Knud Olsen (1825–1898)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portett av orgelbyggeren Knud Olsen.

Knud Olsen (født 25. september 1825, død 1898) var orgelbygger i København. Olsen var født på en plass under nordre Mauset i FurnesHedmarken. Han ble døpt i Furnes kirke den 23. oktober samme år. Foreldrene hans var ifølge kirkeboka «Inderst Ole Larsen Nordre Mouseth Eier og Hustru Anne Pedersdatter». Faddere var «Lars Eriksen Valsie Eier qd. Hans Andersen Præsts[æter] Eier qd. Anders Jensen Mouset».

Den lille Knud Olsen var dermed ikke født med de beste forutsetninger i livet. En innerst var en leieboer, og selv om det nok fantes velstående innerster, var innersten og hans familie som regel nederst på rangstigen, enda lengre ned enn husmannen. Innerster var ofte håndverkere av ulike slag, og vi kan vel regne med at far til Knud også var det – uten at det er funnet noen dokumentasjon på det.

Bakgrunn

Knud var nummer fire i en søskenflokk på åtte. Søsknene var Lars f. 22/3-1815, Peder f. 22/8-1817, Anders f. 26/7-1822 (nevnt som snekker i Furnes bygdebok, bd. 2 s. 521), Ole f. 18/7-1828, Mikkel f. 11/1-1831, Daniel f. 28/6-1834 og Andreas f. 2/7-1837 (nevnt som en allsidig trehåndverker i Furnes bygdebok, bd. 2 s. 534).

Familien bodde som nevnt på nordre Mauset da Knud ble født, men familien bodde i Prestsæteren både tidligere og senere. I Prestsæteren var det tre husmannsplasser ved folketellinga i 1801 – to med og én uten jord. På det tidspunktet bodde det et gammelt ektepar på henholdsvis 70 og 80 år på husmannsplassen uten jord; de «forsørges af Sognet». Det kan ha vært på denne plassen familien senere har bodd. På Mauset finnes det ikke dokumentert at det har vært noen husmannsplasser eller noe husvære, men det finnes i dag tufter etter hus to steder nord på eiendommen, og på et av disse stedene kan familien ha bodd.

Ungdom og læretid

Den neste opplysningen som er å finne om Knud Olsen, er at han ble konfirmert i Furnes kirke i 1839. Så vet vi ingenting mer om ham før han dukker opp i Christiania nitten år gammel i 1844. Da var han ferdig utdannet snekkersvenn, og utdannelsen skal han ha fått i Furnes. Hos hvilken snekker han har hatt læretida si, er ukjent, men ifølge bygdeboka var det mange som drev med ulike typer snekkerarbeid i bygda på denne tida. Det er imidlertid ikke godt å si noe om hvem av disse som var virkelig gode snekkere, og Knud Olsen hadde tydeligvis fått god opplæring. Kanskje har han lært noe av faren?

I Christiania tjente han i det borgerlige infanteri – som frivillig – i tre år. Hva han ellers bedrev fram til han reiste til Danmark i 1850, vites ikke, men han kan ha blitt tatt inn som lærling hos den kjente orgelbyggeren Peter Adolph Albrechtsen fra Holstein, som virket på det sørlige Østlandet på denne tida, men han kan også ha gått i lære hos andre orgelbyggere. «Drevet af sine interesser for kunst og musik besluttede han at blive orgelbygger, et erhverv der var traditioner for på hans barndomsegn», skriver Ole Olesen i boka om firmaet I. Starup & Søn (se mer om dette firmaet senere i artikkelen).

I Danmark kom han i lære hos orgelbyggeren Jens Gregersen i København, og han kan også ha vært innom det ledende firmaet i Danmark, Marcussen & Reuter i Aabenraa – hvor både Albrechtsen og Gregersen hadde gått i lære. Men allerede i 185152 var han i Tyskland for å videreutvikle seg i faget. Skikken var at det bare var læresvenner som nærmet seg ferdigutdannede, som fikk vandre mellom ulike bedrifter for å lære ulike måter å utøve faget på, derfor må han ha hatt en viss utdannelse som orgelbygger fra Norge. Dessuten bærer mange av detaljene i Olsens senere arbeider et annet preg enn «Marcussen-tradisjonen», ifølge Olesen.

Bedriftseier

Den 1. juli 1858, knapt 33 år gammel, startet Knud Olsen opp sitt orgelbyggeri i København. Kårene for den nye bedriften var beskjedne – han startet opp i sin egen dagligstue, der taket ble hevet. I begynnelsen drev han sannsynligvis alene og gjorde både konstruksjons-, snekker-, metall- og smedarbeidet selv, samt at orgelpipene også skulle formes til riktig klang og stemmes til riktig tone. Og 28. september samme år stod følgende i Den Berlingske Avis:

Et nyt orgel. Ballerup Menighed har nu faaet et længe næret Ønske opfyldt, idet det er lykkedes ved frivillige Bidrag blant Menighedens Medlemmer og ved Hjælp af en af Domainevæsenet tilstaaet Understøttelse af 100 Rd. at erholde et nyt Orgel til Kirken anskaffet. I Søndags fandt den høitidelige Indvielse Sted, og Orgelet, som efter Sagkyndiges Dom geraader den unge Orgelbygger Olsen af Kjøbenhavn, hvis første Arbeid dette er, til meget Ære, blev derpaa for første Gang taget i Brug og overgivet til Menigheden.

Den unge Knud Olsen var utvilsomt allsidig, og det kan tyde på at allsidigheten lå i slekta. Den yngste broren, Andreas, blir beskrevet slik i bygdeboka: Han «var på Lofotfiske da han var ung […], var ualminnelig praktisk og allsidig, dreidde piper til veveriet i Gåskvern, noe en tidligere hadde måttet føre inn fra Tyskland, laget kvern- og treskemaskinhjul, mjæler og sløer, var svær til å fange rev, ble mye brukt som såkar når en skulle så att, for han la på så mye at en kunne være sikker på at det kom att, var noe av en doktor og en dyrlæge og ble mye brukt som lekpredikant.» Hvis Knud hadde noen av de samme egenskapene, var det kanskje ikke rart at han lyktes.

Bare to år etter at han hadde levert sitt første orgel, fikk Knud Olsen bestilling på et virkelig monumentalt instrument, et orgel til Garnisons Kirke i København – et stort 34-stemmers orgel – en virkelig stor anerkjennelse for et relativt nystartet firma. Dette førte til at han måtte ansette folk og flytte verkstedet ut av dagligstua. Man kan vel regne med at kona hans, Emma Regine Hertzmer som han hadde giftet seg med i 1856, var godt fornøyd med det.

Videre utover på 1860-tallet fortsetter framgangen for firmaet, og i tillegg til å bygge orgler for det danske markedet, leverte de også mange orgler i det sørlige Sverige. På 1880-tallet flytter firmaet på nytt, sannsynligvis på grunn av for lite plass, og selv om det var dårligere tider på 1880- og 1890-tallet, gikk firmaet godt. I 1894 leverte firmaet blant annet et orgel til Marmorkirken i København. Dette orgelet er det største av de orglene han bygde som fortsatt eksisterer – selv om det pr. i dag ikke er spillbart.

Firmaet etter Knud Olsens død

Mot slutten av livet slet Knud Olsen med en alvorlig astma, sannsynligvis på grunn av at han hadde arbeidet så mye i vinterkalde kirker. De siste årene var det derfor svigersønnen Carl Immanuel Starup som ledet firmaet, og han tok også over firmaet etter Knud Olsens død i 1898. Da skiftet navnet til «Immanuel Starup», og i 1923 til «I. Starup & Søn».

Det som kanskje er litt bemerkelsesverdig, er at i hele sin karriere leverte ikke Knud Olsen ett eneste orgel til Norge. Firmaet leverte imidlertid orgler til Norge senere, det første til Greipstad kirke i 1954, deretter Kaupanger kirke i 1967 og Målselv kirke i 1978. I perioden 1979 til 1983 ble over halvparten av orglene firmaet produserte, levert til Norge, men ingen til Hedmarken. Men ringen var da på en måte sluttet. Dessverre gikk firmaet konkurs i 1986.

Vi vet ingenting om hvor mye kontakt Knud Olsen hadde med familien hjemme på Hedmarken etter at han reiste, eller om han i det hele tatt var hjemme i Norge etter at han reiste til Danmark i 1850. Etter den klassereisa han hadde gjort, var det kanskje ikke så mye å reise hjem til heller – vegen var nok fryktelig lang, ikke bare fysisk fra København til Furnes, men også sosialt fra villaen i København til husmannsstua på Mauset eller i Prestsætra.

Oppsummering

Historia om Knud Olsen viser at det til tross for et veldig sosialt lagdelt samfunn faktisk var muligheter for barn av småkårsfolk å komme seg fram i verden – selv om man kanskje måtte reise langt vekk fra fødestedet. Historia om Knud Olsen er også ganske sjelden; det var nok ikke så ofte at en sønn av en innerst kom seg så godt fram i verden, men han må ha vært dyktig, ikke bare som håndverker, men også som bedriftsleder – ikke minst økonomisk. I 1866 hadde Knud Olsen kjøpt seg sin egen bolig, og han var da god for førti tusen riksdaler. I 1886 – da han søkte om dansk statsborgerskap – var han i tillegg eier av et landsted, og i 1888 fikk han bygget ny bolig. Ved sin død i 1898 var han velsituert og eier av et veldrevet firma.

Det er laget detaljerte oversikter over de tekniske spesifikasjonene til flere av de orglene Knud Olsen bygde, men det vil føre for langt å ta med noe av det her – og dessuten ligger det også utenfor artikkelforfatterens kunnskaper å gi noe generelt sammendrag av noe av dette. Jeg henviser i stedet interesserte til Ole Olesens bok. Men jeg kan gjengi hvordan Olesen beskriver klangen i Knud Olsens orgler:

Knud Olsen holdt seg i det store og hele til den almindelige danske tradition (…). I klanglig henseende undgik han lige som sine samtidige kolleger det ekstreme og outrerede. Klangbilledet var nobelt, afrundet og klassisk, og den der har prøvet at koncertere på et Knud Olsen-orgel vil vide at det er mulig at spille musikk fra forskellige tidsaldre uden at stilforskellen mellem instrument og musikk begynder at slå gnister. (…) De fleste bevarede Knud Olsen-orgler er ganske små, men derfor ikke nødvendigvis mindre verdifulde eller bevaringsværdige.

Kilder

  • Bleken-Nilssen, Toralv. 1941. Furnes Bygdebok I, Furnes historielag.
  • Bleken-Nilssen, Toralv. 1956. Furnes Bygdebok II, Furnes historielag.
  • Folketellinga for 1801.
  • Kirkebøker for Furnes anneks i Vangs sogn.
  • Kolnes, Stein Johannes. 1987. Norsk orgelkultur, Oslo: Det Norske Samlaget.
  • Lumholdt, Kristian. 2009. «Svaneorgelet i Marmorkirken», i Orgelet – medlemsblad for Det Danske Orgelselskab, nr 2/2009.
  • Olesen, Ole. 1983. I. Starup & Søn 1858–1983, Hillerød: Syrinx.