevnt 1897.
Tora Larsdatter Aasen, f. 1878 Ringsaker. Nevnt 1900 og ved folketellingen 1901.
Hovedlærer var hele tiden Gudbrand Andersen Skjeseth.
Vestre og Midtre Skjeset har felles gårdsplass og den ble lekeplass for skolen. Fram til ca. 1895 gikk bygdevegen også over gårdsplassen.
Det ble fortalt at om vinteren akte noen elever på ski ned mot Husegårdene i friminuttene. Da ble det 300 meter å gå i bratt motbakke tilbake til skolen, så mange kom for sent til neste time.
Kjøp av skolejord.
I 1898 ble det endelig bestemt å bygge skolehus i Veståsen. Herredstyret besluttet at Høibysveen, husmannsplass under nordre Huse, skulle kjøpes som skolested. Det ble kjøpt 20 mål; 4 mål dyrket og 16 mål udyrket. Kjøpesummen var kr. 1140,-. Skolehuset fikk to klasserom og leiligheter til lærer og lærerinne.
Det ser ut til at skolelokalet ble ferdig i 1901, for fram til sommeren det året, har lærer Skjeseth mottatt noe leie for skolelokale og betaling for vask. Fra da ble det slutt på skole på Vestre og Midtre Skjeset.
Kilder til dette notatet:
Karen Skjeset: 250-årsjubileet for grunnskolene i Norge i 1989
Egil Enemo: "Vilje til vekst. Skolen i Vang gjennom 250 år"
Gudbrand Skjeseth: "Dagbok 1868-1875"
Gudbrand Skjeseth: "Dagbok 1875-1901"
Gudbrand Skjeseth: "Regnskapsbøker 1872-1902"
25. februar 2024
Knut Skjeset
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |